Enten så trener jeg ingenting, eller så trener jeg masse. – Og nå trener jeg masse. Det finnes ikke noe midt i mellom her altså, litt sånn med bloggen og livet mitt generelt også. En sinnsykt irriterende egenskap, hvis du lurte.. Men nå er jeg inne i en veldig god treningsperiode og squatter for harde livet for å prøve og bygge opp muskler i stumpen. Jeg, som alle andre, drømmer om den perfekte rumpa med den runde formen, og det må jobbes for. Jeg klarer forresten 7 pull-ups på egenhånd!! Måtte bare nevne det, for fyfaen det er jeg stolt over. Har trent litt på det i det siste – for bare noen uker siden klarte jeg sånn 2-3. Deilig å se at man faktisk blir sterkere!
Men tilbake til rumpaaa! Rumpe er så forbanna fint og jeg SKAL få DAT ASS, koste hva det koste vil. Begynte akkurat på en “squat challenge” som går over 30 dager, for tre dager siden. Har helt glemt å ta et før-bilde men det må jeg få gjort asap i morgen! Det er viktig, så man kan se om det har skjedd endringer. Noen som vil ta challengen sammen med meg? Come on everyyybody! Ta et før-bilde først, så hiver du deg med! Jeg blir å poste før og etter-bilde på bloggen når jeg er ferdig. Håper på resultater, ellers blir det flaut, haha..
Hei fininger! Ferien i Tromsø er over og jeg har tatt med meg hele forbanna flyttelasset mitt til Trondheim. Adressen min er også endret, så nå er jeg offisielt blitt trønder. RBK-supporter er vel en del av pakken av å være “trønder”? Entusiasmen var i allefall stor på Lerkendal når resultatet til slutt endte med 3-2 i dag. Litt påvirket av fotballkjæresten? Joda.
Det har vært en kamp med det nye klesskapet som er litt mindre enn mitt forrige, for å få plass til alt – men nå begynner mitt nye hjem og føles litt mer som “hjemme”. Bortsett fra at jeg fortsatt står uten jobb, men det er en annen trist historie.. En så trist historie at jeg ikke tørr å ta sjansen på å dra en uke til syden med to gode venner i frykt for å ikke ha råd til husleie neste måned. Adult life </3
Først nå begynner det å gå opp for meg at jeg faktisk BOR her. Heldigvis (eller uheldigvis?) har jeg aldri vært en så veldig hjemmekjær person, uansett er Tromsø og mine nærmeste bare en kort flytur unna. Å forlate bilen min var faktisk det aller tristeste, for jeg visste at det muligens ville være siste gang jeg ser den.. Bilen står igjen i Tromsø fordi broren min skal legge den ut for salg for meg. Ganske så uforventet begynte jeg å gråte så jeg hulket når jeg skulle si “adjø” til bilen min. Den har virkelig vært min “bestevenn” de siste årene. Når jeg ikke har hatt noen steder å dra har den vært min “trygghet”♥♥♥ Den har gitt meg så utrolig mye glede, og jeg er så sjalu på den neste eieren av gullet mitt.
Tromsø har bydd på mye fint vær og det har vært helt fantastisk. Det ble mange fine fjellturer med venner og lillesøsteren min – som jeg kommer til å savne veldig mye ♥
