Jeg blir utrolig glad for å se at det er flere som har savnet meg ♥ Må innrømme at jeg synes det er litt flaut å blogge igjen, når man hver gang plutselig blir borte (haha..). Men jeg har hørt at man aldri må gi opp 😉 Det trengs nytt design og planen var å ta nye bilder i helgen, men det klarte været å forhindre. Krysser fingrene for at jeg finner tid i løpet av uken, bloggen trenger det sårt.
Helgen har stortsett gått til å være barnevakt for en gutt på 4 år. Jeg trengte de ekstra pengene siden jeg måtte cashe ut for nye sommerdekk til bilen. Valget var lett; Enten dra ut på byen å bruke penger, eller bli hjemme og tjene litt ekstra. Hadde håpet på mer overskudd og så for meg at jeg skulle blogge i løpet av gårsdagen, men dagsformen min er ikke enkel å forutse. Det viktigste akkurat nå er uansett jobben min, som jeg har fram til skoleslutt. Bloggen vil bare være en ekstra bonus.
Fikk til ei kort treningsøkt ikveld, før jeg måtte hjem å se finalen av Robinson. Gratulerer så mye til Maiken, velfortjent seier! Selv om jeg holdt en liten knapp på Rolf. Er det forresten et TV-program jeg kunne tenkt meg og vært med på så er det Robinson. Holdt faktisk på å fylle ut søknad, men den ble aldri sendt inn..
Kom gjerne med spørsmål/ønsker/tips om hva dere vil at jeg skal skrive om. Det ville vært til stor hjelp ♥ Kanskje en spørsmålsrunde er på sin plass? Det er lettere å svare på spørsmål om seg selv, enn det er å fortelle om seg selv. Skal forberede meg på en ny uke før jeg ruller i seng. Satser på at det blir en god uke for alle!
Det er så mye jeg så gjerne skulle ha fortalt, hadde bare bloggen ikke vært en åpen bok på internett. Det er skummelt å åpne seg for mye, uansett om det gjelder blogg eller til mennesker som står nært. Når jeg til og med synes det er vanskelig å åpne seg for de som står meg nært, er det selvsagt helt unaturlig for meg å gjøre det på internett. Det enkleste er selvfølgelig å late som at alt er okey, for da slipper man vanskelige spørsmål. Jeg vil ikke bli sett på som hun svake. Eller hun som skriker etter oppmerksomhet eller sympati – det ville jeg ikke vært komfortabel med, for det er ikke tilfelle. Ironisk nok er jeg en veldig oppmerksomhetssky person. Jeg synes det er ubehagelig med for mye oppmerksomhet, muligens derfor jeg stortsett alltid har takket nei til å stille opp på intervjuer osv.
Ofte, spesielt når bloggen var stor, skulle jeg ønske at jeg klarte å dele mine fortrengte tanker og livserfaringer med de som trengte å høre dem. Egentlig kun for at de som trenger å forstå at de ikke er alene. Jeg har tyngre vekt i bagasjen enn veldig mange jevnaldrende. Ikke alle hadde trodd, eller vet, at jeg har vært under barnevernet hele mitt liv, at jeg har mistet begge foreldrene mine, bodd på barnehjem, blitt skilt fra søskene mine, oppvokst i fosterfamilie siden jeg var 9 år gammel – for å nevne noe. Det har satt sine spor, formet meg som menneske, på både godt og vondt – og det merker jeg spesielt nå som jeg er blitt eldre. Jeg unner ingen og måtte oppleve det jeg har gått gjennom, og det er absolutt ikke alle som takler det. Har fått høre at jeg er en sterk person, men det er vanskelig å tro dem når jeg har de verste dagene.
Jeg vil ikke at bloggen skal være depressiv, i likhet med følelseslivet mitt. Det er helt ærlig den største grunnen for at jeg har latt være å blogge. Det kan gå i enorme humørsvingninger, og hver dag tenker jeg at jeg skulle ønske at jeg hadde et mer stabilt og “vanlig” liv med færre bekymringer og følelser, som til tider kan ta livet av meg innvendig. Hvor ærlig skal man være på en blogg? Det er så mye enklere og bare late som at alt er perfekt, men det er så langt ifra sannheten. Fremstille livet som overfladisk, problemfritt og fantastisk – eller være brutalt ærlig? Det første er definitivt det enkleste.
Det er mange dager hvor jeg savner å blogge, men også veldig mange dager hvor det er det aller siste jeg kunne tenkt meg og gjøre Jeg vil blogge de dagene jeg har lyst og overskudd, og det håper jeg blir mange dager. Kom gjerne med spørsmål eller ønsker om hva dere har lyst at jeg skal blogge om. Kunne godt tenkt meg og vært litt mer åpen om ting på bloggen, ønsker ikke at det bare skal være overfladisk snakk – for det er ikke sli jeg er.
