Hei! Vi har allerede kommet til mai måned, den nitriste vinteren er forbi og favoritt-årstiden har smått begynt å flørte med oss. Jeg har snart bodd ett år i Oslo. I juni er det ett år, for å være mer presis. Dette året har vært et av mine mest turbulente år personlig. I mange tilfeller når man blir voksen og mer reflektert, hender det at alt av fortrengte og vonde følelser kommer strømmende tilbake, som et svin vondt bitch slap i trynet på deg. Aldri har jeg tidligere følt meg mer knyttet til mine nærmeste venner, men heller har jeg aldri før følt meg mer rotløs og forvirret i denne verden. Om jeg i det hele tatt skal orke å eksistere mer, har vært tanker som har overkjørt hjernen min.
Jeg vil ikke gå mer inn på det. Ikke akkurat nå, iallfall. Enja sier at jeg åpner meg mer opp for bloggen, enn hva jeg gjør til for eksempel henne. Er ikke det jævla ironisk? Jeg har begynt å gå til psykolog nå da, så det er en start. Hvorfor jeg skriver dette er vel egentlig bare for å forklare hvorfor jeg er så ustabil og ikke klarer å holde bloggen i livet.
“Derfor suger jeg pikk” var overskriften jeg fikk lyst til å skrive, haha. Uansett! Søsteren min kommer på besøk til meg i kveld, gleder meg så utrolig mye til det. Vet faktisk ikke om jeg hadde orket å leve uten henne. Hun betyr alt for meg. Vi ses kanskje igjen i morgen ♥♥♥
<3 klem til deg
Jeg lurer på om du fortsatt har mye kontakt med folk du gikk på videregående med? Jeg går på videregående nå og har ikke så mange venner, håper at det er mulig å finne gode venner utenfor VGS og at man ikke er avhengig av folka fra “barndommen” resten av livet..
PS: Har lest bloggen din siden du startet <3
<3 <3 Sender over mange gode klemmer! Du er bra <3
Livet er sånn, og å finne roen kan ta tid. Du finner ut av alt du trenger å finne ut av etterhvert som tiden går! Håper alt kommer til å ordne seg for deg!<3
Anonym: Jeg hadde faktisk aldri mange venner på videregående. Hadde noen få, men gode 🙂
Du er vakker <3
Vondt å lese, tenker på deg! Roen vil komme den, det er jeg helt sikker på. Det gjelds bare å ikke gi opp. <3
<3 <3 <3
Thats life babe
Jeg vet ikke hva du går igjennom, Tuva, men jeg håper det går bra med deg. Også håper jeg at du vil dele litt mer med oss. Tekstene dine har hjulpet meg mange ganger, og hvis det er depresjon og selvmordstanker så vet jeg at det ville hjulpet å lese om det både for meg og mange andre (dette høres jo sykt rart ut), men ja. Også håper jeg at du begynner å blogge mer<3
fine du! har lest bloggen din i så sjukt mange år, og føler jeg kjenner deg. håper alt går greit med deg<3
Jeg heier på deg jeg Tuva!
Hadde det slik veldig i 2015 & 2016 da det ble slutt med exen og jeg & datteren min flyttet til Ringsaker. Jeg fant på en måte meg selv og fant ut mer om hva jeg vil i livet, men samtidig har jeg aldri vært mer forvirra, rådvill og rastløs som da. 😛
Ville bare si at ting går seg til. Kan relatere meg til det du går gjennom. Du er 22 (23?), jeg er 33. Kan love deg at livet har mye godt i vente for deg! Har hatt noen jævelige perioder i livet selv,perioder der alt var svart og jeg ikke så noe poeng med tilværelsen. Men livet er uforutsigbart på godt og vondt. Idag kan alt virke jævelig,om 6 måneder kan du plutselig være verdens lykkeligste. Dette sier jeg ut ifra egen erfaring. Nå kjenner ikke jeg deg,men utifra bloggen virker du både oppegående,smart og reflektert. I tillegg er du ekstremt vakker. Alt ligger egentlig til rette for deg,du bare ser ikke det selv😊Grip sjansene du får på veien,og ta tak i ditt eget liv selv om det kan virke uoverkommelig til tider. “Don’t look back, you’re not gong that way”. Heier på deg!
Skjønne, flotte Tuva ❤ vet ikke helt ka eg ska skrive, vil bare sende deg en varm klem. Stå på, du e sterk og klare det du vil ❤
Vondt å høre at du har har det vondt, håper ting blir bedre for deg med psykolog og gode venner rundt <3 Synes det er veldig koselig at du blogger igjen, har fulgt bloggen din i flere år, så du blir liksom som en "venninne" man titter innom hvis du skjønner 😉 U rock <3
Utrolig godt å høre at du går til psykolog! Å gå til psykolog er kjempe utfordrende, for alle følelser kommer liksom til overflaten, men det blir så utrolig verdt det senere. Stå på! Visste du ville komme tilbake til bloggen din en dag. Vi er her og venter på deg <3