Starten på et avstandsforhold som skulle vare i ett år

For ett år siden, akkurat i dag, satt jeg på flyet på vei hjem fra Cabarete. Min beste opplevelse så langt i livet, tre måneder i Den Dominikanske Republikk var over, og jeg skulle reise hjem til kjæresten min som ventet på meg. Man kan trygt si at vi ikke hadde oddsene på vår side da jeg reiste fra Norge. Den sommeren tok han valget om å flytte uten meg til Trondheim for å studere, og det var i det øyeblikket avgjørelsen ble et faktum at jeg bestemte meg for å reise til Cabarete i tre måneder. For å ta opp fag, men aller mest for å ta vare på meg selv. På det tidspunktet var det like før jeg møtte veggen, det holdt på å klikke for meg, jeg var utslitt og alt jeg trengte var å komme meg vekk. Å reise bort over en lengre periode er virkelig terapi for sjela – det anbefales, til deg som trenger det!

Det var starten på et avstandsforhold som skulle vare i ett år. Vet ikke om man fortsatt kunne kalle det for et “forhold”, for forholdet var så syltynt at jeg tvilte sterkt på at “vi” fortsatt ville eksistere når jeg kom tilbake. Heldigvis klarte jeg for første gang å gi helt faen i alt som føltes ut som en endeløs motgang i livet mitt, og jeg klarte endelig å tenke klare tanker igjen. Alt av bekymringer lot jeg ligge igjen i Norge – og det beste av alt: Det funket! Det funket som bare pokker, faktisk. Disse månedene skulle jeg nyte og “finne meg selv”, og jeg skulle kun tenke på MEG! For en befriende følelse jeg hadde i kroppen, jeg følte meg så selvstendig og totalt uovervinnelig. Alt dette høres helt sikkert superteit ut for mange, men jeg klarte å finne en indre ro som jeg aldri før har følt på. Og den roen har jeg enda.

“Man kan ikke ha det bra med andre, om man ikke har det bra med seg selv” – et utsagn som er så ufattelig sant. Det jeg tror jeg vil fram til er at man må virkelig gripe alle mulighetene man får her i livet, uansett om man har en kjæreste som “holder deg igjen”. I dag er jeg faktisk overlykkelig og takknemlig for at Vegard valgte å flytte fra meg, for det var nettopp det som gjorde at jeg ga faen i alt og reiste bort i tre måneder. En stor avstand over lengre tid var akkurat hva vi trengte på det tidspunktet, og avstanden fortsatte (heldigvis) når jeg kom hjem til Norge også. Ett år gikk før vi flyttet sammen igjen og aldri, og da mener jeg aldri, har vi hatt det bedre enn nå. 

Det var egentlig ikke dette jeg hadde i planene å skrive om (…), men så ble det plutselig bare slik da. Hadde først tenkt å lage et skikkelig “throwback”-innlegg om Cabarete med masse bilder, for selv om det er ett år siden får jeg stadig spørsmål om studieturen. Spør i vei om du lurer på noe om Cabarete/Studyaway, så tar jeg med spørsmålene i innlegget. 

PS: Under kategorien “Cabarete” finner du alle bloggpostene mine derfra, der kan dere finne svar på mye. 

15 kommentarer
    1. Hei! Jeg har noen spørsmål ang. studiene dine i Cabarete 😀 Håper på svar etter som jeg vurderer det selv.
      – Hvilke fag tok du opp, og måtte du ta eksamen i alle fagene? I såfall, hvordan foregikk disse eksamenene? (engelsk/norsk.. muntlig/skriftlig)
      – Hvor mange penger satt du av til dette? (lommepenger, reise, opphold, STIPEND?)
      – Hvordan bestilte du et slikt studie? (via en organisasjon, personlig osv.)
      – Går det ann å være lengre enn 3 mnd?
      – Bodde du i leilighet? (med flere, eller alene?)
      – Hvordan var en typisk skoledag?
      – Var det mye fritid?
      Håper du kan svare! Hvis det blir litt mye å svare på kan jeg godt sende deg mail i stedet 😀

    2. Hei!
      Hvordan finner jeg mere informasjon om å ta opp fag i utlandet slik som du gjorde? 🙂
      Hadde du eventuelt kunne svart meg på hvordan dette fungerer?

    3. Åå. Var skikkelig bra skrevet! Har akkurat blitt enig med min kjæreste at vi skal gå fra hverandre en periode – trenger virkelig å.. være for meg selv? Jeg vet ikke. Føler meg i hvertfall FRI.
      Forresten, er så glad for at du blogger igjen! Denne gangen virker du mer “voksen”, ikke kjedeligere, så absoutt ikke.
      Klem!

    4. Mia: Jeg skjønner godt hva du mener, det er utrolig godt å bare være “meg”, hvis man føler at forholdet utvikler seg mot å bli mer “tungt” enn noe positivt. Godt å få litt alenetid og klarne opp i tankene. Lykke til i allefall, uansett <3

      Haha, bra du ikke mente kjedelig 😉 Tusen takk!!

    5. Dette synes jeg var veldig bra skrevet. Veldig reflektert, modent og selvstendig. Ikke lett skulle ta valg på den måten du har gjort, men likevel modig gjort. Tror jeg likte det aller mest fordi det traff meg, fordi du beskriver det jeg har lyst til å gjøre, men liksom ikke helt får til eller tør.

    6. Tips til avstandsforhold? Jeg studerer og har dessverre ingen mulighet å reise vekk det neste året.. Det er ufattelig tungt med avstandsforhold, og spesielt med en som er i militæret omtrent uten kontakt. Dette er litt annerledes enn din situasjon, men hva kan jeg gjøre for å ikke savne og være trist heletiden?

    7. Hvor lang tid ca gikk det fra forholdet deres så og si tok slutt, til dere snakket sammen igjen enten via tlf, meldinger, i virkeligheten osv? 🙂

    8. Hei! Vurderer dette selv, kan du skrive et utfyllende innlegg om turen din til Cabarete? Alt fra pris til opphold, eksamen, stipend og om du anbefaler det videre(?) 😀

    9. Hvor lenge før meldte du deg på? Har en mistanke om at jeg er litt sent ut hvis jeg vil starte nå etter jul haha..

    10. Så godt å lese dette innlegget. Kjæresten min dro på folkehøyskole 15t unna, og har ikke sett han på 2mnd. Han sier han ikke har de samme følelsene lenger, men neste helg skal jeg besøke han for å se om det bare er avstanden som gjør det. Forholdet vårt er syltynt akkurat nå, men krysser fingrene for at det blir noe annet når vi sees igjen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg