Jeg hadde akkurat fylt 18 år, det var i mai måned og sommeren var rett rundt hjørnet, puppene mine var små og jeg hadde akkurat fått tilgang til sparekontoen min. Veien til operasjonsbordet var kort, og redselen for kapsel og rippling fantes ikke! Ung og naiv jente med litt for mye penger, det var meg. “Det skjer ikke med meg” og “den tid, den sorg”, er det man overbevisende sier til seg selv. I dag har jeg dessverre utviklet et ekstremt hat/elsk-forhold til silikonpuppene mine.. 

Jeg ønsker verken å anbefale eller fraråde noen om å ta silikon, men tenk dere i det minste veldig godt om! Fordelene vet vi jo alle om, men hva med komplikasjonene som kan oppstå? Hater du virkelig puppene dine så mye at du er villig til å putte inn fremmede elementer i kroppen din for å få større pupper? Kan du fint leve med dem, og kanskje til og med være fornøyd? Uansett, så har det ingenting å si hva jeg eller andre sier eller mener, for når man først har bestemt seg for å gjennomføre operasjonen, så gjør man det uansett. Koste hva det koste vil!

Snart er det 3 1/2 år siden jeg lå på operasjonsbordet, og siden da har jeg hele veien vært åpen om operasjonen jeg gjorde 22. mai 2012. Dessverre, kan jeg med 100% sikkerhet påstå at jeg vet at jeg har påvirket andre til å vurdere, og kanskje til og med påvirket noen til å ta silikon selv. Det er nok skremmende mange som har blitt påvirket av akkurat meg, og det gjør meg helt ærlig ganske trist.. Siden ærligheten min rundt operasjonen mest sannsynlig har påvirket så mange, ser jeg på det som min plikt og ikke bare vise hvor fantastisk bra det er å ha silikon.

Jeg HATER å se på disse bildene! Som dere ser, har jeg tydelig rippling i venstre bryst! Nå har jeg også fått det i høyre bryst, og dere kan jo se tydelig selv at det ikke ser særlig pent ut.. Rippling har jeg hatt ganske lenge. I starten var det ikke så “ille”, men så har det bare blitt verre. Det er mer synlig om jeg har gått litt ned i vekt (som nå) og/eller på morgenen når jeg har mindre vann i kroppen. Da ser det rett og slett helt jævlig ut!

For 1 års tid siden var jeg hos kirurgen som opererte meg, og han hadde tre råd å gi meg angående ripplingen. Tre råd som var ganske kjipe å få!

1. Legge på meg (få mer fett i brystene, I think)
2. Bli gravid (Det var vel delvis en spøk, men funker sikkert det også)
3. Ta ut protesene, gå ett år eller mer uten, for så å legge inn mindre proteser 

Så ja.. Jævlig kjipe og ganske uaktuelle råd! Kan jo legge på meg noen kilo, men noen kilo tror jeg ikke akkurat vil løse problemet helt heller. Bli gravid? Ja, om 5 år kanskje. Ta ut protesene å gå rundt med lefser ett helt år?? Vil ikke tenke på det en gang. Hell no! Men, jeg skal bestille ny kontrolltime hos kirurgen i desember for å høre om det er noe som kan gjøres, så jeg slipper å bli gravid for å få fine pupper igjen. 

En liten “advarsel” til unge jenter (som meg selv) som tenker at silikonpupper er livet og den beste løsningen. Tenk dere godt om! Det var IKKE slik jeg så for meg at det skulle bli å få silikon! Jeg kan ikke gå rundt sånn her, så om kirurgen helt bestemt mener at jeg er nødt til å ta ut protesene for og legge inn mindre om ett års tid – da må jeg virkelig ta en grundig vurdering på det. Håper noen setter pris på ærligheten min, for jeg synes ikke akkurat at dette er kult.

Stine spurte meg i går om hva som ville skjedd hvis jeg tok ut implantatene, og jeg svarte at puppene mine ville blitt seende ut som hengende, slappe lefser. Bokstavelig talt! Håper aldri det oppstår noe som gjør at jeg blir nødt til å fjerne implantatene. Jeg tenkte ikke mer over verken lefser eller pupper, men det gjorde jeg tydeligvis i underbevisstheten for i natt hadde jeg mareritt om akkurat det.. Det var godt å våkne opp og kjenne at alt var som normalt, haha!

Stadig får jeg spørsmål om temaet silikon, og om jeg noen gang har angret.. Personlig synes jeg temaet er litt kjedelig, for kosmetiske operasjoner som silikon er blitt så normalt i dag at det nesten er blitt “allmennkunnskap”. Har jeg litt rett, eller? Jeg hadde derfor egentlig ingen planer om å skrive et nytt innlegg om silikon i dag, men spørsmålet “om jeg angrer på at jeg tok silikon” vil jeg gjerne svare på. Det er et viktig spørsmål å formidle til veldig unge spesielt, som vurderer silikon. For jeg, som veldig mange andre unge, tenker ikke over eventuelle konsekvenser ved et slikt inngrep. Fordelene er jo som kjent at man får store, runde og fine pupper. Flere får også bedre selvtillit – spesielt som ung og usikker på egen kropp. Dette innlegget er ikke ment for å påvirke noen til verken å ta eller ikke ta silikon, for har man bestemt seg for å gjøre det, ja da har man bestemt seg! 18 år var jeg bare, og silikon skulle jeg ha. NÅ! Med en gang.

Det er over tre år siden, og jeg kan ikke si at jeg direkte angrer på at jeg tok silikon. Jeg hadde ganske små pupper og følte meg aldri helt vel naken eller i bikini på grunn av nettopp puppene mine. Men jeg tenker veldig, veldig ofte på hvordan puppene mine ville sett ut i dag om jeg ikke hadde tatt silikon. Jeg har merket at de er blitt større de siste årene, altså at jeg har fått mer brystvev i mine naturlige pupper. Jeg har blitt eldre, lagt på meg noen kilo og fått mer kvinnelige former. Kanskje jeg faktisk hadde vært fornøyd i dag, uten silikon? Det er et spørsmål jeg stiller meg selv stadig vekk.

Om jeg kunne valgt om igjen, og brukt mitt 21 år gamle hodet i stedet for mitt 18 år gamle – så hadde jeg kanskje ville ha ventet noen år! Både store og små pupper er kjempefint, størrelsen er langt ifra dødsviktig for meg på samme måte som det var før. Ja, man er myndig og alt det der når man er 18 år – men langt ifra ferdigutviklet verken i hodet eller kropp, og nå snakker jeg for meg selv som 18-åring og.. egentlig alle andre, vil jeg tørre og påstå! Motstridende mot min egen handling, men synes helt klart det burde vært 20 års aldersgrense for å operere puppene sine i Norge – slik som før.

Ærlig skal jeg være, for når det er sagt kan jeg ikke si at jeg angrer! Jeg er fornøyd med puppene mine altså, men jeg vil helst ikke tenke på hvordan de ser ut om 5 eller 10 år f.eks. Da vil de henge langt, langt mer enn hva mine naturlige bryster ville gjort – og det er litt deprimerende å tenke på, haha. Implantatene veier jo en del og tyngekraften vil gjøre sin del av jobben, samt at huden vår ikke alltid vil være like elastisk. Det er lett å tenke “den tid den sorg”, men om 10 år, kanskje jeg angrer helt grusomt på valget jeg tok som 18-åring? Men, den tid den sorg?

Konklusjon: Jeg angrer ikke, men skulle kaaanskje ventet!