Det var både en glede og en skuffelse å oppdage internett på hotellet – jeg hadde egentlig forberedt meg selv på 4 dager uten nett. Jeg har godt av det, men alikevel klarer jeg ikke å holde meg unna når jeg vet jeg har det. Nett har vi uansett bare på hotellet, og her skal vi ikke tilbringe dagene. Macbooken ligger som sagt hjemme, så ordentlige bilder og beskrivelser kommer når jeg er hjemme igjen, men følte for det om for en mobiloppdatering for å skrive ned mine første inntrykk.

Jeg befinner meg nå i en hotellseng i Cap Haitien. Det høres kanskje svært luksuriøst ut, og for veldig mange er det nettopp det, men i følge norsk standard er ikke dette veldig innafor hva vi vil kalle et hotell. Det henger kun en gardin foran vinduet som ikke er der, det er ikke dør inn til toalettet og det renner gult vann ut av dusjen – alikevel er det noe sjarmerende over å bo slik. Ikke at vår botilstand kan sammenlignes med de lokale her, ikke i nærheten. Vi er heldige. Helt utrolig heldige! Utsikten fra hotellrommet består av brakker opp etter fjellveggene. Slik bor menneskene her. Pøsregner det, slik som det gjorde for et par timer siden, er “stuegulvet” deres mest sannsynlig ganske oversvømt.

Gatene er fulle av søppel og kloakk, og det kjennes godt i lufta. Vi fikk beskjed om å ta med oss sko som var lukket, og det glemte selvfølgelig frøken vims som har levd i flipflops i to måneder. Føttene fikk en grundig skrubb før jeg rørte senga.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Her i Haiti finnes det ingen middelklasse. Enten er man en del av de usle 2% som har ALT, eller så har du absolutt ingenting, som vil si 98% av befolkningen. For å prøve og sette det i perspektiv kan jeg fortelle at det bor omtrent 10 millioner mennesker i Haiti. Det er sjokkerende fakta som jeg ble fortalt idag.

Morgendagen blir utrolig spennende, da skal vi besøke barnehjemmet Streethearts! God natt fra meg og god morgen til dere