Opp i alle ville og en smule flaue festbilder som dukker opp på facebook, dukker det av og til opp noen minnefulle bilder som tar deg tilbake i tid. Ble nylig tagget i disse bildene under, som er i fra da jeg var rundt 8-9 år og var en håpefull og aktiv turner. Helt utrolig morsomt å se disse bildene, de setter virkelig minnene i gang.

Dere ser vel hvem som er meg? Hahaha, var jo nesten litt blondine der. Tipper dette er tatt om sommeren, for håret mitt var ganske solbleket der.


Her sitter jeg helt ytterst til høyre, stolt som en hane etter en konkurranse vil jeg tro (er ikke jeg som skrotet over ansiktet til hun jenta, det er hun selv som har gjort det).

Da jeg for ett par uker siden skrev om turn i et innlegg, der hvor jeg fortalte hvor mye jeg savnet det osv, kom det mange spørsmål om hvorfor jeg sluttet da. Jeg fikk slatters (kneskade) i begge knærne, verst var det i venstrefoten. Husker det gjorde jævlig vondt, så det var ikke mye morsomt å være på treninger å ha vondt hele tiden. Trente jo da fire ganger i uken, 3 1/2 time hver gang, noe som er ganske mye. Ble ganske lei av alt da, gå rundt på trening å ha vondt. Møtte vel veggen da favoritt treneren vår sluttet. Hun som ga oss alle motivasjon til å nå langt innen turn. Slattersen er der ennå, men langt i fra så smertefull som den var den gang. Men gjør vondt hvis jeg bruker knærne mye.

Hvorfor ikke bare begynne igjen? Vel, føler at det er litt for sent nå. Men en ting, når jeg får barn, da skal jeg melde de på turn så fort  de klarer å gå :D Haha!