Okei, i dette innlegget fremstiller jeg kanskje meg selv som den mest utakknemlige drittungen i verden, men mange kjenner seg kanskje igjen?
Vi ble stilt et spørsmål av læreren i dag som fikk hjernen min til å tenke litt ekstra. Hun spurte en etter en om "Hva ville du ofret for barna i f. eks. Afrika?". Følte ikke at noen klarte å svare ordentlig for seg. Det første jeg tenkte da var at jeg ville gitt de penger til mat, klær og skolegang. Og det er sant, men hvor mye ville vi egentlig ha ofret?
Norge er som dere vet et av verdens rikeste land, og vi har alt vi trenger pluss myyye mer. Og vi liker det sånn! Vi liker å ha masse penger og gå i flotte klær. Ville vi gitt fra oss det for andre mennesker? Vi er bortskjemte å ser på det som en selvfølge å få skolegang. Vi tar alt for gitt, og flere av oss driter i skolen å tenker "alt ordner seg". Kontrastene er så store. Et barn i Norge skriker for at hun/han ikke får lørdagsgodtet sitt, samtidlig som det sitter et barn nede i Afrika å skriker pågrunn av at moren ligger døende.
Vi setter pris på så forskjellige ting. Tenk så glad barna i Afrika hadde blitt hvis de hadde fått muligheten til å bo i et trygt hjem, eller fått gått på skole? Men vi ser på det som et slags fengsel som vi er nødt å besøke fem dager i uken, i minst ti år. Vi har så mange muligheter som barn i Afrika bare kan drømme om. 
Hvor mye ville du ofret?
