Når begynte jeg å bry meg, egentlig?

Heeeei alle sammen ♥ 

Dere må ikke tro at jeg har forsvunnet helt igjen og gitt totalt faen i bloggen, jeg har bare fått helt panikk og skjønt at det for alvor nærmer seg eksamentid!! Har riktignok enda ikke fått eksamensdatoene, men når samfunnsfaglæreren fortalte at vi var på 8 av 12 undervisningstimer, fikk jeg et lite innvendig sammenbrudd. Stupte bokstavelig talt ned i lærebøkerne etter den beskjeden. Siste par ukene har jeg altså sittet på skolen og lest og lest og lest. Jeg har faktisk lest så mye at jeg har oppdaget at synet mitt muligens ikke er så bra som jeg trodde. Høyst sannsynlig blir det lesebriller på meg i nærmeste framtid. Håper faktisk på at det er lesebriller jeg trenger, for det er ikke kult å bli sliten i øynene etter en dag på skolen.

Utenom skole har det selvfølgelig blitt en god del jobb.. Jeg klarer virkelig ikke å sjonglere hverdagen min med skole, blogg og jobb når jeg kjenner presset fra alle kanter. Jeg håper dere har forståelse for det, for jeg vil så gjerne levere bra her inne også. Bloggen betyr mer enn hva det kan virke som når jeg har så lange pauser. Jeg stortrives med å jobbe på sykehjemmet, og det er deilig å være inne i et arbeidsmiljø, få gjort nytte av seg, rutiner og alle de tingene der. Men så er det jo bloggen, da.. Min lille baby. Mitt fristed hvor jeg kan være meg selv fullt ut, lufte hodet og.. kanskje best av alt: Jeg kan faktisk leve av den! Men gjør jeg det? Nei. 

Hvorfor gjør jeg ikke det da? Er ikke den “drømmen” til 80% av dagens ungdom, å kunne leve av og skrive om seg selv på nettet? Det høres jo forbanna enkelt og digg ut å leve et slikt liv. Flere tenker (inkludert meg selv) at jeg bør satse på bloggen nå mens jeg har muligheten, men samtidig føler jeg et sånt press på å være “normal”, satse på skole og få meg en skikkelig utdanning. “Som alle andre”. Enkelt og greit gjøre de tingene som er akseptert av samfunnet, for å ikke bli sett ned på. 

Når begynte jeg å bry meg, egentlig? 

Bare litt tankespinn fra meg klokken to, natt til lørdag. Jeg kunne sikkert ha skrevet om de håpeløse tankene mine til i morgentidlig uten å ha blitt noe klokere, så runder straks av. Jeg skal gjenopplive bloggen igjen tenkte jeg, men for at den skal holdes i live er jeg nødt til å klare og takke nei til noen vakter på sykehjemmet. Hva som føles mest riktig, vet jeg ikke. Håper som sagt på litt forståelse for det <3 Jeg har ikke turt å lese kommentarfeltet enda, jeg får så dårlig samvittighet av det.  

17 kommentarer
    1. Tenker på det der ganske ofte jeg også. Man burde egentlig bare følge det man har lyst til selv, da. Synes du burde fortsette med bloggen hvertfall, du er jo så god på det!

    2. Dumt spørsmål kanskje, men jeg har også flyttet til Trondheim fra en annen by slik som du gjorde, og har i likhet med deg lyst til å jobbe på sykehjem. Såå lurer rett og slett på hvordan du gikk frem for å søke jobb der? Og hvilken tittel har du der, mtp du ikke har utdannelse?
      Håper du svarer 🙂

    3. Nå har det skjedd to ganger at hver gang du ikke har blogget på en stund, så har jeg tenkt: nå burde Tuva komme med en innlegg snart! Jeg savner hun! Også dagen etter så blogger du igjen! Kjempe vittig 😀

    4. fyfaen jeg digger deg Tuva! Du er så åpen og ærlig, og ikke minst reflektert. Kommer i hvertfall til å være fast leser av bloggen din uansett hva du bestemmer deg for å gjøre. satse på den eller ikke <3

    5. Gjør det som føles mest rett ut, men husk å ikke slite deg ut<3 viktig å ta vare på seg selv. flink er du hvertfall uansett!!

    6. sjekket synet ditt, det gjorde jeg, og jeg var visst nærsynt uten å vite om det.. har nok vært det lenge også, plutselig så var skolebøkene lettere å lese..

    7. Herregud har du sett isabel?!?!?! Hun er jo ikke til å kjenne igjen. Jeg ville dødd hvis det var resultatet mitt!!! Kommer til å angre så jævlig mye. Folk burde slutte med å operere seg stygge…jobb med seg selv….gå til psykolog! Slutt med sosialemedier…det skal jeg. Ihvertfall litt. Klarer ikke å se såååå mye fake mennesker at å være et normalt menneske er feil? Kyss mæ laaaaaangt you-know-where!!! Du har lært av dine feil, du burde ta ut silikonbrystene dine siden du sa at det gjorde ingenting..,ta tilbake den gamle Tuva og du skal se ditt humør og forrige ‘jeg’ kommer tilbake. Jeg vet at du har det tøft inni hodet ditt. Det vet jeg. Men du er en god person tvers igjennom. Jobb med studiene og sykehjemmet. Ikke la deg lure av bloggverden kjære deg! Husker du nevnt pappan din var rektor å ville at du skulle jobbe hardt med skolen? Ring han. Si at du innser nå hvor mye rett han hadde. Du har kommet langt på egenhånd nå og har klart det bra. Det synes alke leserne dine!! Stå på du! Livet ditt smiler haha…eller noe sånt!

    8. Heisann! Digger bloggen din 🙂
      Lurte på om du kunne skrive et oppfølgingsinnlegg om ripplingen din? Hvordan det går? Hva du har tenkt å gjøre? Har det selv..

    9. Kjære deg, det er din blogg og du styrer den som du selv ønsker. Selvsagt er det gøy for oss når den blir oppdatert noen ganger i uka, men når du har andre ting enn bare bloggen (som selvsagt er helt supert) må jo vi bare smøre oss med tolmodighet 🙂 Det at du skal være redd for å sjekke ditt eget kommentarfelt er jo bare trist… Jeg synest du gjør en bra jobb jeg – og lykke til med eksamen når den tid kommer! 🙂 Ha en fin søndag!

    10. greit at du blir borte, men da burde du si ifra at du blir det også, så ikke leserne blir skuffet når de kommer inn på bloggen.

    11. Du er kjempeflink så jeg heier på deg både når det gjelder skole og bloggen! Stå på – you can do it <3 Jeg liker deg veldig godt, selv om jeg ikke kjenner deg 🙂

    12. Angående det med jobb, så forstår jeg deg veldig godt! Hadde jeg vært deg, hadde jeg helt klart prioritert jobb og skole jeg også, fremfor bloggen. Bloggen har du jo mest sansynlig ikke på for alltid! Derfor er nok jobb og skole veldig viktig. Bloggen kan du jo oppdatere litt nå og da når du har tid. Synes det går helt greit at du tar pauser, jeg. Jeg forstår, og det burde de andre som leser bloggen din og!! Liksom, tror du Sophie Elise og Isabel Raad vil være interessange å lese om når de er blitt 30+? Hmm, bet not. Prioriter utdanning du! Så kan du blogge når du har lyst og har tid. 🙂 er fast leser uansett jeg.

    13. Kjempe viktig med skole.. Jeg slet på ungdomskole, men sjerpa meg på vgs og universitetet. Ville noe mer med livet.
      Å bruke blogg som levebrød må da være mye hardere, å ha en 100% jobb på livet liksom, ikke kunne ta pause på en måte, ikke la jobb ligge på jobb hvis du skjønner. Synes det er mye lurere å ha noe fast og konkret du kan komme tilbake til, så kan du alltid leve av blogging om du ønsker det etter du er ferdig med utdanning. Samfunnet er blitt så overfladisk og falsk. Mye bedre å være ekte. Hilsen sykepleier Cathrine 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg