• 27.09.2014 - 16:41
  • Jeg skal til Haiti!

    I morgen reiser jeg til Haiti sammen med 14 andre studenter fra sosiologiklassen. "Øya" jeg er på er delt i to - den ene siden består av Den Dominikanske Republikk, mens andre halvdel er Haiti. Som kjent var det et ekstremt kraftig jordskjelv på Haiti for snart 4 år siden. Jordskjelvet førte til enorme ødeleggelser og ekstremt mange mennesker omkom. Haiti er et MEGET fattig land, de hadde ikke et stort kriseberedskap, slik som vi for eksempel har i Norge. I følge Wikipedia var det over 316 000 mennesker som mistet livet, ytterligere 250 000 ble skadet og 1,5 millioner mennesker mistet hjemmet sitt. Forårsaket jordskjelvet. Ingen av oss kan en gang klare og forestille oss det. Fra søndag til onsdag skal jeg og de andre studentene få lov til å besøke mange av menneskene som har opplevd denne ufattelige, traumatiske hendelsen. Vi skal få se og oppleve det med egne øyne. Jeg er helt sikker på at det vil gjøre et stort inntrykk på meg følelsesmessig. Jeg tror enhver nordmann har gått av å komme seg ut av de trygge rammene vi har i Norge, og oppleve hva ordentlig elendighet faktisk er. Vi ser det på TV, JA - men hvor fort er ikke det glemt, så snart det begynner et nytt program på TV'en? Vi har fått beskjed om at vi ikke må gråte foran Haitianerne, det må vi heller gjøre når vi er alene. Det kan bli vanskelig. 






    Bilder hentet fra Google

    Vi skal blant annet besøke Streethearts som er et barnehjem hvor det bor 50 gutter fra alderen 3-18 år. Disse guttene var foreldreløse gatebarn tidligere. De har naturligvis ikke mye penger, så vi fikk et ønske fra dem om å ta med litt diverse hygieneartikler til barna. Så vi har vært og handlet inn tannbørster, tannkrem, såpe, deodoranter, barberhøvler til de eldste barna, flip-flops, capser og litt leker. Resten av pengene som ble til overs skal vi gi til dem så de kan bruke det på mat. 



    Jeg føler meg heldig som får denne muligheten! Og ikke minst for at jeg kan dele det med så mange på bloggen. Kameraet blir med til Haiti, men Macbooken lar jeg ligge hjemme. Det er ikke stort med internett å få tak i der uansett, men uansett så ønsker jeg å være ordentlig tilstede når jeg er der. Så alt om turen skriver jeg om når jeg kommer hjem igjen på onsdag, men tenkte å skrive et par forhåndsskrevne innlegg som blir postet underveis, hvis jeg rekker. Noen spesielle ønsker? 

    Dette blir uten tvil spennende, trist og følelsesladet. Har jeg noen lesere som har vært i Haiti? Da må dere fortelle meg!

    17 comments

    Regine - 27.09.2014 16:48
    lykke til fine tuva
    Tuva Willassen - 27.09.2014 16:48
    Regine: Tusen takk! :)
    Sigrid - 27.09.2014 16:54
    Åhh regner med turen kommer til å gjøre store inntrykk på dere alle !

    God tur :)
    Tine Irèn - 27.09.2014 16:54
    en vennine av meg jobber med haiti prosjekter og diverse som har med haiti å gjøre. det var intressant å høre litt om hvordan det var der osv. En gang når jeg ryddet i klessakapet fant jeg noe klær jeg ikke brukte som jeg ga bort til barn på Haiti, noe jeg synes mange burde gjøre siden de på haiti har så ufattelig lite.
    Tuva Willassen - 27.09.2014 16:55
    Sigrid: DET tror jeg også. Veldig blandede følelser om turen :) Tusen takk!
    Tuva Willassen - 27.09.2014 16:56
    Tine Irèn: Så flott!! Jeg skal gå gjennom klærne jeg har med meg å se om det er noe jeg kan ta med å gi bort :)
    Hege - Foto og hverdagen med ME - 27.09.2014 17:09
    Det komme nok til å gjøre sterkt inntrykk på dere alle. Masse lykke til <3
    Malin - 27.09.2014 17:47
    Høres spennende ut, lykke til. Håper vi får høre om hvordan det var :)
    natlie - 27.09.2014 18:32
    hvorfor kan dere ikke gråte forran dem?
    Solveig Vaeng - 27.09.2014 19:42
    Hei Tuva! Jeg bare lurer på hvorfor dere ikke kan gråte foran dem? Er utrolig bra at du gjør det her, det blir mest sansynlig et minne for livet! Lykke til flotte du!☺️
    Cecilia Catharina - 27.09.2014 22:40
    Så utrolig spennende! Jeg gleder meg masse å høre om hvordan du hadde det der :) Jeg var på Dominikanske Republikk for en del år tilbake, og husker at det også der er mye fattigdom. Vi kom også i kontakt med noen Haitere, som fortalte litt om hvordan de hadde det. Veldig sterkt å høre. Masse lykke til :)
    Katrine - Moteblogger og webdesigner - 27.09.2014 23:36
    Så utrolig spennende da! Må være en utrolig opplevelse å få se det med sine egne øyne. Syns det er så godt gjort av dere å handle inn masse hygieneartikler og gi penger til dem! En vakker dag vil jeg selv besøke et fattigland og få se hvordan det er og ikke minst kjøpe inn masse å gi det til dem :-) Gleder meg til å høre hvordan opplevelsen var!
    Nikita <3 - 28.09.2014 00:41
    God tur :)
    silje - 28.09.2014 12:54
    åh, nå kjente jeg at jeg måtte gråte litt. masse lykke til! blir nok veldig vanskelig å unngå å gråte når du er der. du er flink! stå på!
    Martine - 28.09.2014 17:29
    Heldige deg, har selv veldig lyst til å dra dit. Har et fadderbarn der, jeg ville elsket å fått besøkt!
    Rocket - 01.10.2014 23:10
    Høres ut som en spennende tur. :)
    Rebekka - 09.10.2014 02:02
    Det er mørkt. Helt bekmørkt. I mørket jeg befinner meg i finnes ikke håp, livsglede, latter, postive tanker. Kun negative tanker. Jeg kommer ikke ut av mørket. Jeg prøver, hver dag, så uendelige mange ganger prøver jeg. Men alt jeg sitter igjen med er de negative tankene.

    Det er vanskelig å skal være åpen om det. Man blir ikke trodd.

    Depresjon og angst. Mange har vanskelig for å forstå. Det er enklere å forstå om noen har en brukket fot. Da ser man skaden. Man forstår smerten.

    Selv det å smile for å vise andre at du er "normal" går ikke. Jeg prøver. Men klarer det ikke. Det er så lite man føler man klarer. Man føler seg ikke verdt en dritt. Hvordan kan noen være glad i MEG? Jeg gjør ingen forskjell i verden. Jeg betyr ingenting. Ingen bryr seg om jeg forsvinner. Det er konstante tanker. Alltid er de der. Med tiden har de hamret seg fast i hodet mitt. Det GÅR ikke å tenke positivt.

    Dag inn og dag ut sitter jeg alene. Kvier meg for så enkle hverdagslige aktiviteter som å dra på butikken, lufte hundene, ta bussen. Føler alles blikk, hva tenker de om meg? Jo, de tenker jeg ser dum ut, stygg, annerledes, rar. De tenker jeg går rart. De tenker at den lille bevegelsen jeg gjorde fikk meg til å se rar ut. Ingen liker meg. De ser på meg. Studerer meg. Jeg liker det ikke. Det får hjertet til å banke ubehagelig fort. Jeg blir kvalm, svimmel, hetetokter. Hyperventilerer.

    Jeg hater at alt er skummelt.

    Jeg hater mørket jeg sitter fast i, som jeg ikke kommer meg ut av.

    Jeg savner å finne glede i ting. De tingene som en gang betydde verden for meg er jeg nå likegyldig til. Jeg er tom. Tom for følelser.

    Jeg savner å føle NOE.

    Jeg eksisterer, men lever ikke.

    Men mest av alt savner jeg meg selv. For man mister seg selv totalt, har ikke lenger en identitet.

    Man mister alt av håp. Ingenting godt kan skje. Jeg fortener ikke noe godt. For jeg er ingen.

    Skriv en kommentar

    Facebook / tuvaw.blogg.no

    Instagram @tuvaw

    hits