LIVSTEGN

Hei til du som faktisk er innom bloggen min fortsatt! Statistikken viser utrolig nok over 200 unike lesere hver dag, og det til tross for at bloggen, Instagram og alle sosiale medier har ligget død siden 30. mai i fjor. Helt fullstendig borte fra internett i straks ett år, har jeg vært. Det må jo være personlig rekord! De menneskene som fortsatt er innom + hun jenta jeg nevner i neste avsnitt, gjør at jeg tørr å komme innom nå å si hei ♥ Venner har sendt screenshots av Jodler hvor det har vært spørsmål om jeg lever, og blant annet på grunn av de Jodlene har jeg følt litt på meldeplikt om at ja, jeg lever faktisk enda. 

I august i fjor var jeg på Findings festivalen. Der møtte jeg en skjønn jente som har vært fast bloggleser i mange år. Vi hadde en lang, hyggelig prat, og hun ville så gjerne at jeg skulle gi et lite livstegn fra meg. Av og til, bare når jeg selv følte for det. Ingen press! Et lite hei her og der, en liten update om hvordan det går, et lite livstegn bare. Veldig surrealistisk for meg å forstå at det finnes folk der ute som faktisk bryr seg om meg, som tenker på meg og lurer på hvordan det går med meg. Jeg og hun jenta ble enige om at jeg skulle gi lyd fra meg – jeg lovde henne det som faen liksom. Så nå, litt senere enn avtalt, holder jeg mitt løfte til henne. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a5 preset

Jeg er på et sted i livet mitt nå hvor jeg endelig føler at jeg har mer kontroll over min mentale helse. Tidligere har jeg vært i ekstremt ubalanse, og det har gjort det umulig for meg å gi av meg selv på blogg og sosiale medier. Men nå er jeg klar for det! Dessverre så husker jeg ikke lengre rettskrivningsregler, setningsoppbygging eller hvordan man blogger generelt, men vi prøver likevel. Har fått meg en “vanlig” jobb siden sist, så natten skal tilbringes på jobb og før den tid skal jeg prøve meg en tur på gymmet.

Men du? Vi blogges <3

36 kommentarer

Siste innlegg