• 09.02.2017 - 00:50
  • ALDRI TA I MOT DRIKKE FRA FREMMEDE

    Hei!

    Nå skal jeg fortelle om en ganske ubehagelig og ekkel hendelse fra lørdagen.. Jeg har hatt fullstendig nerver siden da, nervene avtok først i går. Att på til er jeg nå blitt syk, formen er helt crap! Men akkurat det er ikke så farlig.

    Uansett, på lørdag dro jeg og Lisen på et vorsspiel som en venninne av meg inviterte oss til. Utenom venninnen min og et par andre bekjente, kjente vi ikke til resten av folka på vorset. Det er noe jeg alltid bare synes er gøy, jeg elsker å bli kjent med nye folk! Vi ankom vorset i 20-tiden, og på forhånd hadde vi drukket 2-3 rolige glass vin over flere timer mens vi sminket og ordnet oss. Så vi var med andre ord nok så edrue! 

    På vorset fikk vi servert to drinker. Eller, det er nå i hvert fall de to drinkene jeg husker.. Etter ca. klokken 22 husker jeg ingenting! Usikker på om klokka ble 22 en gang før det svartnet for meg, men i følge Lisen var det rundt da hun også blacket ut. Pussig, eller!? Timene mellom vorset og til jeg våknet dagen etter uten jakken min, er enda et mysterium. Jeg kan ikke huske å ha entret utestedet en gang, men det kunne mystoryen min fortelle meg. - Og et par andre som tydeligvis traff på meg, og skrev noe som "hei, takk for i går" på messenger dagen etter. 

    Jeg har gått på en smell tidligere med alkohol opp gjennom årene, men aldri har det hendt at minnet har totalt svartnet. Har alltid en viss kontroll, og kommer meg alltid "trygt" i seng! Lisen er helt overbevist om at vi har fått noe i drinkene våre, for aldri før har hun opplevd å ha vært i lignende tilstand etter så "lite" alkohol. - Ikke jeg heller, for så vidt! Blackout på 3 glass vin + 2 drinker fra kl. 14 på formiddagen til kl. 22 på kvelden? Makes no sense! Venninnen min som inviterte oss opplevde det samme, og hun tok blodprøve på mandagen. Venter spent på resultatet!







    Uff, nei! En aldri så liten wake up call dette, ja...

    Konklusjonen er vel som kjent; aldri ta i mot drikke fra fremmede? 

  • 30.01.2017 - 18:37
  • GJESTEINNLEGG: SLIK ER DET Å BO MED TUVA!

    HEI ♥ Jeg har nå bodd sammen med Tuva i et halvt år, og tenkte det ville vært moro for dere lesere å få litt inside information! They say time flyes when you are having fun. JA, vi har det utrolig morsomt når vi er med hverandre, og henger sammen typ hele tiden. Jeg trodde den mellomste storesøsteren min var den eneste som kunne gå meg så mye på nervene at jeg har lyst til å rive av henne håret, men nei, Tuva kan også det. Haha. Noen minutter senere prater vi om noe helt annet og ler sammen, som om utblåsningen aldri fant sted. 



    ♥ Tuva er helt eleendig til å svare på meldinger, det er så ille at jeg har vurdert å slutte å være venn med henne noen ganger.

    ♥ Tuva setter fra seg ett vannglass på kjøkkenet, ett i den ene stuen, og ett i den andre stuen.
    Likevel tar hun et nytt glass neste gang hun skal ha noe å drikke........

    ♥ Hun ser ikke på film. Hun mister konsentrasjonen etter bare noen minutter. Og jeg hater å se film sammen med folk som sitter på mobilen.

    ♥ Jeg planla julegaven hennes lenge, og gledet meg skikkelig til å gi henne den. Og har ennå ikke fått noen julegave tilbake.... 

    ♥ Tuva er helt ubrukelig treg. Vi kommer alltid i siste liten når vi skal noe sammen. Håpløst.

    ♥ Tuva stjeler alltid godteri hos meg. Men kjøper det nesten aldri selv.

    ♥ Tuva spiser hele tiden. Om hun ikke spiser, så tenker hun på mat. 

    ♥ Tuva er den mest ubesluttsomme personen jeg noensinne har møtt. Og kan dermed ALDRI planlegge noe mer enn en time frem i tid.

    ♥ Tuva liker ikke nærkontakt, og nekter å gi meg sofakos på søndager..

    ♥ Tuva klager over hvor mye hun har vasket, når hun har vasket leiligheten; som vi også vasker akkurat like ofte som henne. haha.

    ♥ Tuva trekker ut stikkontakten til panelovnen for å lade telefonen, og setter den ikke inn igjen når hun er ferdig å lade....

    ♥ Tuva er som en lukket bok, og slipper meg liksom ikke helt innpå. Hun åpner seg mye mer for dere lesere enn for meg. Men det er greit, jeg tror hun vet at jeg er her når hun er klar for det. Vi kommuniserer liksom litt uten ord av og til.

    ♥ Tuva stiller virkelig opp når jeg trenger en venn, og når jeg ikke gjør det. Hvis hun er på kjøkkenet er jeg der, og hvis jeg er i stuen er hun der, thats love.

    Jeg lider av OCD og er en grusomt slitsom person å bo sammen med. Så takk for at du holder ut med meg vennen ♥ Jeg digger å bo med deg!!

    XOXO, enjakjeldsen@blogg.no

  • 08.12.2016 - 23:20
  • MIN FØRSTE PSYKOLOGTIME




    Hvor kul er jeg hvis jeg tar dette som profilbildet på Facebook? Haha, fyyyyy



    Jeg vil fortelle dere noe. I dag hadde jeg en psykologtime!

    Min første psykologtime siden ungdomsskolen, da barnevernet "sendte" meg på psykologtimer på BUP for å snakke med en teit dame. Den gang hadde jeg ikke lyst til å ta i mot "hjelp", jeg var ikke åpen for det så det ble ikke mange gangene jeg gikk dit. Jeg husker egentlig veldig lite av det. Eneste positive jeg så med disse såkalte psykologtimene, var at jeg fikk gyldig fravær fra skolen. Yeii! Så moden og klar var jeg, for jeg trengte vel faen ikke noe "hjelp". 

    I dag derimot, som et litt mer voksent og litt mer reflektert menneske, har jeg innsett et par ting. Å gå til psykolog betyr ikke at man er "hjerneskadet", annerledes, teit, problembarn, psykisk ustabil og så videre. Det betyr bare at du trenger litt hjelp til å sortere tankene dine. Det er ikke flaut å si at man velger å ta i mot hjelp! Jævlig kult faktisk, er det! Fordi det krever så utrolig mye av deg. Det krever masse refleksjon, mot og styrke å ta det steget. Å la et annet menneske komme innpå de innerste følelsene dine og "tråkke" på privatlivet ditt, er som å rive av skorpen på et gammelt sår, igjen og igjen og igjen. Vondt gjør det, men det såret vil aldri gro pent uansett før du har fått renset bort bakteriene. 

    Min første psykologtime var faktisk ganske hyggelig. Litt slitsom også så klart, men kjenner meg ganske "klar" for dette nå. Jeg skal ikke tilbake til hun (fordi dette var kun en enkelt time i forbindelse med "noe", haha), men likevel ble jeg motivert for å finne en god psykolog som kan hjelpe meg å sortere hodet litt. 

  • 05.12.2016 - 13:14
  • MITT FORHOLD TIL JULEN



    De fleste blogger er dandert med juleprat, bilder av glitrende, flotte juletrær, julebakst og masse juleglede i disse dager. Det er veldig koselig! På bloggen min er det ikke så mye prat om julen. Entusiasmen og gleden rundt julehøytiden er for meg veldig, veldig delt. Gleder meg selvfølgelig enormt mye til å komme hjem til jul, faktisk har jeg aldri gledet meg så mye som i år. Få vært sammen med mange av de jeg elsker over alt i verden, og å skape nye, fine minner. Likevel knyter det seg godt i magen min.. MEN! Herregud så heldig jeg er som har en familie å feire jul sammen med ♥ Har du tenkt over hvor heldig du er, for at du har det? Det er ingen selvfølgelighet, og derfor håper jeg inderlig at alle dere har det(?). 


    IKKE ALLE GLEDER SEG TIL JUL! 
     

    Tror det er flere enn vi kan tørre og tenke oss, bare i Norge, som er blant dem. Julen skal være en fin tid fylt med kjærlighet, et stappfullt kjøleskap med deilig julemat, hele familien samlet og gaver under juletreet. Slik er ikke realiteten for alle! Og det kan være mange ulike årsaker til det. Jeg kjenner til og med noen, og de står meg ekstremt nær. Vi er av samme kjøtt og blod, og det dreper meg innvendig å vite at de ikke vil få en like fin julaften som meg. Kan kjenne på en slags dårlig samvittighet, for hvorfor skal jeg være så heldig? Derfor kan jeg ikke si at jeg genuint hopper av juleglede, til tross for at min egen julaften vil bli superfin! Det vet jeg allerede nå, at den blir. 

    Høytiden setter i gang mange følelser hos meg. Merker at jeg reflekterer over det mer for hvert år som går, jo eldre jeg blir. Akkurat som at følelsesregisteret mitt har eksplodert de siste årene, jeg tyr til tårene av den minste filleting. Det mangler flere mennesker som jeg skulle ønske at jeg kunne feire jul med. I hjertet mitt har jeg to store hull, som selvfølgelig alltid er der - jul, påske, eller ikke. Men spesielt i julen føler jeg ekstra på det, og det vet jeg mange kan kjenne seg igjen i! Dessverre.. ♥

    Ikke meningen å være en julepessimist, men var litt i det sentimentale hjørnet her på morningen! Vil tro at kanskje flere av mine lesere kan relatere seg til noen av mine følelser rundt julen, og da er det litt godt å vite at man er flere ♥

  • 11.11.2016 - 17:05
  • KUTTE NED PÅ ALKOHOLEN

    Hei, kjære lesere ♥

    Deilig med helg! Men helg er blitt for meg litt stressende. Hvorfor? Jo, faktisk fordi jeg føler et lite press, eller nærmere en trang, til å dra ut på byen og drikke meg full hver lørdag! Tror flere kan kjenne seg igjen i det? Men et press fra hvem, egentlig..? Utenfra, men kanskje aller mest fra meg selv. Hodet mitt forteller meg at jeg er en gørrkjedelig person om jeg ikke drar ut og har det gøy, hallo det er jo lørdag! Hvor latterlig feil er ikke det? Jeg liker ikke dette mønsteret jeg er kommet inn i, for sånn egentlig, blir jeg utrolig ustabil mentalt av å drive hardt på å drikke og "kaste bort" verdifull tid. Føler meg sykt mislykket når jeg ikke får gjort en damn shit produktivt hver helg - hele lørdagen går bort til forberedelser, og søndagen orker jeg ikke snakke om en gang for den kunne like gjerne ikke eksistert. Bruker også ganske mye lengre tid på å bygge meg opp igjen etter lørdagen, enn hva jeg liker å tro at jeg må. Både mentalt og treningsmessig! 



    Alkohol er egentlig veldig hyggelig og veldig gøy, og som dere vet, sier jeg sjeldent nei til en shot! Jeg liker å være der det skjer, men det skjer jo faktisk ikke noe kult HVER helg. Hehe. Å drive og dra på byen hver bidige lørdag er først og fremst utrolig bortkastet TID og energi - og det er heller virkelig ikke verdt alle pengene som flyger vekk på polet, i taxi, på x antall shots/drinker på utestedet, eller nattmaten som jeg alltid MÅ ha... Dere vet regnestykket!! Penger er èn ting, personlig føler jeg også at alkoholen ofte kan overskygge og ødelegge for andre ting i livet mitt som er litt viktigere. Jeg klarer for eksempel ikke å henge med på skolen i høyt nok tempo, når helgene bare går bort til fyll, fjas og hangover. Nok søvn og blogg blir også sterkt nedprioritert i helgene, merker jeg! 



    Nei, denne frøkna skal redusere alkoholinntaket heretter!! Helt okey å ta seg et glass eller to med rødvin, det skal jeg til og med gjøre i kveld mens jeg sitter og løser matteoppgaver - men det er alle de heftige støggfulle byturene jeg sikter til. MÅ jo ikke drikke opp vinflaska alltid heller, den springer jo ikke akkurat i fra meg..



    Denne helgen skal jeg ta det rolig, puste ut og få til et par gode treningsøkter. Trenger virkelig å få utløst litt endorfiner, da humøret har vært skikkelig dritt denne uka. Har vært ganske nedfor og deppa, vært borte fra skolen (og bloggen!) og sliter litt med å se meningen med livet. Det er ikke alltid jeg skjønner hvorfor jeg gidder å leve. Skremmende og sikkert teit å skrive på en blogg kanskje, men hvorfor ikke være ærlig. Jeg vet ikke løsningen på alt, men det jeg i hvert fall vet IKKE funker, er å ligge og synes synd på seg selv.. Selv om det også må være lov, i blant! 

    Facebook / tuvaw.blogg.no

    Instagram @tuvaw

    hits