Hei kjære lesere! Har dere det fint? En stund siden sist, det er ikke meningen, vil jo egentlig titte innom litt oftere. Men det livet, det rusler og går. Det blir også vanskeligere å komme innom her når det går en stund i mellom. Ting blir jo alltid verre jo lengre man utsetter de. Det gjelder alt her i livet.
To viktige personer flytter til Oslo i løpet av sommeren, søsteren min og min gode venninne Hege 💞 Det gleder hjertet mitt stort! Skal bli godt å få en god venninne hit og ikke minst søsteren min, som jeg har følt har vært så langt borte fra meg i mange år nå. Vi står jo hverandre veldig nære egentlig, men når man bor så langt unna hverandre blir man automatisk ganske distanserte. Men nå skjer det endelig, dette har jeg ventet på i flere år. Hege, som jeg er avbildet med under, flytter ikke bare til Oslo men hun flytter inn sammen med meg i kollektivet!! Altså, om ikke DET blir bra?! Da skal vi trene masse sammen, lage gode middager, drikke vin, le og finne ut av livet sammen.
Håper vi ses her inne litt hyppigere! Har en del bilder lagret som jeg har lyst til å dele, samt at jeg tenker faktisk på å lage en videoblogg. Snakke litt løst og ledig om livet og sånt, for at dere skal få bli litt bedre kjent med meg. Føler ikke at dere kjenner meg lengre, og det er mye jeg skjuler bak det overfladiske jeg velger å vise verden. Stor klem 💞
Hei mine nydelige lesere! Jeg elsker at dere er så utelukkende(!) positive til at jeg er tilbake – absolutt ingen selvfølge det, må bare nevne det igjen ❤ Smask til akkurat deg!
Det er tungt å skulle kombinere en 100% stilling og blogg ved siden av, men så lenge jeg ikke legger for mye press på meg selv, og er meg selv fullt ut og viser mitt sanne jeg, både med og uten sminke, gir litt faen generelt, da skal det nok gå helt fint. Nå blogger jeg for eksempel fra mobilen, det tenkte jeg alltid før at ikke var «godt nok» – for en tullete tanke. Ingen som ville visst det om jeg ikke nevnte det 🙂
Har så vannvittig mageknipe. Sluttet å snuse nemlig for 6 dager siden men jeg har jukset masse, foruten om i dag, så i dag har vært en forjævlig tung dag. Skal snakke litt mer om snus-slutten en annen dag, ikke helt i humør til det nå. Mageknipen kommer altså av overspising av all mulig mat jeg har fått klørne i, i løpet av dagen. At jeg klarte å karre meg selv ut av døren denne aften for å trene, er et sant mirakel. Heldigvis kicket ikke mageknipen for fullt inn før etter endt økt, men det skal bli godt å komme seg på do (for mye info?) og få avsluttet denne dagen. Håper på en lettere snusfri dag i morgen. God natt fra surfetta!
Årets første sommerdag!!☀️Har solt på meg hodepine og en rød nese i dag, men etter litt aftersun og masse vann og litt mat føler jeg meg bare “godsliten” og ekstremt lykkelig over at sommeren endelig har kommet til Oslo. Så godt å kjenne sola varme på huden – på ordentlig! Jeg ønsket nemlig sommeren velkommen litt på forskudd i forrige uke, og satt ute på verandaen med pledd som jeg ballet meg inn i så fort det kom en sky/vindkast. Så sykt desperat etter sommer, haha. Dere kjenner dere sikkert igjen? Influensaen slo meg hardt ned rett etterpå, for å si det sånn. Min aller første sykemelding fra jobb og hele pakka. Det er så typisk nordlending, det.
Min fine Mia kom på besøk, som jeg ikke har sett siden gud vet når, og vi lagde den deiligste fruktsalaten som vi nøyt på Oslos fineste veranda akà min veranda. Verandaen vår er ganske stor til midt i Oslo å være, med sol fra tidlig formiddag til sent på kvelden. Føler meg ganske så blessed over å ha den, altså. Hihi! Her skal det nytes mange soltimer fremover. Foruten om Beyonce og Jay-Z konsert i København i juni, har jeg tenkt å tilbringe mesteparten av sommeren i Oslo. To av mine aller nærmeste flytter til Oslo i løpet av sommeren, så det blir likevel masse fint og gøy å se frem til. Dessuten vil jeg jobbe og heller ta ut feriedager på å reise til et mer eksotisk sted til vinteren når det faktisk behøves å komme seg langt vekk fra kalde Norge.
Jeg hadde bursdag for en uke siden, og da fikk jeg denne fine heklebikinien i bursdagsgave av roomien min, Giovanna 💕 Hun har laget den selv. Så fin, sant?!
This beauty!
Vi spiste oss veldig kvalme, hvis du lurte. Jordbær, blåbær, banan, druer, eple, vaniljesaus og mørk sjokolade på toppen <3
Tusen takk for 16 skjønne, snille, hyggelige kommentarer på forrige blogginnlegg. Alle sammen var av kun gjensynsglede, det setter jeg stor pris på ♥
Hei til du som faktisk er innom bloggen min fortsatt! Statistikken viser utrolig nok over 200 unike lesere hver dag, og det til tross for at bloggen, Instagram og alle sosiale medier har ligget død siden 30. mai i fjor. Helt fullstendig borte fra internett i straks ett år, har jeg vært. Det må jo være personlig rekord! De menneskene som fortsatt er innom + hun jenta jeg nevner i neste avsnitt, gjør at jeg tørr å komme innom nå å si hei ♥ Venner har sendt screenshots av Jodler hvor det har vært spørsmål om jeg lever, og blant annet på grunn av de Jodlene har jeg følt litt på meldeplikt om at ja, jeg lever faktisk enda.
I august i fjor var jeg på Findings festivalen. Der møtte jeg en skjønn jente som har vært fast bloggleser i mange år. Vi hadde en lang, hyggelig prat, og hun ville så gjerne at jeg skulle gi et lite livstegn fra meg. Av og til, bare når jeg selv følte for det. Ingen press! Et lite hei her og der, en liten update om hvordan det går, et lite livstegn bare. Veldig surrealistisk for meg å forstå at det finnes folk der ute som faktisk bryr seg om meg, som tenker på meg og lurer på hvordan det går med meg. Jeg og hun jenta ble enige om at jeg skulle gi lyd fra meg – jeg lovde henne det som faen liksom. Så nå, litt senere enn avtalt, holder jeg mitt løfte til henne.
Jeg er på et sted i livet mitt nå hvor jeg endelig føler at jeg har mer kontroll over min mentale helse. Tidligere har jeg vært i ekstremt ubalanse, og det har gjort det umulig for meg å gi av meg selv på blogg og sosiale medier. Men nå er jeg klar for det! Dessverre så husker jeg ikke lengre rettskrivningsregler, setningsoppbygging eller hvordan man blogger generelt, men vi prøver likevel. Har fått meg en “vanlig” jobb siden sist, så natten skal tilbringes på jobb og før den tid skal jeg prøve meg en tur på gymmet.
Hei venner! Denne helgen har vært så innholdsrik og fin, og vil derfor dele litt bilder med dere fra jeg var i parken på lørdag. Gradestokken har vist nesten opp mot 30 grader her i Oslo – herregud så deilig å kjenne solen steke mot huden igjen! Samlet en liten gjeng på verandaen min med en kartong hvitvin, før vi avsluttet dagen i Frognerparken med enda mer vin, latter og pizza. Som Bettina sa: “det er lenge siden jeg har hatt det så her fint og koselig!”.
Jeg lever for slike dager, føler meg så genuint lykkelig når jeg er omringet av venner jeg virkelig setter pris på å ha i livet mitt. Klarte til og med å sole på meg knallrød nese og soleksem (helt jævlig), så det er ingen tvil om at sommeren endelig er kommet.
Heeei! Her kommer jeg litt på etterskudd med å dele bilder fra 17. mai-feiringen. Ja, nåå som alle har sett seg møkk lei 🙂 Det får gå! Bildene er uansett for hyggelige til å la ligge gjemt og glemt i en mappe på Macen uten å se internettets lys. Jeg får dessuten ikke nok av disse bildene! Synes den gode følelsen og fantastiske stemningen den dagen kommer så godt frem i bildene.
– Derfor føler jeg egentlig ikke for å skrive så mye og heller la bildene tale for seg, og det ble ikke akkurat få av dem heller. Har dønn seriøst brukt timevis på å plukke ut disse av over 150 bilder som ble tatt – ubesluttsom, sa du? Eller bare alt for mange fine bilder? Èn ting jeg har lurt på de gangene jeg sliter med å plukke ut bilder: kan det egentlig bli for mange bilder i ett blogginnlegg? Jeg konkluderte også med at 7 bilder av meg og Didrik ble for mange, så klarte til slutt å begrense det til.. 5 – haha!! The struggle is real når jeg nå skal velge ett av dem for Instagram (hjelp!).
BILDEDRYSS FRA 17. MAI:
Knis!
17. mai´s høydepunkt for oss jenter som har bunad, er selvfølgelig å ta den på og føle oss så vakre som vi gjør i det flotteste plagget vi eier. Heldigvis skal jeg i dåp til mitt lille tantebarn om kort tid, da blir det Tromsøtur og frem med bunaden igjen ♥ Har ikke vært hjemme i nord siden jul og før lillingen ble født, så det skal bli stor stas. Gleder meg!
Heeei!! Ååh, jeg gråter.. Må dere være et helt år til neste 17. Mai? Herlighet for en hyggelig dag det er, definitivt min nummer 1 favoritt-dag i året. Som alle andre virker det som, haha?? Finnes det noen nordmenn som IKKE liker 17. mai?? Jeg har masse masse bilder jeg har lyst til å dele, må bare først luke ut favorittene. It’s more coming! Vet dere hva? Det er så gøy å blogge litt igjen om dagen. Håper den gleden fortsetter ♥
Årets feiring var ingen unntak, koset meg i selskap med fine venner, min kjekke mann OG digg mat og drikke fra morgen til kveld. Vanskelig å holde en person skjult fra bloggen når man er så hinsides stolt over han – selv om jeg er og har vært sinnsykt skeptisk til å blottlegge mine fremtidige forhold igjen. Det blir så utrolig mye mer sårbart når det blir såpass public. Hvorfor skriver jeg dette? Jo, sikkert for å forberede dere på et kliss klass-bildet i neste blogginnlegg, hehee..
Hei dere ♥ Takk for hyggelige ord på siste bloggpost – dere er faktisk alltid veldig snille mot meg. Og jeg føler dere kjenner meg, dere vet jo mye om meg. Noen av dere forstår og klarer å lese mellom linjene, og det er deilig, for det er ikke alltid man vil si så mye.
I helgen har jeg hatt besøk av min kjære storesøster, Karen. Det er alltid så godt å ha henne hos meg!! Livet mitt her i Oslo ville gitt betydelig mer mening om hun bare klarer å løsrive seg og flytte nedover – som hun har sagt lenge at hun skal! Still waiting.. Vi har uansett hatt en utrolig fin helg sammen, vært masse ute og fått smake på den tidlige sommeren som har kommet til Oslo. På torsdag hadde Karen bursdag og ble hele 24 år, jeg setter utrolig stor pris på at jeg fikk muligheten i år til å være tilstede for henne på bursdagen hennes. Forrige helg fylte jeg faktisk 23 år – årene begynner fader meg å rase på. Jeg som trodde da jeg var 18 at jeg skulle ha barn når jeg var 22 😉
Man merker iallfall når man blir eldre at men setter mer pris på de gode menneskene man har rundt seg. Og ikke minst de små, viktige tingene i hverdagen som kvalitetstid med de som står deg nærmest. Jeg har min egen lille Oslo-familie ♥ Mangler bare Karen her.
Hei! Vi har allerede kommet til mai måned, den nitriste vinteren er forbi og favoritt-årstiden har smått begynt å flørte med oss. Jeg har snart bodd ett år i Oslo. I juni er det ett år, for å være mer presis. Dette året har vært et av mine mest turbulente år personlig. I mange tilfeller når man blir voksen og mer reflektert, hender det at alt av fortrengte og vonde følelser kommer strømmende tilbake, som et svin vondt bitch slap i trynet på deg. Aldri har jeg tidligere følt meg mer knyttet til mine nærmeste venner, men heller har jeg aldri før følt meg mer rotløs og forvirret i denne verden. Om jeg i det hele tatt skal orke å eksistere mer, har vært tanker som har overkjørt hjernen min.
Jeg vil ikke gå mer inn på det. Ikke akkurat nå, iallfall. Enja sier at jeg åpner meg mer opp for bloggen, enn hva jeg gjør til for eksempel henne. Er ikke det jævla ironisk? Jeg har begynt å gå til psykolog nå da, så det er en start. Hvorfor jeg skriver dette er vel egentlig bare for å forklare hvorfor jeg er så ustabil og ikke klarer å holde bloggen i livet.
“Derfor suger jeg pikk” var overskriften jeg fikk lyst til å skrive, haha. Uansett! Søsteren min kommer på besøk til meg i kveld, gleder meg så utrolig mye til det. Vet faktisk ikke om jeg hadde orket å leve uten henne. Hun betyr alt for meg. Vi ses kanskje igjen i morgen ♥♥♥
Hei! Jeg er så frekk at jeg ikke en gang gidder å nevne mitt lille fravær. Kommentarfeltet tilsier uansett at dere er blitt vante med at jeg er litt on and off, og jeg er glad for at jeg ikke får så mange sinte kommentarer mot meg. Hører nok kjeft innenfra, så slapp av.
Vi mennesker liker å ha kontroll på ting. Mister man grepet på de få tingene man mestrer, da rakner alt rundt. Å ta tak i treningen og kostholdet igjen er i alle fall en start, for meg, og ja – plutselig fant jeg overskudd til å skrive et lite blogginnlegg også. Forrige uke kom jeg meg til legen. I går vasket jeg kjøkkenet. Små hverdagslige ting som burde være en selvfølge, men som frustrerende nok ikke er det. For alle.
SATS-appen fortalte meg nettopp at jeg har besøkt senteret 4 ganger de siste 3 månedene. Trening kan ikke løse all verdens problemer i et menneskes liv, men det kan definitivt utgjøre en forskjell. En vesentlig forskjell! Tro meg, jeg er et prakteksemplar på nettopp det. Noen kjenner seg kanskje igjen i det. Trening gjør at jeg klarer å holde hodet over vann. Appen fortalte meg også hvor lenge jeg har vært nede i hullet mitt.
