Når man ikke har noe valg

Idag har vært en bra dag. Fartet litt rundt med venninner etter jobb, var på Jekta og kikket i butikker, men flinke meg holdt bankkortet unna alle bankterminaler. Timene raste avgårde og jeg måtte hjem å lufte bikkja. Samboeren min er ute og reiser så da må jeg passe på at Tina får gått på do i løpet av dagen. Det er altså hans hund, men jeg tar selvfølgelig på meg litt ansvar jeg og, ikke bare når han er på reise. Da pleier vi ofte å gå på kirkegården som er rett ved her jeg bor, og det gjorde vi i kveld og. Det er egentlig veldig fint. Der ligger min kjære mamma og pappa gravlagt og det er fint å gå forbi, stoppe opp litt og hilse på. Det er underlig hvordan man kan klarer å vende seg til alt her i verden – når man ikke har noe valg. Mennesker er veldig tilpasningsdyktige. Jeg får høre ofte “du må være bra sterk”, men har man virkelig noe annet valg? Jeg kan ikke akkurat grave meg ned i graven sammen med dem. Det hørtes litt ekkelt ut, men veldig sant. Tiden leger kanskje alle sår, men innerst inne vil det alltid være et gråtende hjertet som sliter.


Snart 14 år. Så sinnsykt merkelig.


Goose i Juni, velkommen til Nord-Norge!

23 kommentarer

Siste innlegg