Jeg vet jeg ikke er den eneste, men jeg føler meg ganske alene om å glede meg til å bli mamma?! Spør jeg venninner om de gleder seg til å få barn, er svaret ofte "Nei, ikke faen! Skal ikke ha unge/skal ikke ha unge før æ e minst 30".

Noe dere kanskje ikke visste om meg, er at jeg er utrolig glad i unger. Å få unge er selvsagt krevende og tungt til tider, spesielt i ung alder, men jeg gleder meg enormt mye til den dagen hvor en graviditetstest viser positiv. Kunne faktisk tenkt meg og blitt mamma NÅ, men av hensiktsmessige årsaker og mange mangler i livet velger jeg selvsagt å vente. Første man trenger er kanskje noen å få unge med, og som dere vet er jeg en mannehater og forever alone. I tillegg er det så mye jeg har lyst til å oppleve først, opplevelser man ikke kan oppleve med en unge hengende på slep, haha. Men hadde jeg ved et "uhell" blitt gravid nå, tror jeg ikke at jeg ville vært i stand til å ta abort, tror jeg! Jeg er ikke imot abort, men det avhenger selfølgelig veldig av hvordan situasjon man er i, spør du meg.

Jeg tror mye av grunnen til at jeg ser så frem til å bli mamma, er at jeg har mistet min egen. Det har påvirket meg veldig til å ville føre generasjonen videre og være en mamma selv. Synes det er veldig fint å tenke på, jeg vet jeg ville blitt en god mor, hehe ♥ Men som sagt, etter planen blir det nok (dessverre) noen år til det skjer!






Synes gamle barnebilder passet inn i dette innlegget. Kan poste flere om noen synes det er morsomt å se?

- Flere som gleder seg til å bli mamma?