Hvor kul er jeg hvis jeg tar dette som profilbildet på Facebook? Haha, fyyyyy
Jeg vil fortelle dere noe. I dag hadde jeg en psykologtime!
Min første psykologtime siden ungdomsskolen, da barnevernet “sendte” meg på psykologtimer på BUP for å snakke med en teit dame. Den gang hadde jeg ikke lyst til å ta i mot “hjelp”, jeg var ikke åpen for det så det ble ikke mange gangene jeg gikk dit. Jeg husker egentlig veldig lite av det. Eneste positive jeg så med disse såkalte psykologtimene, var at jeg fikk gyldig fravær fra skolen. Yeii! Så moden og klar var jeg, for jeg trengte vel faen ikke noe “hjelp”.
I dag derimot, som et litt mer voksent og litt mer reflektert menneske, har jeg innsett et par ting. Å gå til psykolog betyr ikke at man er “hjerneskadet”, annerledes, teit, problembarn, psykisk ustabil og så videre. Det betyr bare at du trenger litt hjelp til å sortere tankene dine. Det er ikke flaut å si at man velger å ta i mot hjelp! Jævlig kult faktisk, er det! Fordi det krever så utrolig mye av deg. Det krever masse refleksjon, mot og styrke å ta det steget. Å la et annet menneske komme innpå de innerste følelsene dine og “tråkke” på privatlivet ditt, er som å rive av skorpen på et gammelt sår, igjen og igjen og igjen. Vondt gjør det, men det såret vil aldri gro pent uansett før du har fått renset bort bakteriene.
Min første psykologtime var faktisk ganske hyggelig. Litt slitsom også så klart, men kjenner meg ganske “klar” for dette nå. Jeg skal ikke tilbake til hun (fordi dette var kun en enkelt time i forbindelse med “noe”, haha), men likevel ble jeg motivert for å finne en god psykolog som kan hjelpe meg å sortere hodet litt.
Helt enig i at det på ingen måte er en svakhet å innse at det kunne vært lurt med litt hjelp! Helt ærlig tror jeg det er noe de aller fleste av oss kunne hatt godt av, og særlig de av oss med “litt ekstra” i bagasjen. Det burde ikke være flaut å ha hatt en vanskelig fortid – dette er noe veldig få av oss kan noe som helst for! 🙂
Vet du hva Tuva? Nå ble jeg skikkelig glad å måtte rope “Yeees!” høyt for meg selv. Jeg er så glad for at du tar i mot hjelp! Det høres veldig rart ut at jeg bryr meg så mye om dette.. men du har skrevet litt småting om at du har vurdert det, og jeg har håpet hele tiden at du skulle ta det steget om å begynne hos psykolog. Jeg går selv til psykolog og har gjort det i nesten to år. Det er kjempe slitsomt og drit tøft, men det er nødvendig og hadde vært enda verre å gå alene med alt på sikt.
Du er så utrolig bra! Takk for at du belyser dette viktige temaet! <3
Stor klem til deg! Du er flink <3
Syns det er bra og litt tøft av deg. Jeg skulle gjerne gått dit selv, men har liksom alltid vært “trenger ikke hjelp” type, og ikke klarer jeg å åpne meg opp for folk heller. I tillegg til det er det svindyyyyrt. Så terapien min er shopping lol
Kunne du kanskje fortalt litt om hvordan man går frem når man først har bestemt seg for å gå til en psykolog? F.eks via fastlege, hvordan en session foregår og hvordan dialogen med psykologen er. Jeg vil ta steget, men p.ga studentøkonomi og usikkerhet rundt det hele så står jeg litt fast. Jeg har mye jeg trenger å snakke om og få sortert tanker, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal si til en psykolog. Liksom, “hei mitt navn er… Ja neimen altså, får begynne med at da jeg var liten så blabla..”? Om du skjønner. Beklager hvis dette var litt rotete forklart, men vet ikke helt hvordan jeg ellers kan ordlegge meg. Du inspirerer meg til å ta litt fatt i ting, føler meg bare litt lost.
Til deg som studerer så har mange studiesteder egne studentpsykologer og de er GRATIS!
Jeg har gått hos psykolog nå i to år, må si at det har hjulpet med utrolig mye. Før gikk jeg en gang i uken, men nå er det ca. en gang måneden for å få litt orden på kaoset oppi hodet. Ønsker deg masse lykke til med psykolog, og håper du har fått en som bryr seg og som kan hjelpe deg.
Husk at psykologen bare skal veilede deg, og ikke kurere deg. Dere må begge gi 100 % – det måtte jeg lære på den harde måten.
Vil kort si at du faktisk hjelper mange mennesker bare ved å være åpen om dette – stå på!