Det ringte et ukjent nummer når jeg satt i bilen på vei hjem fra jobb. Det var min nest eldste bror på 34 år som ringte. Jeg har ikke hørt eller sett noe livstegn fra han siden i fjor sommer, så det var et veldig uforventet anrop jeg fikk i dag. Den naturlige forklaringen på mangelen på kontakt med min kjære bror, er at han er rusmisbruker og har vært det i veldig mange år nå.
Jeg og mine tre andre jevnaldrende søsken var ofte på overnattingsbesøk hos han når vi var mindre – etter at mamma døde, da tok han litt ekstra vare på oss. Jeg har mange gode minner fra den tiden. Det rare å tenke på er at han faktisk var på min alder da, og det synes jeg er ufattelig beundringsverdig. Jeg klarer ikke å sette meg inn i situasjonen – 20 år gammel, miste mammaen sin, og ha fire små søsken som man føler et stort ansvar for.
Meg og mine tre jevnaldrende søsken <3 Bildet er fire år gammelt.
Men, det var før han “flyktet” fra livet. Fordi det ble for hardt? Jeg vet ikke, det er litt uforståelig for meg så jeg skal ikke spekulere i hvorfor. Jeg ble i allefall veldig overrasket og glad når han ringte i dag! Han ringte egentlig bare for at han ville prate. Jeg hørte på stemmen hans hvordan ståa var, han mumlet mye og fortalte om de helt virkelighetsfjerne framtidsplanene han hadde – med andre ord, veldig normalt for en rusavhengig. Jeg “jattet” bare med og foreslo at jeg kunne komme til byen og møte han. Det ville han. Jeg ba han om å ringe meg opp etter 10 minutter, for jeg skulle bare hjem å hente lader først da jeg kun hadde 2% strøm.
Jeg hørte aldri noe mer fra han. Slik er det dessverre med rusavhengige mennesker – det går ikke ann å forholde seg til dem. De som har rusavhengige nær i familien vet hva jeg snakker om. Det er så utrolig frustrerende og ikke kunne strekke til..
<3
<3
♥♥♥
<3
Skjønner veldig godt hva du mener.. Jeg har en veldig nære i familien som er akkurat sånn. Det er dessverre ikke mye å gjøre med :/
<3
<3
Uff, dette var faktisk trist å lese. Synes det er veldig fint og tøft at du tør å dele mer av ditt personlige liv for tiden, og sitter igjen med beundring for hvor sterk du må være som person! Ønsker deg, broren din og resten av familien alt godt 🙂
<3
<3<3<3
Du kan skrive om kor mye du har lyst på en kuk i ræva
Sterkt av deg å dele dette. Kan anbefale deg å lese boken “Broren min”, en bok skrevet av nettopp en lillesøster til en rusavhengig. Det er faktisk venninnen min som har skrevet den! Jeg anbefaler den på det varmeste. Lettlest, gripende og ikke minst VIKTIG budskap! Lenke til boka: http://www.gyldendal.no/Fakta-og-dokumentar/Biografier-og-memoarer/Broren-min
<33
<3
<3
Du må være utrolig sterk, Tuva! Jeg skulle så gjerne sagt litt mer, men det er så vanskelig å beskrive det jeg mener når jeg ikke er i de samme situasjonene som deg. Du er et godt menneske <3
Stineungan 😊 så fine dere er.
Jeg kjente mammaen din vi var ung. Hun flyttet fra kommunen veldig ung, så flyttet hun tilbake, da hadde hun to små gutter. Vi hadde litt kontakt i den tiden. Etter at hun flyttet til Tromsø igjen mistet vi kontakten, men jeg husker hun var på besøk i hjemkommunen, da hadde hun to (tre) av dere minste i barnevogn og en i magen. Dere var så nydelige. På noen av bildene dine er du veldig lik mammaen din. Så en dag traff jeg en felles kamerat, han kunne fortelle at mammaen din var død. Vi gråt, både for henne og for dere.
Godt å se at det har gått bra med dere. Trasig med broren din, flott at du likevel har kontakt med han. Ja, hva flykter en rusbruker fra? Jeg vet ikke, men jeg tror at om de klarte å sette ord på det, fått hjelp og blitt tatt på alvor. så hadde de kanskje ikke trengt å flykte inn i rusen?
Hei tuva!
Jeg ville bare legge igjen en kommentar og fortelle at jeg synes du blogger utrolig bra for tiden (: fortsett å stå på, du er en sterk og god jente. Gleder meg til å følge deg gjennom en ny bloggepoke.
Sterk gjort av deg å skrive om dette, som flere sier. Men jeg synes det er unødvendig å “henge han ut” på bloggen din på den måten. Håper han har gitt tillatelse.
❤️❤️
Fortsett med blogginga! Du e utrolig flink! Selv om du har lange pauser er du fremdeles så høyt på lista, det si jo bare litt om kor mange som e interessert i å les bloggen din!
Huff, så leit å høre.. Jeg selv har en onkel som er rusmisbruker, så jeg vet selv godt hvordan det er å ha en rusavhengig i familien. Men veldig bra at dere ihvertfall fikk snakket litt da! Litt leit at du ikke fikk møtt han. Syns ihvertfall at det er tøft gjort av deg å skrive så åpent om dette på bloggen din, det skal du ha respekt for! <3
<3
utrolig bra skrevet av deg Tuva, fint at du er så åpen og ærlig på bloggen din. Har selv rusavhengige personer i familien og det kan være vanskelig.
<3
Vet kordan det e! Min pappa er det, noe han har vært hele livet mitt. Det e veldig trasi at man ikke har en pappa som stilla opp før mæ, men heldig vis så har æ bestefarn min som alltid har stilt opp før mæ å tatt vare på mæ som si eia datter! Så for mæ så e han min pappa!
<3
Sandra Paulsen: Trist, men flott at du har en så god bestefar <3 Klem
Kjenner til det samme problemet Tuva. Jeg har en bror på snart 29 år, som er/var rus avhengig og rømte hjemme fra for ca 6-7 år siden. Etter det har jeg verken sett eller hørt fra han. Han lovet blant annet til min mor at han ville stille opp i konfirmasjonen min, der han aldri møtte opp. Tungt å tenke på, i og med at vi sto hverandre veldig nært da vi var mindre..
Du er et utrolig sterkt menneske Tuva! Veldig beunderingsverdig! 🙂
Vet hvordan du har det! Har også en bror som er og har vært rusmisbruker fra en veldig ung alder og det kan være veldig vanskelig å forholde seg til ham til tider. Han er heldigvis på bedringens vei og har nå vært rusfri i snart 1 år 🙂 Synes det er utrolig tøft av deg å være så åpen og jeg føler med deg! Klem
Kjedelig når slike ting skjer dem nærmeste. Hvertfall når det er sin egen bror,man føler seg litt maktesløs på en måte. Men det skal han virkelig ha,når han mistet sin/din mor,så tok han vare på dere i en slik tung tid<3 og ikke minst tøft av deg å åpne deg slik for oss lesere:)
Det er kjempe tøft at du skriver om det så åpent. Samboern min har en halvbror som er rusmisbruker. Han har fortalt mange gode minner før han ble så fraværende og utagerende. Jeg har ikke engang hilst på han selv om han har vært på besøk hos svigers flere ganger, samboeren min ønsker ikke å møte han engang og da er det ikke så lett heller. Nå er rus miljøet relativt sterkt her hvor vi bor også, så han har flere ganger vært rusa de gangene han har vært på besøk. Heldigvis har jeg hatt snille foreldre som har latt samboeren min overnatte hos oss (før vi flytta sammen) pga. broren.
<3
<3 <3 <3 utrolig sterkt av deg å dele dette!
Så trist å lese 🙁 Sterkt av deg å dele det. <3
Sånn går det når han selv ikke fikk takle sorgen, siden han tok på seg ansvaret for dere. Da kommer det som oftest slike reaksjoner 🙁
:/ Håper han kommer seg ut av rusen. <3
<3 <3 Utrolig sterkt av deg å skrive!
Trist. Har selv en i familien som har vært det halve livet. Han har bl.a gått i psykose og truet familien slik at jeg har fått et snev av posttraumatisk stress. Man kan bare gjøre så og så mye for de…resten må de klare selv. Vi har ingen kontakt i dag.
<3 God Sommer!
Huff så kjedelig:( kjedelig at det skal være sånn… veldig fin bror da:)
Uff så trist :/ Håper han kan få hjelp 🙂
<3 <3 har også en i familien som har det slik, han er onkelen min, jeg har ikke noe forhold til han, men andre i min nære familie har det.. det er vanskelig å se hvordan effekt det har på dem.
du virker som en veldig sterk person til å ha vært igjennom så mye trist i livet <3
<3 <3
Goklæm til dæ <3