• 19.09.2016 - 21:21
  • DERFOR FLYTTET JEG TIL OSLO



    Nå bør jeg egentlig spise før jeg skriver til dere. Blodsukkeret er så lavt, i tillegg har det vært en dag med mange rare følelser. Jeg har fått bekreftet det jeg trengte å få bekreftet for å komme meg videre i livet. Sånn på ordentlig. Det har vært mye spekulasjoner, spørsmål og antagelser rundt hvorfor jeg flyttet til Oslo, og om jeg er singel. Som dere vet har jeg vært i et forhold i snart 4 år, og denne personen har betydd alt for meg. Jeg trodde faktisk at han var den rette, jeg ga han hjertet mitt og tenkte at jeg en dag skulle få barn med han. Har du noen gang følt deg avhengig av et annet menneske? Så avhengig at du tror at du ikke klarer å leve uten han/henne? Så avhengig at humøret ditt avhenger av en annen person? Har du elsket noen så høyt at du ikke kan forestille deg at det går an og elske noen andre på samme måte?

    Jeg har vært, og er fortsatt, i en sårbar situasjon. Kald og tøff på utsiden, men på innsiden fryktelig sårbar. Jeg gikk med tårer i øynene som en idiot gjennom Bogstadvegen i stad. Øynene mine glinset mot bakken mens jeg prøvde å tørke tårene ubemerket, og håpet på at ingen forbipasserende skulle legge merke til meg. Jeg sliter med å skrive om det fordi det enda er sårt, og jeg opplever hele tiden ups and downs. Det er vanskelig, men det går bedre! Som dere skjønner så kan jeg bekrefte at jeg er singel, og det er også derfor jeg flyttet til Oslo. 

    SÅNN! Det var deilig å få ut. Nå kan jeg komme meg videre på ordentlig. Oslo har tatt meg bra i mot, men føler meg samtidig litt lost og ensom her i verden. Prøver å finne meg selv igjen og en ny lykke i hverdagen, hva enn det betyr.. ♥

    40 comments

    Birthe - 19.09.2016 21:27
    ❤️❤️❤️❤️
    Katrine - 19.09.2016 21:30
    ❤️❤️❤️

    Det gjør vondt nå, men det blir bedre, det bare tar litt tid!
    - 19.09.2016 21:31
    Åååh, Tuva, dette gjorde vondt å lese! Men jeg kjenner meg så igjen.. Jeg ble selv singel etter et nesten 3 års langt forhold ganske nylig. Det føles ut som om man ikke vet hvem man er lenger, og hvilken retning man skal starte i for å finne tilbake til seg selv. Jeg flyttet nylig til Oslo selv uten å kjenne så mange, og vet akuratt hvor ensomt det føles. Du er ikke alene om å gå med tårevåte øyne i Oslo`s gater...

    God, varm klem fra en som har lest bloggen din i over fire år <3
    Sara Josefine - 19.09.2016 21:37
    <3
    SiljesWorld - 19.09.2016 21:37
    Huff så trist å lese.. :( Vet virkelig hva du mener når det kommer til den følelsen.. Den er både god og helt forferdelig!

    Håper det går bedre med deg etter hvert! <3
    Elisabeth - 19.09.2016 21:37
    Det er kjipt en periode, men så går det bedre :) Oslo er en super by og du vil sikkert trives her :))
    Emma - 19.09.2016 22:28
    Masse lykke til, Tuva ❤️ Er sikker på at alt vil ordne seg for deg etter hvert!
    Veronica - 19.09.2016 22:37
    ❤️❤️❤️❤️
    M - 19.09.2016 22:45
    ❤️❤️ klem ❤️❤️
    - 19.09.2016 23:45
    ❤️❤️❤️
    - 20.09.2016 00:20
    Jeg LOVER deg at det blir bedre! Da typen min var utro og vi slo opp, følte jeg at verden raste sammen, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. For hva skulle jeg nå bry meg om, når jeg må få personen jeg var avhengig av ut av verden? Altså det var helt jævlig, men jeg lover deg, deg går bedre. Nå er vi på det stadiet at jeg ikke reagerer om jeg ser han hooke noen, og har selv endt opp med å få følelser for en annen gutt (noe jeg så for meg ikke var mulig). Så ja, etter en stund kommer man til det punktet at man kan gå en hel dag uten å ense den personen en tanke. Og om man tenker på den personen, får man ikke lenger den "sorgen", men føler seg bare helt nøytral.

    Anbefaler deg å lese boken "hekta på et håp om kjærlighet". Om du googler det ser du at annijor har skrevet et innlegg om den.

    Masse lykke til i ny by. Håper det går bedre snart ❤️
    - 20.09.2016 02:32
    Åhh så kjedelig å høre, det her e sikkert det siste du vil høre å du trur det sikkert ikke nu, men alt blir bedre med tid! Kom nettop sjøl ut av et forhold som varte i 3 år, trudde aldri æ sku komme mæ over det, men nu 6mnd seinere e æ det! Æ låve dæ, gi det tid!
    Henriette Celin - 20.09.2016 08:11
    Uff, kan virkelig skjønne at det er tungt og vanskelig, og at det var derfor du flyttet <3
    - 20.09.2016 10:28
    Huff :( er på en måte igjennom kjærlighetssorg selv nå... det gjør så vondt psykisk at det hjelper å få vondt fysisk... :/ jeg trener veldig hardt, og er helt utslitt og sår når jeg er ferdig med en økt.
    - 20.09.2016 11:12
    ❤️❤️❤️ Det gjør så fryktelig vondt. Masse lykke til, du er en tøff jente som kommer til å klare deg veldig bra!
    Synne - 20.09.2016 11:53
    Vært i samme situasjon selv. Du er så nydelig og virker som en så fin person, at den personen som vil få deg er utrolig heldig!
    - 20.09.2016 12:14
    <3
    Tb - 20.09.2016 12:35
    Hei. Jeg pleier aldri å kommentere, men nå må jeg. Dette følte jeg. Jeg ble selv singel i sommer, etter 3 år. Dagene er tunge, og jeg går også stadig rundt i Oslo med tårer i øynene. Senest i går, på vei til skolen, klokken 8 på morgenen. Jeg visste ikke at det gikk an å være så trist, så kort tid etter man har våknet. Give me a break. Skal kjærlighetssorgen rive i meg fra minuttet jeg åpner øynene?

    Men vi kommer til å klare oss, vi må jo bare det <3
    Synne - 20.09.2016 15:30
    Jeg fikk klump i halsen av å lese dette, for kjenner meg igjen så utrolig godt. Selv to år etter bruddet føler jeg ingen kan måle seg opp mot han, og det er fremdeles en følelse av savn der. Hverdagene går bra, man lærer seg å leve med det. La oss ikke gi opp :)
    - 20.09.2016 15:49
    Hei! Så trist å lese! Oslo kan være en fin start for deg det er jeg sikker på! <3

    Selv er jeg nyinnflyttet til Oslo, men klarer ikke å finne meg til rette. Hadde selv en lignende episode i Bogstadveien, hvor tårene trillet og jeg bare måtte skynde meg hjem (bor ikke langt unna). Selv handler det ikke om kjærlighetssorg, men mer det faktum at jeg er sinnsykt ensom og har suttet hjemme alene hver dag i nesten 2 måneder uten å ha noen å gjøre ting med.

    Men det jeg tenkte jeg skulle si at ting kan være vanskelig nå, men må være åpen for at det kan bedre seg og rett rundt hjørnet kan det være noe mye bedre.

    Stor klem til deg! Håper det ordner seg <3
    Hege Kristin - 20.09.2016 17:27
    <3
    ingagilberg.blogg.no - 20.09.2016 19:10
    <3 Tuva, dette kommer til å gå så bra! Jeg har troa på deg :-) Er nok godt å komme bort litt og det var nok sikkert smart å flytte litt på seg. Lykke til videre <3
    Maja - 20.09.2016 19:46
    Tøft av deg å dele, Tuva. Kjenner deg ikke, men har møtt deg en gang eller to i Tromsø, og fulgt med på bloggen din en god stund. Synes du virker som en fornuftig og sterk jente - dette kommer du deg gjennom! Klem fra meg <3
    Marthe - 20.09.2016 19:54
    Kjærlighetssorg er det tøffeste i verden der og da, det gjør så innmari vondt, og man klarer ikke se hvordan i all verden man skal komme seg videre etter en så stor kjærlighet. Men vet du hva?

    Det gjør man. Du er enda så ung og har hele livet foran deg, den sorgen du kjenner på nå vil du nok kjenne på igjen, men når den eventuelle dagen kommer så blir du å le av hvor håpløst ting føltes den gang da, for det blir så innmari lettere. Man vet det vil gå bra. Og Tuva, jeg har lest bloggen din i ny og ned over tid, og hallo?! Med den livserfaringen og de opplevelsene på godt og vondt som du har gått i gjennom i så ung alder, aldri tvil på at det ikke er noe du ikke takler, for ei jente som deg står det respekt av.

    Det blir bra igjen, det tar bare litt tid og underveis finner du heldigvis ut hvordan du takler ting best, en egenskap jeg tror du allerede har måtte tatt frem til tider. Uten nedturene betyr ikke oppturene noe. Stor klem!
    - 20.09.2016 20:24
    ❤️❤️❤️❤️
    mygaylife - 20.09.2016 21:53
    Lykke til <3

    jeg har spørsmålsrunde nå, så om du tar en titt og slenger inn en spørsmål blir jeg glad :)
    Ingrid - 20.09.2016 23:04
    Jeg beundrer deg for den du er, du er så sterk! Jeg heier sånn på deg, av alle bloggere jeg har lest om så føler jeg virkelig med deg og liker deg utrolig godt. Håper tiden fremover blir bra, ikke gi opp! <3
    - 21.09.2016 01:51
    Er ny i Oslo selv, ser nå at det ikke bare er jeg som er ensom. Skulle nesten vært en gruppe eller utveksling av Facebook, nummer eller lignende for nye mennesker i Oslo som sliter med å å møte og bli kjent med andre.

    Vær med venner, lev livet.. Er alltid vanskelig med breakup, du klarer dette Tuva, lykketil videre!
    HEi - 21.09.2016 07:33
    Åå! Jeg er i akkurat samme situasjon som deg, og slike downs har jeg kjent på alt for mange ganger. Det kommer nok til å gå bra med deg, pene Tuva!!!
    Camilla Acklam - 21.09.2016 19:09
    <3
    Karoline - 21.09.2016 20:39
    Gikk fra typen for to år siden, vi va i lag i 6 år. Aldri hatt det bedre! Tenkte fra dag én "æ leve én gang! Koffer skal æ sitte her og synes synd på mæ sjøl?" Dra ut, finn på ting, og få en helt ny start. Helt fantastisk! Møt de du vil møte, kyss dem du vil kysse og LEV LIVET!
    Tuva Willassen - 21.09.2016 21:31
    Karoline: <3 Så sykt sant!!!
    Karoline - 21.09.2016 21:46
    Ja, det finnes ikke bare én fyr i verden, det e MANGE (thank God, haha) :-) Du har mange gode venninne som støtte dæ og vil dæ godt så det her kommer til å gå PERFEKT.
    Elle - 21.09.2016 22:04
    Oh, Tuva. Jeg kjenner meg så fryktelig godt igjen i det du skriver. Det ble slutt for noen måneder siden, men jeg var _avhengig_ av den personen. Jeg hadde gjort alt for han, prioriterte han høyest, og min lykke var helt og holdent avhengig av han. Han var på mange måter min "drug" og følesen jeg fikk da jeg var med han, og snakket med han, var min rus. Derfor var et nervevrak når jeg ikke fikk sett han. Noen ganger så ble han litt fraværende, og svarte ikke før det hadde gått alt fra mange timer til noen dager. Dette ødela meg helt, da jeg ikke fikk min "rus". En gang ble jeg så fortvilet over att jeg _trodde_ at jeg hadde mistet han, at jeg prøvde å begå selvmord. Så ekstremt avhengig var jeg av han. Jeg overlevde (så klart). Men så kom han alltid tilbake (etter å ha vært fraværende en liten stund), og alt var bra. Han hadde sine egne demoner å kjempe med, så jeg kunne ha forståelse til at han trakk seg unna noen ganger. Men etterhvert ble han utrolig mye mer tilbaketrukket og fraværende. Dette var sakte, men sikkert, slutten på vårt forhold.

    Et slikt forhold er ikke sunt. Man skal ikke måtte være avhengig av en annen person for å føle seg bra. Man skal ha kontroll over egen lykke.

    Jeg synes det fortsatt er vanvittig vondt, og har også utviklet en depresjon av det hele, men nå i etterkant ser jeg at det er til det beste - at det ble slutt.

    Vi er relativt unge mennesker, så sjansen for at forholdet skulle vare livet ut, var uansett veldig liten. Det finnes de få som er heldige, som slipper å kysse mange frosker før de finner prinsen - men det er dessverre ikke realiteten for de fleste.

    Jeg tror at det som gjør det mest vondt, er at han slettes ikke var en dårlig person. Det hadde vært mye lettere å se tilbake på det og komme over det, dersom jeg visste at han ikke var noe bra person. Men det er ikke tilfellet. Han var en fantastisk person. En person jeg fikk en kjemi med like no other, og en jeg kunne være 100% meg selv med. Han var min levende definisjon på drømmemann, alle kriterier utfylt. Men etterhvert kunne han ikke gi 100%, noe vi begge to skjønte.

    Det er en forferdelig følelse, det å ikke føle at man er bra nok lenger. Å innse at alle planene vi hadde planlagt å gjøre, bucketlisten vi hadde laget, alle bildene og videone på mobilen - alt er nå borte. Og minnene plager en sånn. Overalt man går så tenker man på han fordi det var den gangen da vi gjorde sånn, og der borte var den gangen vi dro på det stedet, etc. Det er så vondt å vite at personen som betydde alt for deg, kanskje ikke skal være i livet ditt lenger. Det tar tid å fordøye - veldig lang tid. Men livet går videre. Det er klisjé å si, men det finnes så mange andre fisker i havet. Akkurat nå så mener man ikke det, da alt enda er "ferskt" (no pun intended) og man mente at han var den ene for deg. Men slik er det nødvendigvis ikke. Om noen år, når du kanskje har funnet deg en annen (eller har det helt supert alene) så vil du se tilbake på dette og smile, le og kanskje felle noen tårer - men det er greit. Det var jo en stor del av livet ditt. Det er også viktig å huske på at selv om ikke alle forhold vil vare, så blir det fortsatt en fin del av livet ditt som sannsynligvis vil bringe masse lykke - selv om det ikke er varer for alltid. Men så lenge man har det bra _nå_ i forholdet, så skal man fokusere på det.

    Er veldig lett å gi andre råd, føler jeg. Men veldig vanskelig å følge dem selv.

    Håper i hvertfall at ting vil gå bedre med deg:) Det er klisjé å si, men ting _blir_ bedre, selv om det kanskje ikke er så lett å se noen ganger.

    Må bare beklage for dette innlegget som sikkert ble hella rotete og dårlig strukturert, men jeg skrev bokstavelig talt det som falt meg inn med en gang. Og tanker... vel ja, de er rotete og kjører litt sitt eget løp.
    Aurora - 21.09.2016 22:53
    Hei Tuva! Jeg vet så altfor godt hvordan du har det nå. Det ene øyeblikket er du strong and independent woman og i det neste kan kun en lukt eller en lyd spise deg opp innvendig og du vil bare rett hjem og gråte til du dør. MEN det blir så mye mye bedre etterhvert!! Se på det slik: det kan ikke bli værre enn det det er nå og du overlever jo dette😊 Hvis du trenger en venn eller noen å snakke med så har du mailen min over her:) om du så bare ikke vil være alene så er det ikke noe problem! Vi jenter må stille opp for hverandre😊 Ikke gøy å føle seg alene i en by som Oslo!
    HII - 22.09.2016 00:32
    Ja, ja, ja og ja (til alle de fire spørsmålene). Jeg flytta også nylig fra Trondheim på grunn av brudd. Ikke fordi jeg måtte, men det føltes mer riktig enn feil, og da ble det bare slik.

    Sender deg en stor klem! Modig å skrive om det <3 Jeg slo ned folk (in my mind) når de spurte og gravde for mye, hah.
    R - 22.09.2016 16:53
    <3 <3 <3 <3 lykke til Tuva, du er kjempe flink! forbilde<3<3
    - 22.09.2016 17:05
    Var han utro?
    Marthe - 23.09.2016 00:35
    Hei Tuva. Jeg føler veldig med deg og vet hvordan det er.. I starten av august i år ble det slutt mellom meg og kjæresten min, som jeg hadde vært sammen med i over 3 år.. Det er veldig sårt når du ser for deg hele livet med han, som du selv sier. Det er tøft av deg å flytte til Oslo, det må jeg si! Jeg bor selv i Oslo og det er deilig å ta en storby å komme til der det er folk over alt og alltid noe som skjer (selvom senga frister absolutt mest,hehe) Bare tenk på deg selv og fokuser fremover selvom det er vanskelig, tenk tilbake på forholdet ditt som noe kjempe bra og at du ikke har kastet bort tiden din. Det hjalp og hjelper i alle fall meg veldig. Jeg blir gjerne med deg å snakker om teite og fine gutter over en kaffe en dag :D

    Mange klemmer fra Marthe.
    - 12.10.2016 19:30
    Husk alltid:

    du er vakker<3

    du er morsom<3

    du er sporty<3

    du ER god nok<3

    Det er så vondt å miste håpet om en fremtidsdrøm sammen, selv om det er godt å få et endelig svar. Jeg gikk nettopp gjennom det samme og tenkte som så at en bytur med flørting og øl var det jeg trengte... og joda, det var gøy helt til jeg tok nattbussen hjem alene og måtte kjempe mot tårene hele veien. Med en gang bussdørene lukket seg bak meg og jeg gikk det siste stykket hjem fosset tårene og jeg hulket - som jeg aldri har gjort før.

    Håper det hjelper litt å vite at det er mange som føler på akkurat det samme som deg, men at det vil gå fint med oss igjen... når vi virkelig er klare for det <3

    Skriv en kommentar

    Facebook / tuvaw.blogg.no

    Instagram @tuvaw

    hits