Hei

Hei! Jeg har allerede vært hjemme i Oslo i 2 uker etter juleferie i Tromsø. Planen var da å komme i gang med bloggingen umiddelbart, men sånn ble det ikke. Juleferien og høytiden var for meg litt vanskelig i år (fjor), og det er så typisk meg å isolere meg fra alt og alle når den destruktive biten av hodet mitt tar overhånd. Å si at jeg har det bra nå blir å lyve, men bedre, det har jeg. Jeg sliter med å finne motivasjon ofte til å stå opp om morgenen. Til å gjøre noe som helst sånn egentlig – “enkle” hverdagsting som å dra på skolen, spise, trene, blogge og være blant folk. Jeg orker bare ikke folk. 

Oslo? Trondheim? Tromsø? Hvor skal man gjøre av seg, når man egentlig ikke har lyst til å være noen steder? Vel, vel.. Livet virker å handle om og bare overleve og komme seg gjennom dag for dag, hva faen er vitsen med det? Haha. For et depressivt blogginnlegg dette, da. Hvorfor gidder jeg, det er så meningsløst og tullete. Magen er sulten, klokka er 03:11 på natten og jeg burde sove, men trøtt? Og nei du, ikke faen! 

Vi blogges ♥

27 kommentarer

    1. Beskriver min situasjon ganske godt også.. gidder faktisk ikke jobbe, gå på skole eller trene heller. Ja, det handler bare om å overleve, morsomt det der. Håper det blir bedre for deg etterhvert og at du finner tilbake til noen fine rutiner <3

    2. Huff, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Hadde det på akkurat samme måten tidligere i høst. Heldigvis er det som regel ofte en fase som går over, noe jeg håper den gjør for deg også <3 Det hjelper som regel nå som vi går mot vår og litt lysere tider! Stå på, fine deg 🙂 Klem!

    3. Dette er første gangen jeg kommenterer her (tror jeg), men nå klarer jeg ikke la være. Du over her; vet du i det hele tatt hva Tuva har gått i gjennom? Vet du hva hun har opplevd? Vet du hvordan Tuva har det inni seg? Jeg blir helt sjokkert over folk som kan kommentere noe sånt. Det gjør meg sint, vondt og sjokkert – jeg blir rett og slett forbanna!!! Hva får deg til å kommentere noe sånt? Føler du deg bedre? Får du noe ut av det? Nei, vettu hva! Skjerp deg!
      Tuva <3 Jeg håper du får hjelp og har noen å snakke med. Du har nok mye du sitter inne med som du trenger å få ut. Bearbeide. Ta vare på deg selv <3
      - Barnevernpedagog

    4. Jeg heier på deg, Tuva! Syntes du er en sikkelig snill, klok og ikke minst morsom person <3 Har fulgt bloggen din så lenge jeg kan huske, og kommer til å fortsette å gjøre det uansett hvor lange pauser du har. Vi er bare mennesker!

    5. Prøv å følge opp bloggen, tror du vil få flere muligheter. Hold deg opptat. Du må ut å utforsker, chat på Tinder, bare du som kan gjøre det bedre, ingenting blir hedre av å ikke orke da blir det bare være. Ikke vent start nå!

    6. Huff, jeg kjenner meg veldig igjen. Har vell hatt det slik i 1 mnd nå. Alt føles så meningsløst. Alle har en haug med råd om at man må være med folk, holde seg opptatt, gå på skole/jobb osv. Men det eneste man vil er jo å isolere seg. Samtidig, når man isolerer seg føles jo bare ting minst like håpløst og poenget med livet er til slutt bare at man vil heller leve enn å dø (sagt litt dramatisk). Håpet for både deg og meg er vell at det vil bli bedre. Det tar bare tid 🙂

    7. Du virker som en beintøff jente!
      Prøver å klikke meg inn daglig for å gi deg klikk. Du blogger kanskje skjeldent og ujevnt, men du må komme først i ditt liv. Du må ta vare på deg selv og gjøre det som er best for deg. 🙂 Unner deg alt godt og håper du får den hjelpen du trenger.
      Stå på! 🙂

    8. Er veldig glad for å se du er tilbake igjen, og jeg forstår veldig godt at du isolerer deg selv fra omverdenen når ting ikke er noe særlig. Håper ting bedrer seg så godt det kan, og at du etterhvert greier å se fremover på positive ting som er i vente. Viktigste er å gi deg selv tid til å bearbeide det du sliter med, og ikke trykke det ned. Klem!

    9. Skjønner så godt hva du mener. Flyttet fra hjembyen til Trondheim og nå til Oslo. Blir liksom aldri hundre prosent fornøyd så skjønner ikke hvorfor man skal være så lost overalt. Jeg tar opp fag som deg, og har erfart at det ikke er like lett å få nye kontakter på sonans og bjørknes fordi folk er så seriøse. Håper det ordner seg! Jeg prøver hvertfall å ha som mål å få flere kjente i nybyen!

    10. Kjenner meg igjen i det du beskriver. Vi har nok ikke samme bakgrunn, og jeg har nok ikke gått gjennom i nærheten av det du har. Men jeg vet hvordan den nedstemte følelsen over tid er. Sender en stor klem til deg <3

    11. xplor: Vet, det er ofte bare en fase.. Men dette føles ut som mer enn bare det, dessverre. Ikke alltid like lett å ha fokus på de rette tingene, men jeg jobber med det 🙂 Tusen takk, klem til deg og <3

    12. Emilie K. Dufseth: Da har vi mye av den samme opplevelsen av byen! Jeg skal gå inn for nå å prøve og få flere venner, tror det er viktig 🙂 Men ikke så lett, nei!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg