Min solariums avhengighet historie

Tenkte jeg skulle fortelle dere hvordan JEG, solariumsdronningen selv, kunne frivillig finne på å melde meg på en slik kampanje som jeg er med i – bloggere med solvett.

Jeg vil kunne påstå at jeg har vært solariums avhengig i over to år nå. Det hele begynte da jeg gikk i niende klasse, og brunfarge på kropper begynte å bli veldig populært blandt jentene i klassen. Januar 2008 dro jeg og familien på ferie til Australia, hvor jeg fikk en fin farge – men langt i fra så brun som jeg ville være. Da jeg kom hjem igjen var jeg livredd for å miste fargen, så jeg og flere jenter i klassen begynte å ta litt sol. Det begynte helt uskyldig, tok sol “bare” èn gang i uken, i ca 20 min. Mye vil ha mer, både antall minutter og besøk på brun og blid økte skremmende fort.

Det begynte å bli konkurranse i jentegjengen om hvem som var brunest. Om den ene var brunere enn den andre så var det rett på brun og blid etter skolen. Jeg tar veldig fort til meg farge, så det så ut som at jeg hadde vært på ferie i Tyrkia i 10 år. Jeg følte meg skikkelig FIN og BRUN. Selvtilliten økte i takt med brunfargen, og jeg brukte mye mindre sminke, bare det mørkeste solpudderet jeg fant for å bli enda brunere. Når mange kom bort å fortalte meg hvor brun jeg var, og lurte på om jeg var helt norsk, ble jeg skikkelig glad. Jeg tok det som et stort komplimang at mange trodde jeg var halvt utenlandsk. De som ikke tok sol prøvde å fortelle meg at jeg kom til å se ut som en innskrumpet rosin med hudkreft før jeg rundet 30, men alt de sa var som luft for meg. Jeg fleipet bare, og sa: “Innen den tid så har man botox stående på badet i alle hjem”. De var bare sjalue, tenkte jeg.

Husker jeg fikk kjeft hjemme hver dag fordi jeg var blitt så brun. De sa jeg så helt JÆVLIG ut. De prøvde å proppe hodet mitt med alle hudkreft-faktaer, men alt de sa gikk inn det ene øret og ut det andre. Jeg ble skikkelig forbanna og jeg prøvde å fortelle de at jeg at jeg ikke tok såå mye sol. Det ble mange løgner, for jeg begynte å lyve om at jeg dro til venninner da jeg egentlig dro på brun og blid. Brun og blid var blitt mitt mindre andre hjem.

Noen lurer kanskje på hvordan en 14-15 år gammel uten jobb kunne ha råd til å ta sol opp til fire ganger i uken. Vel, for å si det slik så måtte jeg prioritere “riktig”. “Hvis jeg dropper å kjøpe mat i kantina i dag, så kan jeg heller dra på brun og blid etter skolen”. Lett at jeg ofret mat på skolen flere dager for å kunne dra på brun og blid. Jeg fikk jo mye mer ut av det. Jeg fant også på løgnhistorier til foreldrene mine om at jeg trengte penger fordi jeg skulle på kino, cafè og andre ting som kostet penger. Jeg tørr ikke tenke på hvor mye penger jeg og foreldrene mine egentlig har brukt for at jeg skulle være brun og “fin”.

Må tilføye det at det siste halvåret har jeg ikke vært like ivrig på solfronten som jeg var på mitt verste, for sånn 1 år siden. Før jeg ble med i denne solkampanjen i sammarbeid med kreftforeningen, tok jeg sol “bare” 1-2 ganger i uken. Noe jeg da ikke synes var så veldig mye. Jeg har nå innsett at jeg har vært solavhengig i over to år, og hva det er jeg egentlig har utsatt meg selv for. Nå har jeg herved lagt solkarrieren min på hylla, denne tiden er over. Nå skal jeg ta vare på meg selv. Uansett hvor utseendefikserte vi jenter er, så må vi ikke glemme av å tenke på helsa vårs som er aller viktigst.

Her ser dere tydelig forskjell på meg og en person med “normal” norsk hud.

Hvis du har orket å lest gjennom hele teksten så skjønner du helt sikkert hvorfor jeg meldte meg på denne kampanjen. Jeg meldte meg på for min egen del, for at jeg trengte at noen kunne hjelpe meg på veien til å slutte med solarium. Og nå har jeg vært så heldig at jeg har fått muligheten til å få alt dette inn med teskjè, sånn at jeg også skulle forstå hvor helsefarlig det er. Er veldig glad for at jeg har muligheten til å inspirere og dele alt dette med alle dere. Prøve å være et godt forbilde. Trenger vel ikke å utdype det noe mer, teksten ovenfor forteller hvorfor det var nødvendig for meg.

145 kommentarer

Siste innlegg