HALLOWEEN – FLERE BILDER

Som lovet, flere bilder av meg og Lisen fra lørdagens Halloween-feiring: 

Den berømte ølboksen! Dere har kanskje fått med dere videoen til Karolina? Lisen fikk det helt sinnsykt bra til, hun så helt RÅ ut. Om hun fikk mange blikk? Haha, gjett om! Enkelte forbipasserende fikk sikkert nakkeskader, så intenst de glodde. Veldig gøy! Vakten på utestedet kikket på oss og lurte på om vi trengte hjelp, siden vi var “skadet”, og vi bare “ja, til å komme inn her”. Der var det 28 års grense og stengetid, så det var NO GO! HAHA. Lov å prøve seg.. 

Min makeup ble improvisert av Lisen i siste liten, men ble veldig kult da, likevel! Til neste år skal jeg prøve å planlegge et kult kostyme i forveien. Kjenner jeg meg selv rett, blir det ikke å skje til neste år heller – men troen må man ha. Haha! Lisen har akkurat begynt på makeup-skole for å bli makeup-artist – bemerk dere navnet hennes, jeg er bombesikker på at hun kommer til og lykkes! Plutselig er jeg omringet av makeup-artister overalt etter at jeg flyttet til Oslo, bor til og med sammen med to! Det er gøy da, merker at min egen interesse for makeup har økt betraktelig.

Ønsker deg en fin mandag videre  Selv skal jeg på dansekurs og vinsmaking i kveld – følg meg på snap, tuvaw heter jeg 😀 

ÅRETS HALLOWEENKOSTYME

RØD LEPPESTIFT OG TO SÅR I ANSIKTET 

Easy as that! Overraskende nok fikk jeg flere blikk og kommentarer på at jeg var kul! KULT at man kan gjøre noe så “enkelt”, og ikke behøver å bruke masse penger på kostyme til Halloween. 

Halloween har aldri egentlig vært min “greie” og jeg hadde derfor ikke planlagt noe spesielt for årets Halloween heller. Så egentlig for meg å boikotte hele greia å bli hjemme, edru og kose meg i eget selskap for en gangs skyld. Men da Lisen, en venninne av meg som studerer makeup, sa hun kunne sminke meg kul hvis jeg ble ut, følte jeg at jeg måtte være med likevel! Kvelden ble helt ok, skal jeg være ærlig – er blitt så sykt party pooper den siste tiden. Drit lei av å drikke alkohol for å bli full, føler jeg kaster bort tiden min! Det er vel bare en fase jeg er inne i akkurat nå. Skal fortelle og vise flere bilder fra kvelden senere, først må jeg få orden på livet mitt akà rommet mitt. 

Kledde du deg ut i går? Fortell! Gøy å høre 😀 

EN SISTE SMAK AV SOMMER


EN SISTE SMAK AV SOMMER ♥

Vi er i september allerede jo?! Og så er Oslo fortsatt så utrolig fin og varm. Det er helt fantastisk! Jeg nekter å bruke bukser, og suger til meg og nyter hver eneste lille varmegrader – for man vet jo at høsten kommer som et slag i trynet tidsnok. Jeg gruer meg sånn til høsten, men kanskje den ikke er like sur og lang her i Oslo, som den er i Tromsø? Jeg håper ikke det. Kanskje jeg får ro i sjela og klarer å prioritere viktige ting også da, for nå vil jeg bare være ute å ha det gøy i finværet. 

Jeg må skryte litt! Jeg badet faktisk i Norge her om dagen for første gang på sikkert 10 år! Haha, er ikke det helt idiotisk? Jeg har nemlig fått for meg at det er helt uaktuelt å bade i kalde Norge, men til mitt forsvar er det faktisk helt umenneskelig kaldt å bade i Nord-Norge. Og det er jo det bitende kalde havet jeg er vant med. Men hallo, det var jo sinnsykt deilig! Riktig nok ble jeg dyttet uti første gangen, men så hoppet jeg frivillig to ganger etterpå 😉 So proud! 

EN STOR AVGJØRELSE ER TATT

 

Jeg er sliten. Ordentlig sliten. Hodet mitt har fått kjørt seg hardt de siste ukene, jeg trenger virkelig den ferien til Kroatia på lørdag. Ingen slitsom fyllatur, bare avkobling og mye god mat (og litt vin da) sammen med familien. Karen skal også være med, så det gleder jeg meg til. Satser på å vende tilbake med ny giv. Og nytt bosted rett rundt hjørnet! Jeg har nemlig tatt et enormt stort valg for meg personlig, og etter mye om og men har jeg bestemt meg for å flytte til Oslo. Trodde jeg hadde bestemt meg for flere uker siden, men i dag ble den endelige avgjørelsen tatt. Takket nei til tilbudet om å få bo i et hyggelig jente-kollektiv på Solsiden, og da ser jeg nå på det som “ingen vei tilbake”. Jeg vet ikke om det er det rette valget for meg, men akkurat nå føles ingenting rett uansett fra og til. 
 



En sliten Tuva, som ikke har tatt så godt vare på seg selv den siste tiden. Oslo, håper du gjør meg godt ♥

 

DERFOR SKAL JEG ALDRI MELDE MEG PÅ PARADISE HOTEL

22 år, jeg? Kanskje på papiret, men fortsatt like shameless (nesten) som jeg var da jeg dro ut på byen for første gang som 18-åring for fire år siden. Derfor disse  nyyydelige, totalt shameless fyllabildene av meg og Hege, som jeg egentlig blir litt flau over, men pytt pytt! Vi kaller det bare for litt selvironi.  Jeg har mine moments hvor jeg liker å tro at jeg er en classy dame som nipper forsiktig øverst på rødvinsglasset, men etter to glass skjer det ting inne i meg. Jeg får den sykeste selvtilliten! Jeg digger musikken, meg selv og absolutt ALLE rundt meg. Danser rundt og elsker livet, og innbiller meg at alle jeg møter på min vei er like gira på å danse som det jeg er. Noen digger det, men kan også tenke meg til at noen synes det er sjukt irriterende med ei sånn kjerring som står og skal ha med alle ut på dansegulvet. Nettopp det er èn av veldig mange grunner til at jeg aldri skal melde meg på Paradise hotel. Haha!

Som dere skjønner var det en veldig vellykket bursdagsfeiring på lørdag! Jeg koste meg rett og slett glugg ihjel, drakk rødvin, minglet, danset og drakk enda mer. I Trondheim har jeg ikke så veldig mange venner, men de vennene jeg har, har jeg blitt kjent med litt her og der. Så bursdagsvorset var i grunn en utrolig random sammensetting av folk, og akkurat dèt synes jeg er sykt gøy. Jeg mener, når man setter sammen en hyggelig gjeng med folk hvor ikke alle kjenner alle, det er da man utvider kretsen sin og får nye bekjentskap. Man blir tvungen til å prate med folk man vanligvis ikke ville pratet med. Jeg elsker det! 
 


Over til den mer flaue biten.. Så lenge man hadde det gøy, tenker jeg :):) 

Ser jo nå at det ser ut som at Hege var den eneste som møtte opp i bursdagen min. Hahaa… ♥

NEI, JEG ER IKKE GRAVID..

.. Jeg har bare spist en halv panne med brownies til kvelds! Dette er hva som skjer med magen min etter for mye brownies.. Note to myself: Ikke spis brownies eller brødmat når du har på deg denne kjolen, Tuva. Verste av alt er at jeg faktisk ser gravid ut, magen har sånn “typisk” gravidform, noe alà hvordan jeg ville sett ut 3 måneder på vei? Når jeg derimot blir gravid på ordentlig, skal jeg bruke kjoler som denne hele tiden. Synes det er så kledelig på gravide damer! Framhever magen på en så flott måte. Heldigvis for meg så er ikke det tilfelle akkurat nå, bare brownies som er inne i magen min. 

Litt sliten Tuva etter kveldsvakt på jobb, med oppblåst mage. En Tuva som er ganske så irritert også for å si det forsiktig. Det er ikke alltid bare, bare å bo sammen med kjæresten. Tror temaet fortjener et eget blogginnlegg, for det finnes visse irritasjonsmomenter som dukker opp så fort man går fra å bare være kjærester til og bli samboere. 

En flaske cava for mye?

God mandag babies ♥ Har dere en god mandag? Jeg kjenner at lørdagen fortsatt sitter igjen i kroppen.. I helgen har vi hatt storfint besøk av Maria og Karoline fra Tromsø, og det medførte selvsagt en tur ut på lørdagen. Vi vorset en stor, fin jentegjeng sammen, hvor lille meg slukte kaffe bailey’s som om det skulle ha vært ren kaffe på en trøtt mandagsmorgen. Sorry Karoline – men ja, det var jeg som drakk opp din kopp ♥ Hihi.. 

Om jeg hadde vært en av de som sitter på søndagen med fylleangst etter en bytur, så ville jeg hatt tidenes verste fylleangst i går. Totalt forvirret og uvitende våknet jeg opp med et kryss over stempelet på handa mi, og tenkte “what the fuck happend??”. “Noen” tok den visst litt for langt på lørdagen, og etter et par telefonsamtaler fikk jeg bekreftet hvorfor jeg hadde fått et kryss over stempelet. Jeg hadde faen meg blitt kastet ut fra utestedet! Sikkert med god grunn også, for husket jeg det? Nope. I følge jentene hadde jeg heldigvis oppført meg bra, hadde bare blitt litt for full. 

Men nå det er sagt: Vaktene her i Trondheim nøler ikke med å kaste ut folk altså? Jeg mener.. TRE av oss jentene ble kastet ut på lørdag. Vet ikke om det sier mest om oss eller om hvor strenge vaktene er. Haha? Full var jeg, helt klart, men jeg var ikke til bry for noen andre. Og jeg satt “pent” sammen med resten av jentene ved et bord, jeg gikk ikke rundt og vimset alene som en full tulling. Plutselig ble jeg luket ut av vaktene å måtte pakke sakene og komme meg hjem. Heldigvis kom kjæresten og hentet meg, og jeg kom meg trygt hjem. 

Ble fortalt at jeg hadde stått og kysset på en bloggleser på toalettet.. Haha hjelp, håper ikke hun ble helt vettskremt. I så fall: Unnskyld til deg det gjelder ♥

Har en liten bildeserie fra helgen jeg ikke har rukket og sett gjennom, om noen vil se senere?

Operasjoner gir bedre selvtillit

Eller..? Nå må jeg virkelig skjerpe meg for å ikke bli FOR usaklig…

Jeg leste nettopp et blogginnlegg som gjorde meg helt paff, provosert og.. faktisk litt lei meg. Ja, det gjelder blogginnlegget Isabel skrev i dag, og overskriften lyder slik “Jeg legger meg under kniven: Rumpeforstørring”. 

Altså. HJELP? Hva slags verden er det vi lever i? Er det blitt sånn at man skal operere vekk alle “kompleksene” sine? For å liksom få bedre selvtillit? Dette kommer fra en jente som opererte puppene sine som 18-åring: Selvtillit er noe man må jobbe med innenfra, og en operasjon (eller ti) løser IKKE dine problemer! Når jeg skriver “dine”, så snakker jeg ut til alle som ser på operasjoner som veien mot bedre selvtillit, ikke kun siktet mot Isabel. – Tanken bak dette innlegget kommer åpenbart fra hennes blogginnlegg, men jeg synes dette er et tema som er viktig å ta opp. 

Jeg mener at ordet “komplekser” er blitt et så misbrukt ord. Folk har jo såkalte “komplekser” for alt i dag. Jeg mener, det er forskjell på å være mindre fornøyd og å ha et alvorlig kompleks. Få hjelp og heller jobb med deg selv, og du vil oppleve selvtillit en operasjon aldri kan gi deg – i stedet for å unnskylde nok en operasjon med at man har et “kompleks”. 


Hvem er jeg til å snakke som sitter her med to opererte struttepupper som jeg kjøpte som 18-åring, tenker kanskje du? Jeg tok et valg om å operere puppene mine fordi jeg gjerne ville ha litt større pupper, fordi jeg ville føle meg mer komfortabel og feminin med det. Jeg gjorde det for min egen del, og joda, det sier alle som gjør en operasjon, men helt ærlig virker det ikke som at jenter legger seg under kniven for sin egen del lengre. Jeg føler at veldig mange jenter gjør det i dag for å ha noe og vise fram på Instagram/blogg. Rett og slett for å få en form for bekreftelse. Skrev JEG akkurat det? Yes, I did. 

Puppene mine var aldri et såkalt “kompleks”, jeg kunne helt fint ha levd et godt liv med mine naturlige. Jeg opererte meg aldri for å få et bedre selvbilde, jeg så aldri for meg at livet mitt skulle bli noe “bedre” med silikonpupper. Gir dette noe mening, eller virker det helt fjernt? Jeg prøver bare å få fram at ingen operasjoner kan gjøre deg lykkelig. Er jeg mer lykkelig etter at jeg opererte puppene mine, fikk det det meg til å føle meg så mye bedre? Svaret er nei. 

Ikke misforstå, for jeg er fornøyd med valget jeg tok! Jeg er (obviously) ikke i mot kosmetiske operasjoner. Men når det gjelder operasjoner så stemmer det i mange tilfeller at mye vil ha mer, og jeg mener at psyken bør være på plass før en kirurg rører kroppen din. Virker som at flere bruker operasjoner som en slags “terapi”. Høres utrolig slemt ut når jeg skriver det på den måten, men jeg tror det er en brutal sannhet i det. 

I likhet med Isabel er jeg også 21 år gammel, og jeg har også enkelte ting jeg er mindre fornøyd med. Selvfølgelig! Men vet dere hva? Jeg er utrolig stolt over meg selv. Jeg har en helt perfekt kropp, den løfter over 60kg i knebøy og jeg får til ALT jeg vil klare med den. DET gjør meg lykkelig! Komplekser har vi alle, og nye komplekser vil dukke opp helt fram til den dagen du slutter å puste. Man må faktisk lære seg å akseptere seg selv, ellers vil du aldri få kjenne på en indre ro. Det finnes litt viktigere ting å fokusere på i livet enn smal nese, store pupper og rumpa til Kim Kardashian. 

Jeg spurte nettopp kjæresten min: “Hva hadde du sagt om jeg hadde sagt at jeg ville operere rumpa mi større?”, og han svarte kjapt: “HUT deg på trening!”. Rumpen til Kim K kan jeg ikke få gjennom trening, men faktisk en mye finere en som passer perfekt til min kropp. Ikke alle er genetisk anlagt for å få brazilian butt, men ALLE kan trene (og spise) seg til en større bakdel. De som sier noe annet, har aldri prøvd skikkelig. De som blir fornærmet av meg nå, får faktisk bare bli det. 

Klarer ikke helt å la være, litt “usakligheter” helt til slutt: Du er LAT hvis du må operere deg til en stor rumpe. Bruk heller penger på en flink personlig trener og psykologtimer. Jeg tørr å påstå at du garantert vil få mer valuta for pengene av det. Rettere sagt: En langt bedre selvtillit! Det er ingen skam å gå til psykolog bare så det er sagt, det var ikke ment på en stygg eller usaklig måte. Jeg har selv gått til psykolog tidligere. 

Håper dere forstår hvor jeg vil med alle disse ordene.. Prøv og vær litt snill mot deg selv <3 Kosmetiske operasjoner kan være bra for noen, for all del, men det er ikke alltid den beste løsningen. 

To til bilder fra shooten


Foto: Nandita/nmpfoto // Make up: Kristine Hidle 

Typisk fredagskveld med Idol på skjermen her hjemme hos oss. Må si det er mange flinke deltakere i år? Jeg er bare innom for å si heeeei, og vise dere to til bilder fra shooten. Hva synes dere om bildene? Selv synes jeg at jeg ser litt bitchy ut, spesielt med den røde lepestiften. Liker bildene selv om, haha.