Noen dager føler jeg bare for å skrive i stedet for å poste en selfie med et par overfladiske avsnitt – sånn som i dag. Trenger å få ut negativiteten før jeg kan “legge det bak meg” og hente fram ny motivasjon. Jeg har livsgleden langt inni meg et sted, det er bare noen ganger litt vanskeligere å finne den.
Et blogginnlegg uten noe visuelt som tiltrekker vet jeg er uinspirerende og kjedelig, men helt ærlig – jeg ser ikke på meg selv som en inspirerende person av natur. Kanskje er det mensenhormoner som tukler med tankesettet mitt, men jeg blir følelsesmessig utstabil av hver minste ting om dagen. I går for eksempel, skulle vi lage hjemmelagde burgere til middag. Kjøttdeigen var gått ut på dato to dager før og den luktet helt normalt – og ettersom jeg har lest flere artikler om nordmenn som kaster flere tonn med fullt spiselig mat i året, er jeg blitt veldig obs på å ikke gjøre det selv. Vegard på sin side påstod at kjøttdeigen var dårlig, så sta som vi begge er endte det opp med at han gikk på butikken og kjøpte ny kjøttdeig og vi lagde hver våre burgere av hver sin kjøttdeig. Da ble jeg så sint at jeg begynte å grine etterpå. Hormonell, sa du?
Trynet mitt er fullt av kviser, jeg føler meg oppblåst i kroppen og generelt ekstremt irritabel. Jeg irriterer meg over at gutta som er i flertall her i huset, skal se fotball på TV’en hver jævla kveld. Det ender opp med at jeg heller ser i veggen eller går på rommet for å få fred. For høye lyder gjør meg fort sliten. Lyden av hoing, roping og skrikende reporterstemme fra TV-skjermen har gnidd seg fast i hjernecellene mine. Jeg driter faktisk i om det er champions league eller premier league eller tippeliga. Fotball, fotball, fotball.
Det føles ut som at det er hundre ting jeg burde ha gjort i stedet for å blogge nå. Jeg har lagd en liste med gjøremål som jeg såvidt har sett på, og det er så mange enkle ting på listen som ikke ville tatt mer enn fem minutter å gjøre. Men for det om klarer jeg ikke. Et eksempel er at jeg nå blogger i stedet for å lete etter jobber jeg kan søke på. Jeg blir GAL av å gå hjemme, så hvorfor klarer jeg ikke å få ut fingeren? Men, hva vil jeg egentlig? Innerst inne vil jeg få tatt opp de siste fagene jeg mangler fra videregående, men det som holder meg igjen er min egen selvtillit. Jeg er redd for å ikke klare og fullføre. Jeg er redd for og nok en gang føle meg mislykket. Kanskje har jeg konsentrasjonsproblemer, eller kanskje jeg lider av en eller annen personlighetsforstyrrelse? Jeg mister så fort fokus og troen på meg selv. Helt ærlig, jeg trenger en psykolog som kan hjelpe meg å få orden på tankene mine. Det har jeg sagt lenge, men med det som alt annet, får jeg ikke gjort noe med.
Vegard er den som står meg nærmest, og da dessverre den personen som får gjennomgå når jeg har mine dårlige dager/perioder. Han er snill som holder ut! Heldigvis har det vært langt flere oppturer enn nedturer det siste året, og jeg føler at jeg har lært å kjenne meg selv bedre. Før kunne jeg ligge i sengen i dagevis, fordi jeg var deprimert og ikke hadde energi til å verken stå opp eller spise. Nå klarer jeg faktisk å forutse en nedtur, og vet bedre hva jeg skal gjøre for å unngå det. Det viktige for meg er å ha en god grunn til og stå opp om morgenen. Stå opp til noen som venter på meg, trenger meg eller forventer noe av meg. Det er viktig å føle seg viktig.
Jeg har også innsett hvor viktig mentalt det er for meg å trene. Det gir meg så mye mestringsfølelse og glede. For meg kan en kjip dag få en total helomvending bare av en kjapp treningsøkt. Ofte glemmer jeg det, hvor viktig trening faktisk er for meg. Så, det er ingen tvil om hva jeg skal gjøre i dag!
Jeg er mye flinkere til å uttrykke meg skriftlig enn muntlig, så det var godt med en liten utblåsning! Ofte er det bare det som skal til ♥ Håper alle får en fin dag, det skal jeg ha! Nå skal den lista mi få seg en gjennomgang.
Hei!
Sånn Følte jeg også meg, veldig vanskelig å konsentrere seg, og hadde alltid tankene på tusen forskjellige steder på en gang. er nok lurt å kontakte psykolog, jeg gjorde det nå, og blir utredet for adhd… Sier ikke at du har det, men kanskje det hjelper å snakke med noen:) Klem <3
Hei Tuva.
Dette er så sykt random, men jeg ser du har flyttet til Trondheim, jeg har fulgt med litt på bloggen din i noen år. du virker som en veldig hyggelig jente. Og siden du ikke har skaffet deg sååå mange venner i trondheim enda, som jeg har forstått?! haha. så er jeg veldig åpen for å ta en kaffe på solsiden en dag, så kanskje jeg kan henge med på et glass vin når du kjeder deg senere. jeg eier instagram kontoen @browgame, og min private heter @carangix
du kan også legge meg til på facebook om du vil.
vel, dette var super kleint. sender ballen videre til deg, jeg 🙂
snakkees,
xx Therese.
Kjenner meg så SYKT igjen i alt du skriver her!!
Det er fælt å si det, men det er bare SÅ godt å høre at det er flere som har det slik om dagen! Kjæresten min har nettopp flyttet til Oslo for å studere, og dette er to timer unna hjemmet mitt. Han leier en utrolig fin toppleilighet, og den er så dyr at han må bo med to kompiser for å klare dette.
Men uansett! Det har ikke noe med saken å gjøre, saken er at jeg ikke takler avstandsforhold, så jeg har nå flyttet hit, så å si. Jeg har sagt opp jobben min hjemme, og er bestemt på å starte livet mitt nå. Og jeg er også slik som deg, jeg er ekstremt hormonell om dagene, jeg sitter kun her i leiligheten og venter på at gutta kommer hjem fra skolen. Jeg burde vært ute å levert jobbsøknader så jeg kan betale for meg her etter hvert, jeg også. Men gjør jeg det da? Nei.. Og jeg TAKLER virkelig ikke at de gutta skal sitte i stua og se på Top Gear hele forbanna dagen. Senest i går fikk jeg helt anfall, kastet fra meg telefonen og gikk inn på rommet for fred, nøyaktig slik du gjør. Og jeg gråter, jeg gråter så sinnssykt mye. Bare pga. sånne småting, lignende det du gjorde pga. kjøttdeigen.
Heldigvis er kjæresten min også like tålmodig med meg som Vegard er mot deg. Jeg har forresten fulgt bloggen din siden du startet den, så jeg ser på en måte opp til deg. For meg er du inspirerende, Tuva! Jeg valgte forresten å gå ??Service og Samferdsel?? på vgs. nettopp fordi jeg leste på bloggen din for noen år siden at du valgte dette. Riktig nok klarte heller ikke jeg å fullføre, og jeg skulle gjerne tatt opp de fagene jeg mangler. Men dessverre tenker jeg likt som deg, jeg er redd for å føle meg mislykket dersom jeg skulle droppe ut igjen.
Beklager at jeg la alt dette utover kommentarfeltet ditt, men det var visst litt godt å få det ut, slik som du gjorde. Stå på Tuva, du har folk som ser opp til deg, uansett!
<3 du virker som ei fantastisk jente, syns u er veldig flink til å se deg selv. I tillegg virker det som du har mye viktig kunnskap! Håper du føler deg bedre snart:)
Jeg er helt eniG i det Du skriver. Når du er såpass mYe hjemme blir du for mye aleine med dine egne tanker. En filleting kan bli verdens verste bare foRdi du Gleda Deg SliK til typen din kom hjem, Og da det ble Krangling Ble hele kvelden ødelagt. Anbefaler deg virkelig å få en jobb, slik at du kan ha rutiner og en hVerdag, noe jeg tror er kjempe vIktig. Kansje en ide å få seg netflix også da guttene tar Over! Lykke til
Takk for at du skriver det her egentlig, føler mensenhormonene angriper meg sakte men sikkert selv om dagen og det er så slitsomt…
Du formulerer deg så utrolig bra, og det du skriver treffer virkelig. Håper du greier å se lysere på ting snart!
Det er forresten noe med designet som gjør at hver gang jeg hvisker ut noe, blir den neste bokstaven automatisk stor (på mobilen i hvert fall), og det er litt irriterende..
Jeg har selv prøvd å søke på jobber men vil neppe få noe så jeg skal melde meg på jobbsøkerkurs via nav og når man er på kurs får man penger for det, kanskje du kan prøve det å se hva som skjer?
Kjenner meg litt igjen i det du skriver, og håper du vet at du ikke er alene om å ha sånne dager! vi har alle dårlige dager (noen dårligere enn andre selvfølgelig), men jeg har trua på deg! 🙂 bare tenk på den fantastiske følelsen du får etter å ha naila to-do-listen, sendt en awesome jobbsøknad eller blitt ferdig med de fagene du skal ta opp. du kan klare alt du vil! alt ligger i hodet og det mentale!
Jeg har ingen nære Venninner, jobber som ekstrahjelp og sitter hele tiden å tenker på at jeg må få meg en Utdannelse og en skIkkelig jobb.. Men jeg får meg ikke til å gjøre en dritt.. Redd for å faile, redd for alt:/ Så Jeg vet nøyaktig hvordan du har det <3 Du er Heldig hvis du får en psykolog. Det har ikke jeg råd til, dessverre.
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver!
Jeg flyttet også opp til trondheim for kjæresten min i fjor. jeg tok riktignok opp fag på sonans og jobbet litt ved siden av, men det ble veldig mye alenetid.. Vi leide en koselig leilighet i sentrum, men valgte å si opp da jeg var usikker på hvor jeg kom inn på skole i høst.
Kom inn i trondheim, men da hadde kjæresten min sagt til en kompis som eier en leilighet at han skulle bo der så da ble jeg jo med dit…
Er så møkklei fotball og fifa! I tillegg bor det ei jente til i leiligheten som hele tiden har kjæresten på besøk, lite privatliv altså. Jeg vil helst flytte ut så fort som mulig, men kjæresten føler han/vi ikke kan det nå. er vel bare å holde ut et år, blæh..
Uansett, om du er alene eller kjeder deg en dag så er det bare å ta kontakt 🙂 (Tale Fladmark på facebook). Litt småkleint, jeg vet… men nye bekjentskap er vel aldri feil 🙂
Takk for at du skriver slike innlegg tuva! Stå på, jeg er sikker på at du klarer alle mål du setter deg 🙂 og ikke vær redd for å misslykkes, vi misslykkes alle sammen og vi har alle en eller annen last i livet. Men jeg liker å tro at alt skjer for en grunn 🙂
du virker som en oppegående og smart jente, tuva. å ta opp igjen videregående er null problem for deg, bare du går inn for det. å få seg en hverdag med jobb og skole er nok løsningen på mange av problemene du beskriver her. jeg vet veldig godt selv hvor vanskelig det er å få ut fingeren, men når man først gjør det så er det så utrolig deilig! jeg har ståltro på deg, og heier på deg! du klarer alt du vil
Hallo 🙂
Skjønner akkurat hva du mener! Jeg er selv en person som ikke kan gå for mye hjemme, uten å ha noe å gå til. Jeg går på høgskole, noe som vil si at jeg hadde 3 måneder med sommerferie i sommer.. og jeg fikk ingen sommerjobb. Etter en måneds tid med ferie, lengtet jeg etter å komme inn i rutiner og begynne på skolen igjen! få av vennene mine hadde fri og kjæresten jobbet, så det ble mye tripping hjemme 🙁
send ut masse søknader, og håp på det beste! : )
Og ikke vær redd for å ikke klare å fullføre de fagene fra vgs! du vil merke at du har vokst de siste årene, og at du finner motivasjon til å prestere og gjøre så godt du kan i fagene : D
herregud, jeg måtte faktisk ringe kjæresten min nå for å lese opp innlegget ditt. det var som om jeg kunne skrevet det selv. er jo så dårlig på å uttrykke meg muntlig, dvs at jeg ikke har klart å gi en ordentlig forklaring på hvorfor jeg helt plutselig ut av det blå kan skrike til han til jeg begynner å grine pga en liten filleting som at han ikke rakk å kjøre meg til bussholdeplassen… jeg har vært veldig følelsesmessig ustabil selv i det siste, men har aldri skjønt helt hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. men du satte ord på det. godt jeg ikke er alene om å føle meg som en crazy, shizofren bitch til tider. kom heller ikke inn på studiet mitt denne høsten, så det blir mye innetid. tror det kan ha mye å si… og ikke minst dumme p-pillene. (hoho) har slitt med motivasjon til å begynne å ta opp fag selv, og hovedgrunnen til det er vel at nesten alt foregår muntlig og jeg har ikke nok tro på at jeg klarer å få det til. så absolutt alt det du skrev der traff meg midt i blinken, girl.
Anonym: Jeg måtte faktisk le litt nå, for GUD, jeg klikket vinkel senest i går fordi kjæresten ikke hentet meg på treningssenteret som vi hadde avtalt!! Ikke alltid like lett å styre hormonene som herjer rundt, stakkars gutter.. Vi kjerringer er faen meg gærne!
Føler det veldig sånn selv mange ganger. Forferdelig kjipt når det kommer og kan fort ta en god stund før jeg kommer meg ut av det. Aner egentlig ikke hvordan jeg kommer meg ut av de dårlige periodene, jeg slutter bare å tenke over det en dag og vips så var det visst borte. 😛