Mine første inntrykk av Haiti

Det var både en glede og en skuffelse å oppdage internett på hotellet – jeg hadde egentlig forberedt meg selv på 4 dager uten nett. Jeg har godt av det, men alikevel klarer jeg ikke å holde meg unna når jeg vet jeg har det. Nett har vi uansett bare på hotellet, og her skal vi ikke tilbringe dagene. Macbooken ligger som sagt hjemme, så ordentlige bilder og beskrivelser kommer når jeg er hjemme igjen, men følte for det om for en mobiloppdatering for å skrive ned mine første inntrykk.

Jeg befinner meg nå i en hotellseng i Cap Haitien. Det høres kanskje svært luksuriøst ut, og for veldig mange er det nettopp det, men i følge norsk standard er ikke dette veldig innafor hva vi vil kalle et hotell. Det henger kun en gardin foran vinduet som ikke er der, det er ikke dør inn til toalettet og det renner gult vann ut av dusjen – alikevel er det noe sjarmerende over å bo slik. Ikke at vår botilstand kan sammenlignes med de lokale her, ikke i nærheten. Vi er heldige. Helt utrolig heldige! Utsikten fra hotellrommet består av brakker opp etter fjellveggene. Slik bor menneskene her. Pøsregner det, slik som det gjorde for et par timer siden, er “stuegulvet” deres mest sannsynlig ganske oversvømt.

Gatene er fulle av søppel og kloakk, og det kjennes godt i lufta. Vi fikk beskjed om å ta med oss sko som var lukket, og det glemte selvfølgelig frøken vims som har levd i flipflops i to måneder. Føttene fikk en grundig skrubb før jeg rørte senga.

Her i Haiti finnes det ingen middelklasse. Enten er man en del av de usle 2% som har ALT, eller så har du absolutt ingenting, som vil si 98% av befolkningen. For å prøve og sette det i perspektiv kan jeg fortelle at det bor omtrent 10 millioner mennesker i Haiti. Det er sjokkerende fakta som jeg ble fortalt idag.

Morgendagen blir utrolig spennende, da skal vi besøke barnehjemmet Streethearts! God natt fra meg og god morgen til dere

Today´s look

I dag har jeg vært på en utrolig trivelig utflukt med Herman, en av guttene jeg bor med. Han ville vise meg et mer lokalt og rolig sted som han hadde besøkt tidligere. Ingen turister, veldig lite folk generelt, en innsjø hvor man måtte ta båt over for å komme til en resturant. Det finnes flere mer fancye resturanter her i Cabarete, men veldig mange av resturantene er veldig lite luksuriøse utseendemessig – men uavhengig av utseendet har stortsett alle resturantene veldig god mat. Et lite bildedryss fra dagen kommer imorgen, for nå er jeg så trøtt og jeg må rekke og pakke til Haiti før øynene ruller igjen. Macen blir som sagt ikke med, men har forhåndsskrevet noen innlegg som blir postet underveis. Oppdaget forresten at Herman er ganske flink til å ta bilder, så nå vet jeg hvem som skal få æren av å være fotograf framover. Stakkars HAHA! 

– Today´s look –



Topp&shorts fra Forever21, solbriller fra Rayban

 

Jeg skal til Haiti!

I morgen reiser jeg til Haiti sammen med 14 andre studenter fra sosiologiklassen. “Øya” jeg er på er delt i to – den ene siden består av Den Dominikanske Republikk, mens andre halvdel er Haiti. Som kjent var det et ekstremt kraftig jordskjelv på Haiti for snart 4 år siden. Jordskjelvet førte til enorme ødeleggelser og ekstremt mange mennesker omkom. Haiti er et MEGET fattig land, de hadde ikke et stort kriseberedskap, slik som vi for eksempel har i Norge. I følge Wikipedia var det over 316 000 mennesker som mistet livet, ytterligere 250 000 ble skadet og 1,5 millioner mennesker mistet hjemmet sitt. Forårsaket jordskjelvet. Ingen av oss kan en gang klare og forestille oss det. Fra søndag til onsdag skal jeg og de andre studentene få lov til å besøke mange av menneskene som har opplevd denne ufattelige, traumatiske hendelsen. Vi skal få se og oppleve det med egne øyne. Jeg er helt sikker på at det vil gjøre et stort inntrykk på meg følelsesmessig. Jeg tror enhver nordmann har gått av å komme seg ut av de trygge rammene vi har i Norge, og oppleve hva ordentlig elendighet faktisk er. Vi ser det på TV, JA – men hvor fort er ikke det glemt, så snart det begynner et nytt program på TV’en? Vi har fått beskjed om at vi ikke må gråte foran Haitianerne, det må vi heller gjøre når vi er alene. Det kan bli vanskelig. 


Bilder hentet fra Google

Vi skal blant annet besøke Streethearts som er et barnehjem hvor det bor 50 gutter fra alderen 3-18 år. Disse guttene var foreldreløse gatebarn tidligere. De har naturligvis ikke mye penger, så vi fikk et ønske fra dem om å ta med litt diverse hygieneartikler til barna. Så vi har vært og handlet inn tannbørster, tannkrem, såpe, deodoranter, barberhøvler til de eldste barna, flip-flops, capser og litt leker. Resten av pengene som ble til overs skal vi gi til dem så de kan bruke det på mat. 

Jeg føler meg heldig som får denne muligheten! Og ikke minst for at jeg kan dele det med så mange på bloggen. Kameraet blir med til Haiti, men Macbooken lar jeg ligge hjemme. Det er ikke stort med internett å få tak i der uansett, men uansett så ønsker jeg å være ordentlig tilstede når jeg er der. Så alt om turen skriver jeg om når jeg kommer hjem igjen på onsdag, men tenkte å skrive et par forhåndsskrevne innlegg som blir postet underveis, hvis jeg rekker. Noen spesielle ønsker? 

Dette blir uten tvil spennende, trist og følelsesladet. Har jeg noen lesere som har vært i Haiti? Da må dere fortelle meg!

The adult life

Når jeg kommer hjem fra Cabarete har jeg egentlig ingen plass å bo. Eller, jeg skal selvfølgelig ikke bo på gata, det ordner seg, men jeg har ikke mitt eget hjem å komme hjem til. Første prioritering når jeg kommer hjem er selvfølgelig eksamenene, men etter det (eller i mellomtiden) må jeg finne meg en jobb. Jeg kunne selvfølgelig ha levd på bloggen om jeg gjorde en innsats, men jeg er som veldig mange andre, en person som er nødt til å ha en grunn for å stå opp om morgenen. En viktig grunn – det vil si at å stå opp for å sminke meg, dra på kafé og ta outfits til bloggen ikke føles så viktig. Det ville føltes svært deprimerende. 

Jeg har begynt å lete etter ledige stillinger og skrevet noen søknader. Ønsket er å jobbe enten i klesbutikk (da det er lettere å kombinere med bloggen) eller i omsorgstjenesten. Enten i barnehage, på gamlehjem eller for funksjonshemmede. Kan se for meg at det er jobber som vil gi meg veldig mye tilbake, bare det å føle at man gjør nytte for seg. En viktig jobb som innebærer å hjelpe andre mennesker som trenger det. Skal faktisk på jobbintervju når jeg kommer hjem, som støttekontakt. Har tenkt på det i flere år faktisk, men nå har jeg endelig fått fingeren ut. Håper på å få være støttekontakt til en person som kan se på meg som en venn, og ikke en ansatt som er på jobb. Da skal vi gjøre gøye ting sammen, gå turer, snakke og bli kjent. Rett og slett være venner. Om noen Tromsøværinger ser dette og vet om noen ledige stillinger hadde jeg satt stor pris på tips ♥

Målet er å tjene mest mulig penger og spare mest mulig. Jeg har en drøm om å kjøpe meg en liten leilighet om ett års tid. Det er vanskelig å få lån, spesielt alene, men jeg skal klare det. Da må jeg nok ofre min kjære bil som jeg elsker (ja, elsker!), men det blir verdt det. Det er bare sånn det er å bli “voksen”, man må ta litt kjipe men nødvendige avgjørelser. Bil er uten tvil det største pengesluket som finnes. Ingen forstår det før man faktisk eier en bil selv, for det er nemlig ikke bare diesel som koster penger. Jeg hater å ha det sånn som jeg har det nå, og ikke vite hvor jeg skal gjøre av meg. Ikke ha et hjem å komme til, så det vil bli en utrolig stor trygghet for meg å ha min egen leilighet. Hvor i landet jeg blir å kjøpe leilighet er jeg usikker på, men tror ikke det blir Tromsø. Kanskje Trondheim eller Oslo, men det finner jeg nok ut av i løpet av året. Har dessuten skjønt at bil i Oslo bare er stress?


Sukk.. Bilen min haha ♥

Jo mer jeg tenker over det jo mer motivert blir jeg. Jeg merker at jeg blir eldre, selv om jeg bare er 20 år. Ta godt vare på barndommen og ungdommen, vær barnslig og nyt det. Det er litt skremmende å bli “voksen” og måtte stå på egne ben, men det er naturens gang og ingenting man kan gjøre med det. Man er sin egen lykkes smed, for til syvende og sist har man bare seg selv. Jeg vil gjøre mine foreldre stolt. Jeg vil vise alle at jeg kan hvis jeg vil. Det sies at motgang gjør deg sterkere og fyfader så sant det er! 

Instagram

Cross-fiten i går var helt rå! Utrolig effektiv trening, følte jeg fikk trent hele kroppen på under en time. Jeg skal definitivt tilbake! Jeg undervurderte meg selv litt og tok litt for lette vekter, følte jeg hadde mer å gi på slutten, men da vet jeg det til neste gang. Bare synd at Cross-fit er så dyrt i Norge, men kanskje det er verdt det? 

Jeg elsker instagram. Det er liksom null stress, føler ikke like stort press på hva jeg legger ut der i forhold til bloggen. Der er jeg veldig aktiv, spesielt her nede. Mange av dere følger meg allerede, men hvis ikke, så heter jeg “tuvaw”. Noen av mine siste updates: 




1. Nothing will ruin your 20´s more than thinking you should have your life together already – så sant! 2. Partying in Santo Domingo 3. Resultat av to danger shopping i Santo Domingo 4. Pirates of the Caribbean-fest 5. Magnus go Synne, roomier min 6. Skjønneste lille kattepusen. Aldri sett en så liten pus før 7. Klar for taning ved bassenget 8. Den beste biffen jeg noensinne har smakt. Jeg er en biffelsker! 9. Dypt 10. Lille, fine kattepusen 11. Klar for å dra ut på byen 12. Dagsfylla på stranda

Hva heter du på instagram? 

All day, every day

Så fort mattetimene var ferdig i dag dro jeg og Magnus hjem for å lage “norske” pannekaker med bacon og masse sukker. Mmmmm! Er det noe jeg savner så er det mat som minner meg om Norge, sånn som pannekaker og grøt. Og lapskaus, åh gud! Noen som vil sende det i posten til meg? Neida. Joda hehe. 

Magnus er heldigvis like addicted av å sole seg som meg, så det ble et par timer ved bassenget også. All day, every day. For det om føler jeg ikke at jeg er blitt brun. Brunfargen har stoppet helt opp, jeg er seriøst brunere etter en uke i syden enn det jeg er nå. Har nesten begynt å gi litt faen. Nesten! Får bare booke om returbilletten hjem til et par dager før sånn at jeg kan flytte inn på brun og blid før jeg møter kjentfolk hjemme. 

Jeg hater forresten tidsforskjellen i forhold til bloggen. Som regel blogger jeg om kvelden når det er midt på natta hjemme hos dere, og da føles det nesten helt meningsløst når ingen er våkne. Jeg ser jo på statistikken at mange er innom, men kommentarfeltet er veldig stusselig. Helt fortjent, jeg vet det – men det er selvfølgelig litt mer motiverende å se at det er noen der. Statistikken er bare et surrealistisk tall. På grunn av uværet i går fikk vi beskjed om å holde oss innendørs, så det ble ingen Cross-fit. Derfor blir det et nytt forsøk i dag! Grugleder meg, wish me luck ♥

Svar på spørsmål om studieturen

For dere som ikke helt har skjønt hvor i verden jeg er henne: 


Den Dominikanske Republikk

Er det påbygg du tar? Og er det StudyAway du reiser med? – Ja, jeg tar opp fag fra påbygg, som privatist gjennom StudyAway som er organisasjonen jeg reiser med. 

Hvilke fag tar du? Hvor mange timer i uka er det? Hvor tidlig på morgenen starter skolen? – Jeg tar matte, sosiologi og gym. StudyAway samarbeider med Sonans, så vi har nettkurs vi skal gjennom i tillegg til av vi har obligatoriske undervisningstimer på skolen. Hvor mange timer skole vi har per uke varierer fra uke til uke. Noen dager har jeg bare to timer skole, mens andre dager kan jeg ha seks timer – som er det meste jeg har hatt til nå. En skoletime varer i 45 minutter. Det er altså ikke fulle dager hver dag. Når tid man begynner på skolen om morgenen avhenger av når StudyAway har satt opp faget ditt på timeplanen den dagen, men første time starter kl. 08:00. 

Er det norske lærere der nede? – Alle lærerne er norske utenom spansklæreren, som snakker engelsk og spansk. Jeg hadde nok ikke dratt hit om lærerne snakket engelsk. Har hørt fra spanskelevene at veldig mange synes det er vanskelig å lære et fremmedspråk på fremmedspråk.

Hvor mye betaler du selv? – Man får stipend og lån fra lånekassen. Grunnprisen er på 35 000 kr, så kommer fagene man skal ta i tillegg. Grunnpakken dekker bolig, undervisning og hjelp av kordinatorer i forkant og under oppholdet. Men som sagt tidligere anbefaler jeg å leie privat bolig sammen med noen andre av studentene, da trekkes 6000 kr fra grunnprisen. Prisene på fagene varierer, spesielt interesserte kan gå inn på studyaway.no for å lese mer. 

Hvor er skolen i forhold til der du bor? – Det tar ca. 5-7 minutter å kjøre til skolen. Litt for langt til å gå, så derfor har jeg og mange andre av oss leid scooter/moped. De som ikke har leid kjører enten skolebuss eller mototaxi. Denne røde saken har erstattet min fine BMW som står hjemme og venter på meg:
 


Veldig greit å ha scooter her nede for å komme seg rundt. Trafikken er helt crazy, her gjelder det å komme seg først fram no matter what og det er flere av studentene som har havnet i ulykker.. Noen sykehusbesøk har det vært, men heldigvis ikke noe superalvorlig. Skummelt!! 

Hjelper StudyAway deg med all info du trenger før avreise? Som f. eks. bestille flybilletter for deg, fortelle hvilke vaksiner du trenger etc. Synes det var litt lite info på nettsiden deres. – Ja, man får veldig god hjelp i forkant av avreise. Man får et godt utfyllende infoskriv på mail om alt man trenger å gjøre i forkant av avreise, hvilke vaksiner man trenger, forsikring, skolebøker – ja, egentlig alt. Studyaway oppretter en facebookgruppe i god tid før avreise, hvor man kan stille spørsmål rundt alt man lurer på og man får man raskt svar. Kordinatorene er veldig hjelpsomme og tilgjengelige, man kan også ringe de om det er noe. Flybilletter bestiller man på egenhånd, men trenger man hjelp med dette også, er det bare å spørre. 

Melder du deg bare som privatist når du kommer hjem?  – Stemmer det. Jeg skal ta privatist eksamen i matte, gym og sosiologi når jeg kommer hjem. Hjelp!

Hvordan gjør du det med snus der nede? – Vi bestiller snus herfra. Billig og tar 1-2 uker å få snusen. Man kan dessverre ikke bestille fra Norge.. 

Hvor lenge skal du være der? – Jeg reiser hjem 7. november. Skoleslutt er 5. november tror jeg. 

Bor du kun sammen med norske studenter? – Ja, det er kun norske studenter som reiser med StudyAway. 

Kjente du alle de du bor i hus med fra før? – Thor-Martin og Henning kjente jeg, de andre tre ble jeg kjent med her nede. Ingen problem å bli kjent med folk her og gå sammen om å finne bolig. 

Er det mye du må gjennom med tanke på vaksiner, papirer, møter osv? – Det er ingen møter, men man må selvfølgelig få tatt vaksinene, ordne forsikring, få tak i skolebøker og sånt, men det er ikke så veldig vanskelig å få gjort så lenge man IKKE begynner å tenke på alt sammen uka før man reiser, sånn som meg. Haha. Det var STRESS! 

Reiste du sammen med noen? – Jeg reiste sammen med to gutter som jeg kjenner fra før av. Thor-Martin fortalte meg i starten av sommeren at han skulle hit for å studere og jeg ble så fristet at jeg heiv meg med. 

Hvor mye anbefaler du at man bør ha med i lommepenger?
– Kremt.. Det har jeg helt ærlig ikke regnet helt på. Har sparepenger på konto i tillegg til stipend, så shoppingen blant annet har gått av sparepengene. Men jeg skal faktisk regne ut her og nå hvor mye penger jeg bruker på diverse daglige kostnader som mat og drikke (les: det varierer selvfølgelig fra person til person, noen blåser bort penger mer enn andre på å dra ut og drikke for eksempel. Utenom shoppinganfallet i Santo Domingo er jeg veldig flink med penger). Jeg vil tippe jeg bruker 6-700 pesos per dag – noen dager litt mer eller ganske mye mindre. 700 pesos tilsvarer 120 kr og da spiser jeg ute som regel en til to ganger om dag. Det kan faktisk være billigere å spise ute enn å kjøpe inn middagsmat å lage selv. 

Hvordan er prisene der nede? På resturanter, drikke, mat osv. Er det noen butikker i nærheten? Klesbutikker eller matbutikker? – Dere fikk kanskje et inntrykk av prisene i forrige spørsmål, men en god middag ute på resturant inkl. brus kan koste alt fra 200 pesos (32 kr) til 700 pesos (120 kr) – som må være det dyreste jeg har spist for her. Alt ettersom hvor og hva man spiser, så det kan altså være veldig, veldig billig å spise ute. Cabarete er en liten, koselig plass med mange spiseplasser, men utenom det er det stortsett bare bikinier, flipflops og mat man får tak i. Noen småbutikker og jalleboder her og der, men ikke noe juble over. Har kjøpt en bikini her, that’s it. Hovedstaden, Santo Domingo, er 4 timer unna i bil og der er det masssssssse shopping! 

Kan du anbefale studiene videre? – Absolutt! Angrer ikke ett sekund på at jeg dro hit, elsker plassen og alle folkene her. Men husk at dette er ikke noe for alle! Det er 4 studenter som har reist hjem allerede pga forskjellige årsaker, så man må tenke seg godt om. Man må jobbe selvstendig mye av tiden, og det kan også føre til mye alkohol om man ikke har viljestyrke til å si nei. Det er alltid noen som drar ut hver dag, om det er mandag eller lørdag. Jeg hadde litt lyst til å dra tilbake etter jul for å ta opp noen andre fag, men har ombestemt meg. Disse tre månedene holder for min del. 


Her ser dere skolen! Bra standard. 


“Kantina” vår. Her kjøper vi veldig billig og god skolelunsj. Bildene er lånt av Johanne ♥

Er det Vilde Flem du er der med? – Vilde Flem er også her, ja 🙂 Supertrivelig jente!

Er dere mange norske som reiser sammen? – Rundt 80 stk, kanskje litt under, husker ikke helt. Ganske mange altså, så man rekker ikke å få god kontakt med alle. Men alle er veldig trivelige og imøtekommende. Alle er i samme båt, så det er ikke vanskelig å få seg venner her.

Hva mente du med drama i et annet innlegg (at det allerede har oppstått drama)? – Når man er så mange sammen på et lite sted kan det fort oppstå litt drama, sjalusi og rykter. Ikke noe som angår meg noe særlig personlig, men om noen har sex eller what so ever, er det ofte at ryktet sprer seg. 

Beskriv en vanlig dag for dere der nede? – Hverdager: Skole, soling ved bassenget/stranda, trene, slappe av, spise ute, lekser, dra ut å spise og være sosial (+fest for de som er ekstra ivrige på det). Helger: Utflukter, strand og fest. Haha.  




Om det er noe mer dere lurer på så er det bare å spørre! Jeg svarer på spørsmål som ikke er relatert til studieturen i et eget innlegg etterhvert ♥ 

Drop it like a squat

Jeg kjenner alltid et ørlite stikk på samvittigheten når noen lesere spør meg om hvordan det går med treningen. Dere kan det der med å minne meg på hvor forbanna lat jeg er. Takk, tror jeg. Har fått inntrykk av at mange tror jeg trener masse selv om jeg ikke gjør det. Ehm, ja.. Jeg er velsignet med gode gener som gjør at det faktisk kan se ut som at jeg trener selv om jeg ikke gjør det. Det høres forferdelig urettferdig ut for mange, og det er vel det også. Jeg kan få en solid feriemage jeg også om jeg kun fester og bare spiser dritt – men jeg gjør aldri det. Selvfølgelig – ALT er lov med måte, men jeg liker å vite at kroppen min har det bra. Kroppen er flink til å si ifra om noe er galt, er vel derfor jeg får en så intens hangover bare av noen få drinker på byen. Jeg pleier å si at alkohol er gift for kroppen. Nå høres jeg bare forferdelig dobbeltmoralsk ut for alle vet jo at jeg liker å feste og spise pizza og hamburger, men som sagt; ALT med måte. 

Jeg har sånn smått begynt å trene igjen etter jeg kom til Cabarete. Gymmet her er gammelt men man har det man trenger. Målet er å trene 2-3 ganger i uken, klarer jeg det er jeg fornøyd. Jeg elsker jo å trene, det er bare strukturen i hverdagen det står på. Når det kommer til alt egentlig, det gjenspeiles jo i bloggen også. Det er noe jeg må jobbe med. Uansett, det var SUPERDIGG å trene igjen i dag og jeg har allerede sagt ja til å være med på Crossfit i morgen. HAHA hjeeelp! Har aldri prøvd Crossfit før, har bare skjønt at det er sinnsykt tungt. Vi får se om gangsperra tillater det i morgen :ppp


Ready for them squats. Rumpa må jeg jobbe litt hardere for, så det ble ei benøkt idag. Prøver som alle andre på å bli bootylicioius.


Magnus er som dere har skjønt en av dem jeg henger mest med her nede ♥ 


Guttaboys var rask av med klærne. Not complaining. 

Jeg jobber forresten med spørsmålsinnlegget, det tar litt tid siden jeg mangler noen bilder som jeg vil ha med. Det kommer :)

Kleopatra

Det var en mann som gikk rundt med en slange rundt halsen på stranda i går, og siden jeg aldri har holdt en slange før måtte jeg bare prøve det ut. Check! Aner ikke hva slags slange eller hvor trygt det egentlig var, men yolo? Slangen virket rimelig neddopet så det var ikke like skummelt som jeg først trodde. Kult å ha gjort det i allefall! Synes dere ikke jeg lignet litt på kleopatra med slangen?


Bikinien har jeg kjøpt her nede

Her trengs det forandringer så neste uke forhåpentligvis får jeg nytt design på bloggen. Gud det skal bli deilig! Synes dere forresten det er bedre med litt kortere men hyppigere oppdateringer sånn som dette, eller lengre og mer utfyllende, men litt sjeldnere? Let me know! ♥

Look what the sun is doing to my hair

Dominikansk tid: 10:02. Har hatt problemer meg bildeopplastningen, så til slutt måtte jeg få noen hjemme i Norge til å gjøre det for meg. Flere som sliter med det samme eller er det bare hos meg? Utrolig irriterende. 

Det blir naturligvis mye strandliv her og dermed mye bilder derfra. Skal prøve og variere litt mer framover og bli flinkere til å ta med meg kamera når jeg er ute. Det er sikkert ikke alle som vil se meg i bikini hver eneste dag heller. For min del har det vært en veldig rolig helg til tross for at det har vært arrangerte fester alle dagene. Jeg er kanskje bare 20 år men herregud, noen ganger føles det ut som jeg er 60 innvendig. Heldig er de som ikke blir fyllesyke, for det er nemlig den jævlige fyllesyken jeg får som spiller den store faktoren hos meg når jeg bestemmer meg for å ikke drikke.  


Magnus er alltid klar for fest hehehe. ilu <3

Look what the sun is doing to my hair!! Jeg er blitt så blond. Hadde riktignok masse stiper i håret når jeg kom ned hit, men alt er blitt mye lysere og jevnere. Jeg tror jeg liker det. Gjør dere?


Nå skal jeg få i meg frokost og prøve og se om det er noen fyllesyke kropper som har lyst å være med meg til Sosua beach. 


Til slutt; Det er faktisk svært sjeldent jeg lar meg selv provosere av blogglesere som tror de vet ALT, og de vet selvfølgelig ALT best. De som absolutt skal påpeke enhver minste ting og kverulere seg selv i hjel. For all del, slike behøver man ikke å starte en diskusjon med en gang, for de må bare få være i fred med det trangsynte tankesettet. Men når jeg får kritikk fordi jeg er en naiv turist som gir et lite barn mat, og absolutt mener at dette barnet selvfølgelig ikke er 4 år og i hvertfall IKKE fattig – koker det litt inni meg. Hva slags betydning har det egentlig om barnet er 4 eller 10 år? Svart eller hvit? Fattig eller rik? Jeg ante ingenting annet om gutten utenom at han åpenbart var sulten, og da sier instinktet mitt at jeg vil gi han mat. Alt annet spiller ingen rolle, så jeg trenger ikke å analysere noe mer over det. Helt uavgengig av bakgrunnen til gutten kan jeg ikke si at jeg føler meg lurt på noen som helst måte fordi jeg ga han mat. 
Hadde det kommet bort et voksent menneske på stranden som var sulten, hadde jeg gjort akkurat det samme. Det har skjedd flere ganger at jeg har gitt bort maten min til selgerne som går langs stranden fra morgen til kveld, som fortvilt prøver å selge for å tjene inn penger for å overleve. På denne tiden av året er det nemlig svært få turister, og det kryr av selgere på stranden. Dere kan vel regne på det selv..