Sosua beach

Dominikank tid er 21:45 og jeg ligger i sengen og er klar for ta nok et skippertak på nettstudiet. Jeg ligger litt etter, men jobber hver kveld for å komme på bane igjen. Stresset begynner å slippe tak på skuldrene nå som prosentene nærmer seg mål. Vi må gjøre 5% i hvert fag, hver uke. Svarene på spørsmålene jeg har fått kommer imorgen, har allerede begynt på innlegget, men kjenner jeg ikke har energi til det i kveld. 

Hverdagen her er naturligvis blitt veldig rutinepreget – noe jeg egentlig synes er litt deilig. Om det ikke er skole, ligger vi ved bassenget, er på stranda, spiser eller bare slapper av. I går klarte jeg til og med å åle meg bort på treningssenteret for første gang siden jeg kom hit. HELLO GANGSPERRE! Varmen gjør at man svetter dobbelt så mye når man trener, så jeg fikk en følelse av at jeg trente dobbelt så hardt. Litt motiverende i seg selv, aldri vært så svett før! Det rant til og med av beina. Jeg glemmer hele tiden av hvor deilig det er å trene og hvor mye jeg faktisk liker det. 

Forrige uke hadde vi ferie, så da dro jeg med tre andre til Santo Domingo som er hovedstaden, med shopping som største mål for øyet. Der fikk bankkortet kjørt seg litt (veldig) hardt, men det føltes veldig “nødvendig”. Siden jeg ikke ville ha overvekt allerede på veien ned hit, pakket jeg ikke med meg all verdens med klær. Sminke og diverse produkter veier jo fort en del kilo, men det brukes opp underveis. Cabarete er en liten plass, man får ikke kjøpt så mye mer enn mat, flipflops og bikinier her. Tenkte å vise dere innkjøpene etterhvert ♥

Alltid når vi er ute og spiser tar jeg med meg restene av maten som blir igjen og gir de bort til noen tilfeldige på gaten. Når man befinner seg blant så mye fattigdom, føles det helt feil å la halve maten ligge igjen på tallerkenen. Her om dagen kom det en liten, sulten Dominikansk gutt bort til oss å pekte på maten. Først spiste han opp alle restene av salatan til Eline, men det var ikke nok til den skrubbsultne lille kroppen, så jeg delte pasta carbonaraen min med han. Han spiste og spiste helt til det var tomt. Etterpå lekte vi i havet, lille gutten kunne jo ikke svømme, så måtte holde han under magen så han ikke druknet, haha. SÅ energisk og ivrig etter å svømme! Han kunne ikke annet enn spansk så vi forstod ikke ett ord av det han sa, så vi fikk servitøren til å oversette. Gutten var helt alene på stranden, kun 4 år gammel. Begynner helt alvorlig å tenke på og adoptere et barn i framtiden når jeg ser hvor skjønne barna her er.


Se så nydelig og glad ♥ Jeg som er så glad i barn får bare lyst til å ta med meg alle sammen hjem. 

Det er enkelt å smile

Noen ganger er jeg så forferdelig dårlig på å sette ord på ting. Det er så mye jeg vil få ut, men for det om blir jeg bare sittende å se inn i den tomme skjermen. Sletter setningen jeg nettopp startet på. “Nei, dette blir for dumt”. Jeg klarer ikke, det føles så teit og meningsløs. Jeg har så lyst innerst inne, men alt føles egentlig så forferdelig meningsløst. Jeg vil bare være alene, sove og la tiden gå – samtidig som jeg i neste øyeblikk vil alt annet enn akkurat det – være blant masse folk som kan hjelpe meg å skyve bort negative tanker. Men alikevel, er det ofte når jeg er med venner, eller sitter i skoletimen for den saks skyld, at jeg tar meg selv i å være helt fraværende. Hodet. Som et tomt skall med et smil utenpå som ser veldig lykkelig ut. Tankene mine tar helt overhånd alt for ofte. Den ene dagen kan selvfølgelig være mye bedre enn den neste, men dere vet hvor utrolig enkelt det er å smile.

Jeg er så heldig som har fått muligheten til å reise til andre siden av jorden for å studere i tre måneder. Jeg ELSKER å være her. Skulle bare ønske jeg klarte å være mer tilstede, psykisk. Her ser jeg fattige barn og voksne hver eneste dag, som ser så utrolig glade og lykkelige ut, til tross for at de antagelig ikke har fått i seg et ordentlig måltid på gud vet hvor lenge. Jeg er så utrolig heldig, egentlig, og det vet jeg.

Om bosted når man reiser med StudyAway

Dominikansk tid: 12:42

Jeg begynner ikke før 13:00 på skolen, men stod opp tidlig for å få levert skittentøy til vaskedamene. En gang i uken får vi vasket klærne våre. Vi leverer de tidlig på dagen så får vi de tilbake noen timer senere – tørre og ferdigbrettet. Utrolig deilig! Har fått inn masse spørsmål fra dere, og jeg ser at det er flere som vurderer å dra hit ned for å ta opp fag. Jeg skal svare på alle spørsmålene enten ikveld eller imorgen, men tenkte å svare på noen av spørsmålene allerede nå, sånn at ikke alt kommer på en gang. 

Når man bestiller studietur med StudyAway betaler man en grunnpris på 35 000 kr. Dette inkluderer bolig, undervisning her i Cabarete, koordinatortjenester og service før og under studieoppholdet. I tillegg betaler hver enkelt elev for hvert fag man tar (man finner priser og slikt inne på StudyAway sine hjemmesider) + flybilletter må man ordne selv. Alt av andre kostnader, som lommepenger osv skal jeg svare mer utfyllende på i et eget innlegg. Kort fortalt er det mange ekstra utgifter som kommer i tillegg, men det kommer jeg tilbake til. 

StudyAway har flere elever i år enn noen gang tidligere. Alle elevene har tidligere bodd på Hummingbird, men siden vi er så mange i år har de måtte fordelt oss på to steder; altså Hummingbird og Dreem. Man kan også leie sitt eget bosted privat, og det var 7 elever som hadde gjort dette i forveien. Da trekkes 6000 kroner fra grunnprisen på 35 000 kr. Jeg og min roomie bodde først på Dreem, men etter 5-6 dager på Dreem bestemte vi oss for å flytte ut derfra å finne oss en privat leilighet å leie. Vi gikk sammen med 4 gutter og fant oss en egen leilighet, med 3 soverom på Royal Residence, hvor vi bor nå. Vi betaler 1100 kroner per person hver måned, noe som tilsvarer 3300 kr for hele oppholdet. Vi fikk ikke igjen noe av de 6000 kr som vi har betalt inn til StudyAway for bosted, noe jeg synes rett og slett er dårlig gjort. Nå bor vi MYE finere og bedre til en mye billigere penge. 

Grunnen til at vi flyttet ut fra Dreem var flere. Det var småe (stygge) rom, dårlig air condition, vi delte en seng på 120cm på to personer, noe som kan bli veldig slitsomt når man skal bo sammen i 3 måneder. Det var maur over alt, til og med i senga, dårlig internett osv. Vi hadde felles kjøkken med rundt 50 andre studenter, hvor vi måtte kjøpe alt av kjøkkenutstyr selv. Det var så dårlig internett at vi ikke fikk gjort skolearbeid, og blogging kunne jeg i hvertfall bare glemme. Vi klarte ikke å slå oss til ro der så vi bestemte oss fort for å flytte – spesielt da jeg våknet opp en natt av at jeg hadde en maur inne i øret mitt som jeg såvidt klarte å få ut. Da hadde jeg ikke lyst til å være der mer. Nå bor vi i en kjempefin leilighet med kjempegod standard, deilige senger, bra internett og flott uteområde. Angrer ikke ett sekund på at vi flyttet, det eneste jeg angrer på er at jeg ikke tenkte på det før jeg dro ned hit. Da kunne jeg spart de 6000 kronene. Noen mener kanskje at man går glipp av det sosiale sammenholdet på Hummingbird og Dreem, men det er såpass mange av elevene som er flyttet fra begge stedene, så vi har fått vårt eget lille sosiale samfunn her på Royal. I tillegg møter vi alle sammen på skolen, stranda og ellers. 

Jeg skal vise dere bilder av innsiden av leiligheten vår når den er litt mer ryddig, men har tatt bilder av uteområdet av her vi bor: 

 


Inngangen – man må ha fingeravtrykk for å komme seg inn i tillegg til at det er vakt døgnet rundt. Veldig betryggende når man er i et land med så mye kriminalitet. 


Kaffebar rett på utsiden av inngangen. 


Sofagruppe rett på innsiden av inngangen før man kommer til bassenget. 


Bassengområdet

Grunnen til at jeg forteller dette så detaljert er i hovedsak for å informere dere som vurderer å dra ned hit. Dere burde absolutt vurdere å gå sammen med noen flere å leie privat leilighet, enten på Royal, Ocean One eller Ocean Dream! Det er sikkert flere som trives både på Hummingbird og Dreem, men av egen erfaring (og alle de andre som har valgt å flytte ut) anbefaler jeg å leie privat leilighet. StudyAway oppretter en facebook-gruppe hvor alle elevene blir lagt til i forkant av reisen, hvor man har muligheten til å “bli kjent” med flere av elevene i forkant av turen, via facebook. 

Det ble veldig mye tekst, men håper det var til nytte for noen av dere? :)

Fra bassengkanten

Hola! Tester ut blogg-appen ved bassengkanten. Den er jo faktisk blitt såpass oppdatert og fancy at det fullt mulig å blogge fra den.

Som regel blir det en runde ved bassenget eller stranda etter skoletid, eller mellom timene når vi har fri midt på dagen. Vi har det ikke akkurat vondt! Tipper det ikke er lenge igjen før morgenfrosten på bilrutene melder sin ankomst hjemme i Tromsø. I kveld har vi planlagt å dra ut og spise kinamat, skal bli så godt! Nå har jeg spist meg litt smålei av pizza og pasta :)

Tenkte å kjøre i gang en spørsmålsrunde! Spør om hva som helst, har dere noen spørsmål angående studieturen her i Cabarete er det bare å komme med dem nå. Har skjønt at det er flere av dere som vurderer å dra ned hit for å ta opp fag, så spytt ut om det er noe spesielt dere lurer på :):)

Usikkerhet

Hva som skjer videre når jeg kommer hjem herfra, er vanskelig å si. Kanskje blir jeg værende i Tromsø – i hvertfall til etter jul. Kanskje flytter jeg til Oslo, Bergen, Trondheim? Eller kanskje drar jeg ned hit til Cabarete igjen til neste semester og blir her i tre måneder til. Første prioritering når jeg kommer hjem er i allefall eksamenene. Så er det jul, og den skal nytes. Det meste er veldig usikkert, og egentlig så hater jeg usikkerhet. Føler jeg har hatt nok av usikkerhet i livet mitt, nå vil jeg egentlig bare ha det stabilt. Ha en plan, og følge den. Noen tanker har jeg jo da, så det blir spennende å se hva jeg ender opp med å gjøre. Men en ting har jeg lært; ting går som regel aldri etter planen uansett. Så kanskje man bare skal drite i alle planene å være litt yolo å ta en dag av gangen uten å tenke over bekymringer. Drømmesituasjon! For øyeblikket står Oslo sterkest som mitt neste tenkelige bosted, så om jeg har noen blogglesere som har tenkt å flytte til Oslo rundt nyttår og har lyst på en roomie, si ifra! Her nede bor jeg sammen med 5 personer + alle andre studenter som er her, så føler jeg er blitt ekspert på å tilpasse meg de fleste :)

Jeg og Vegard flyttet fra hverandre i starten av sommerferien. Han solgte leiligheten vi bodde i for å kjøpe ny leilighet i Trondheim, hvor han bor nå for å studere. Jeg får mange spørsmål både på bloggen og instagram om hva som skjer med meg og han, spesielt når jeg legger ut bilder av meg og Magnus – som er blitt en god venn av meg her nede. Hvordan situasjonen mellom meg og Vegard er, er selvfølgelig privat, og det er vanskelig å si så mye om det fordi jeg rett og slett ikke vet helt sikkert selv. Vi er veldig glade i hverandre, og vi dro ikke fra hverandre som uvenner.  Vegard er en veldig spesiell person for meg som har hjulpet meg gjennom mange tunge perioder, han kjenner meg på en måte som ingen andre gjør. Noen ganger er det som om at han tar ordene ut av munnen på meg, jeg slipper å si noe. Han bare vet. Men man gjør også dumme ting, men helt ærlig så tror jeg det er slik man finner ut hva man egentlig vil. At vi flyttet fra hverandre er jeg derimot overbevist om at var det rette å gjøre på det tidspunktet. Jeg unner han studentlivet i Trondheim, og han unner meg å være her. Å få et pusterom fra alt og alle anbefaler jeg alle. Reis langt bort om du har muligheten! Jeg er så takknemlig og glad for at jeg valgte å dra til Cabarete. Jeg trengte det.


Snart to år siden. 

“Paradise Island”

Hei dere ♥ Noen dager siden sist. Jeg har mine perioder hvor jeg blir litt mer tilbaketrukket og tenker mye, og de siste dagene har vært litt sånn. Men de kan heldigvis gå like fort over som de kommer. Jeg merker godt når det begynner å skje, så jeg prøver fort å hente meg inn igjen. Det har også blitt litt mye alkohol i det siste, og jeg kjenner at kroppen min blir veldig sliten av det – naturligvis. Litt lite og ikke så næringsrik mat, lite søvn og mye alkohol er ingen god hverdagskost, så nå skal det bli mye roligere framover. Stod faktisk over drikkingen nå på lørdag, kjente at jeg trengte å hvile. Har rukket og tatt et par treningsøkter med roomien min Synne, og det føles så godt. Skal prøve og holde meg i nogenlunde form her nede, ikke bare er det godt for kroppen men også psyken. 

En fyr som selger turistturer på stranden har nå mast på oss helt siden vi kom om at vi MÅTTE dra til “Paradise island”. Som han sa selv var det ei HELT FANTASTISK ØY hvor vi fikk all inclusice med masse god mat og drikke. Vi skulle selvfølgelig få en “special price” også. Bussturen skulle ta ca. en time sa han, så skulle vi på en flott båttur for å komme til denne fantastiske øya. Vi tok han på ordet, så forventningene var selvfølgelig høye. Gratis drikke på ei helt FANTASTISK øy var det vi så for oss.


Dette bildet var det han presenterte for oss når han skulle selge oss turen. Her ser det jo faktisk helt fantastisk ut – idyllisk sandøy midt ute i havet, et rolig sted hvor vi kunne kose oss i sola med noe godt i glasset. Dit ville vi selvfølgelig!

Så på lørdagsmorgenen klokken 06:40 ble jeg og en hel gjeng av de andre studentene hentet  med bussen som skulle ta litt over en time. Ingen av oss hadde orket å spise frokost siden vi tenkte vi sikkert ble å få mat om ikke lenge.. Åh nei du? Over TRE timer satt vi på den trange bussen på helt tom mage, med en reiseguide som åpenbart hadde et manus han fulgte hver dag, med en innøvd, falsk latter etter alle de morsomme “vitsene”. Vi stoppet på en kiosk like før vi var fremme med båten som skulle frakte oss over til “Paradis øya”, og det nærmeste man kom mat på kiosken var kjeks og potetgull. Så det ble kjeks og potetgull til frokost på oss alle. 

Humøret var selvfølgelig ikke noe fyrverkeri, trøtte, sultne og leie som vi var etter den lange bussturen. Etter over 3 timer kom vi endelig til båtene som  skulle frakte oss over til paradis øya. Vi var veldig spente og gledet oss veldig til og endelig komme fram. 

ARE YOU KIDDING ME????

“Øya” som vi kom til er jeg sikker på ikke var mer enn 3 meter bred, og den var STAPPFULL av turister som nesten stod oppå hverandre. Nærmere halvparten var ute i havet og badet, ikke fordi det var så varmt for det var overskyet den dagen, men fordi det faktisk ikke var nok plass å stå på. Det fantes ikke et tørt sted å sette seg ned for bølgene slo over øya, så her kunne vi bare glemme og legge oss ned på håndduken å slikke sol. 


Her stod jeg altså på det høyeste punktet på øya, vann over alt. HAHA! Der skulle vi altså stå i 2 1/2 time. 

Jeg la veska fra meg i de små hyllene i “bungalowene” hvor alle andre også hadde presset inn tingene sine, men jeg turte faktisk ikke å gå fra den både på grunn av tyveri og fordi jeg var redd den skulle falle i vannet da det var fort gjort at det kunne skje. Hadde tross alt både kamera og telefon i veska. Mat var det heller ikke der, annet enn frukt. “Drinkene” de hadde var helt grusomme, rom blandet med kullsyrefri brus som mest sannsynlig var gått ut på dato (det er ikke uvanlig at brusen her er gått ut på dato). Tenkte jeg bare måtte drikke meg mest mulig dritings for å kunne ha det greit på denne øya, men seriøst – jeg klarte ikke få ned spriten. Og i hvertfall ikke på tom mage! To en halv time skulle vi være på denne øya før vi skulle videre på en resturant for å spise og jeg ville seriøst heller drukne i havet enn å bli værende på øya! Alt jeg tenkte på var hvor sulten jeg var. Tom mage = irritert Tuva. 


En meget misfornøyd gjeng!

Jeg var absolutt ikke den eneste som var skuffet og mistrivdes på paradisøya, tror jeg snakker for de fleste som var der. Jeg så ikke mange blide turister rundt meg, haha, men andre sluker heldigvis sprit lettere enn meg. Sånn som Magnus: 


“Her e det bare å drikke”. Hahaha! Han og de andre som slukte ned de fæle “drinkene” hadde det selvfølgelig litt triveligere enn meg, som ikke klarte. 

Jeg var som sagt ikke alene om å hate tilværelsen, så etter vi hadde prøvd å ha det greit der i 45 minutter bestemte fire av oss for å komme oss på land igjen. Mot en sum penger fikk vi ordnet oss båt tilbake til land, og det var så godt. Men før det tok vi noen snaps, sånn for å vise andre og late som at vi hadde det sykt gøy. Av egen erfaring anbefaler jeg ingen å dra til “Paradise Island” om dere skal til Den Dominikanske Republikk. I såfall må dere begynne og drikke FØR dere setter dere på bussen. 

 
Beste Magnus ♥ 

Emilie og Magnus 


Så da tok vi båten tilbake til der vi kom fra. Gjennom en jungel av trær som lå midt ute på havet. 

Vi fikk en dominikansk til å kjøre oss til resturanten vi alle skulle på senere, og der fikk vi både mat og drikke. Tror egentlig maten var helt OK, men akkurat da smakte den helt fantastisk!

Turen ble altså ikke helt som forventet, men det ble en happy ending med god mat og drikke på resturanten da. Med mat i magen og litt alkohol i blodet ble ussturen hjemover mye triveligere. Alt i alt ei grei erfaring og en morsom opplevelse! 
 


 Legger også med noen snaps fra stranda i går ♥


Herman var meget fornøyd med drinken han fikk!


Lunsj på stranda.


Herman og Johanne (hun blogger også herfra). 

Haha har jeg noen lesere som har vært på Paradise Island?