Hva som skjer videre når jeg kommer hjem herfra, er vanskelig å si. Kanskje blir jeg værende i Tromsø – i hvertfall til etter jul. Kanskje flytter jeg til Oslo, Bergen, Trondheim? Eller kanskje drar jeg ned hit til Cabarete igjen til neste semester og blir her i tre måneder til. Første prioritering når jeg kommer hjem er i allefall eksamenene. Så er det jul, og den skal nytes. Det meste er veldig usikkert, og egentlig så hater jeg usikkerhet. Føler jeg har hatt nok av usikkerhet i livet mitt, nå vil jeg egentlig bare ha det stabilt. Ha en plan, og følge den. Noen tanker har jeg jo da, så det blir spennende å se hva jeg ender opp med å gjøre. Men en ting har jeg lært; ting går som regel aldri etter planen uansett. Så kanskje man bare skal drite i alle planene å være litt yolo å ta en dag av gangen uten å tenke over bekymringer. Drømmesituasjon! For øyeblikket står Oslo sterkest som mitt neste tenkelige bosted, så om jeg har noen blogglesere som har tenkt å flytte til Oslo rundt nyttår og har lyst på en roomie, si ifra! Her nede bor jeg sammen med 5 personer + alle andre studenter som er her, så føler jeg er blitt ekspert på å tilpasse meg de fleste
Jeg og Vegard flyttet fra hverandre i starten av sommerferien. Han solgte leiligheten vi bodde i for å kjøpe ny leilighet i Trondheim, hvor han bor nå for å studere. Jeg får mange spørsmål både på bloggen og instagram om hva som skjer med meg og han, spesielt når jeg legger ut bilder av meg og Magnus – som er blitt en god venn av meg her nede. Hvordan situasjonen mellom meg og Vegard er, er selvfølgelig privat, og det er vanskelig å si så mye om det fordi jeg rett og slett ikke vet helt sikkert selv. Vi er veldig glade i hverandre, og vi dro ikke fra hverandre som uvenner. Vegard er en veldig spesiell person for meg som har hjulpet meg gjennom mange tunge perioder, han kjenner meg på en måte som ingen andre gjør. Noen ganger er det som om at han tar ordene ut av munnen på meg, jeg slipper å si noe. Han bare vet. Men man gjør også dumme ting, men helt ærlig så tror jeg det er slik man finner ut hva man egentlig vil. At vi flyttet fra hverandre er jeg derimot overbevist om at var det rette å gjøre på det tidspunktet. Jeg unner han studentlivet i Trondheim, og han unner meg å være her. Å få et pusterom fra alt og alle anbefaler jeg alle. Reis langt bort om du har muligheten! Jeg er så takknemlig og glad for at jeg valgte å dra til Cabarete. Jeg trengte det.
Hei dere ♥ Noen dager siden sist. Jeg har mine perioder hvor jeg blir litt mer tilbaketrukket og tenker mye, og de siste dagene har vært litt sånn. Men de kan heldigvis gå like fort over som de kommer. Jeg merker godt når det begynner å skje, så jeg prøver fort å hente meg inn igjen. Det har også blitt litt mye alkohol i det siste, og jeg kjenner at kroppen min blir veldig sliten av det – naturligvis. Litt lite og ikke så næringsrik mat, lite søvn og mye alkohol er ingen god hverdagskost, så nå skal det bli mye roligere framover. Stod faktisk over drikkingen nå på lørdag, kjente at jeg trengte å hvile. Har rukket og tatt et par treningsøkter med roomien min Synne, og det føles så godt. Skal prøve og holde meg i nogenlunde form her nede, ikke bare er det godt for kroppen men også psyken.
En fyr som selger turistturer på stranden har nå mast på oss helt siden vi kom om at vi MÅTTE dra til “Paradise island”. Som han sa selv var det ei HELT FANTASTISK ØY hvor vi fikk all inclusice med masse god mat og drikke. Vi skulle selvfølgelig få en “special price” også. Bussturen skulle ta ca. en time sa han, så skulle vi på en flott båttur for å komme til denne fantastiske øya. Vi tok han på ordet, så forventningene var selvfølgelig høye. Gratis drikke på ei helt FANTASTISK øy var det vi så for oss.
Dette bildet var det han presenterte for oss når han skulle selge oss turen. Her ser det jo faktisk helt fantastisk ut – idyllisk sandøy midt ute i havet, et rolig sted hvor vi kunne kose oss i sola med noe godt i glasset. Dit ville vi selvfølgelig!
Så på lørdagsmorgenen klokken 06:40 ble jeg og en hel gjeng av de andre studentene hentet med bussen som skulle ta litt over en time. Ingen av oss hadde orket å spise frokost siden vi tenkte vi sikkert ble å få mat om ikke lenge.. Åh nei du? Over TRE timer satt vi på den trange bussen på helt tom mage, med en reiseguide som åpenbart hadde et manus han fulgte hver dag, med en innøvd, falsk latter etter alle de morsomme “vitsene”. Vi stoppet på en kiosk like før vi var fremme med båten som skulle frakte oss over til “Paradis øya”, og det nærmeste man kom mat på kiosken var kjeks og potetgull. Så det ble kjeks og potetgull til frokost på oss alle.
Humøret var selvfølgelig ikke noe fyrverkeri, trøtte, sultne og leie som vi var etter den lange bussturen. Etter over 3 timer kom vi endelig til båtene som skulle frakte oss over til paradis øya. Vi var veldig spente og gledet oss veldig til og endelig komme fram.
ARE YOU KIDDING ME????
“Øya” som vi kom til er jeg sikker på ikke var mer enn 3 meter bred, og den var STAPPFULL av turister som nesten stod oppå hverandre. Nærmere halvparten var ute i havet og badet, ikke fordi det var så varmt for det var overskyet den dagen, men fordi det faktisk ikke var nok plass å stå på. Det fantes ikke et tørt sted å sette seg ned for bølgene slo over øya, så her kunne vi bare glemme og legge oss ned på håndduken å slikke sol.
Her stod jeg altså på det høyeste punktet på øya, vann over alt. HAHA! Der skulle vi altså stå i 2 1/2 time.
Jeg la veska fra meg i de små hyllene i “bungalowene” hvor alle andre også hadde presset inn tingene sine, men jeg turte faktisk ikke å gå fra den både på grunn av tyveri og fordi jeg var redd den skulle falle i vannet da det var fort gjort at det kunne skje. Hadde tross alt både kamera og telefon i veska. Mat var det heller ikke der, annet enn frukt. “Drinkene” de hadde var helt grusomme, rom blandet med kullsyrefri brus som mest sannsynlig var gått ut på dato (det er ikke uvanlig at brusen her er gått ut på dato). Tenkte jeg bare måtte drikke meg mest mulig dritings for å kunne ha det greit på denne øya, men seriøst – jeg klarte ikke få ned spriten. Og i hvertfall ikke på tom mage! To en halv time skulle vi være på denne øya før vi skulle videre på en resturant for å spise og jeg ville seriøst heller drukne i havet enn å bli værende på øya! Alt jeg tenkte på var hvor sulten jeg var. Tom mage = irritert Tuva.
En meget misfornøyd gjeng!
Jeg var absolutt ikke den eneste som var skuffet og mistrivdes på paradisøya, tror jeg snakker for de fleste som var der. Jeg så ikke mange blide turister rundt meg, haha, men andre sluker heldigvis sprit lettere enn meg. Sånn som Magnus:
“Her e det bare å drikke”. Hahaha! Han og de andre som slukte ned de fæle “drinkene” hadde det selvfølgelig litt triveligere enn meg, som ikke klarte.
Jeg var som sagt ikke alene om å hate tilværelsen, så etter vi hadde prøvd å ha det greit der i 45 minutter bestemte fire av oss for å komme oss på land igjen. Mot en sum penger fikk vi ordnet oss båt tilbake til land, og det var så godt. Men før det tok vi noen snaps, sånn for å vise andre og late som at vi hadde det sykt gøy. Av egen erfaring anbefaler jeg ingen å dra til “Paradise Island” om dere skal til Den Dominikanske Republikk. I såfall må dere begynne og drikke FØR dere setter dere på bussen.
Beste Magnus ♥ Emilie og Magnus
Så da tok vi båten tilbake til der vi kom fra. Gjennom en jungel av trær som lå midt ute på havet.
Vi fikk en dominikansk til å kjøre oss til resturanten vi alle skulle på senere, og der fikk vi både mat og drikke. Tror egentlig maten var helt OK, men akkurat da smakte den helt fantastisk!
Turen ble altså ikke helt som forventet, men det ble en happy ending med god mat og drikke på resturanten da. Med mat i magen og litt alkohol i blodet ble ussturen hjemover mye triveligere. Alt i alt ei grei erfaring og en morsom opplevelse!
Jeg må bare få ut litt frustrasjon: Glem det jeg sa om at matte er gøy. Brøk er litt gøy, men fyfaen nå skjønner jeg ingenting. Barneskolematte holder i massevis i det daglige liv for de fleste, hva skal man med alt annet som jeg ikke husker navnet på en gang.. Kalkulator er forresten en fin oppfinnelse, hva mer trenger man da. Gruer meg allerede som faen til matteeksamen! Har sittet som et spørsmålstegn gjennom de siste mattetimene, og egentlig kun klart og regnet ut hvor mange minutter igjen det er av timen. Haha huff!
Noe som heller ikke er gøy er at jeg er uten iphone, uten tilgang til nett, utenom når jeg sitter i leiligheten. Føler meg helt naken, internetthora som jeg er. Enda mindre gøy er det å bruke flere tusen på en ny. Spørs om jeg i det hele tatt får tak i en ny, skal visst ikke være like lett her som i Norge hvor man bare kan kjøre bort på Elkjøp eller klikke den hjem. GAD! På applestore sender de tydeligvis ikke hit. HERLIG! Jeg savner også norsk mat. Har skikkelig lyst på leverpostei som jeg faktisk _aldri_ spiser hjemme. Sært! Og lapskaus, mmmm! Okei, siste ting å klage på: Det har vært “dårlig” vær her nå i en uke. Dårlig vær vil si overskyet, lyn, torden og pøsregn innimellom. Varmt er det for det om, men ingen strandvær. Håper solen kommer tilbake snart, for dette er jo kriiise! Det er like før jeg og Magnus må på jakt etter solarium (okei nå setter jeg det litt på spissen). Nok klaging ♥ For å få opp stemninga slenger jeg med noen strandbilder fra forrige uke da det var sooool:
Hola fra sengen! I dag har vært en slitsom dag på grunn av gårsdagen, men det var faktisk verdt det og man kan vel egentlig ikke klage – men jeg gjør det for det om! Hodet henger ikke med, kroppen er sliten og det har vært konsert i magen min i hele dag. Skal bli godt å komme seg tilbake på skolen i morgen kjenner jeg. Bare to timer med matte da, så håper skyene går bort i løpet av natten så jeg får solt bort flasseflekkene mine.
Har også skypet litt med flere hjemme og da kom et lite stikk av hjemlengsel snikende på. Det er alt for tidlig og jeg har det alt for bra her, så den lengselen fortrengte jeg fort. Alt hjemme vil være det samme som før uansett, så nå gjelder det bare å nyte tiden her. Jeg elsker folkene og det kommer uten tvil til å bli en tung avskjed med flere når vi skal reise til hver vår kant av Norge i november. Tenk, etter det her vil jeg ha overnattingsplasser omtrent over alt i Norge om jeg skulle trenge det. Supahdupahtrivelig!
Nå skal jeg kose meg med is som beste roomien Herman helt uventet kjøpte til meg + se en film som jeg sikkert blir å sovne til, men først vil jeg dele noen bilder fra jentevorset+Magnus vi hadde før piratfesten:
Getting ready!
Stoooore senga til meg og Synne. Vi kan seriøst ligge på tvers i den om vi av en eller annen grunn skulle få lyst til det. Heldigvis er Synne like rotede som meg, haha!
Favoritten min, Magnus ♥
Halvparten av bildene på kameraet var speilselfies av Vilde. Haha, fina!
Synne (roomien), Sara og Julie ♥
Aiiiiaiiiii, skål, cheers osv!
Sykt bra kveld som endte med at jeg ble dyttet ut i bassenget. Med veska. Og TELEFONEN. RIP! Litt ekstra trist dag i dag på grunn av det 🙁
FOR EN KVELD! Vi hadde temafest i går og temaet var selvfølgelig Pirates of the Caribbean. Alle kledde seg ut som pirater med det vi fikk tak i av “kostymer”. Det ble en dødsbra fest! Hele gjengen er noen slitne pirater i dag, da det gikk ganske hardt for seg. Jeg er i allefall helt utslitt. Godt det er lenge til neste helg, hehe. Nei men seriøst. Det viktigste gjøremålet i dag (utenom lekser senere, viktig å få med!) var å få tak i burger. Check! Nå skal jeg bare rulle rundt i senga resten av dagen, så skal jeg oppdatere dere med flere bilder fra gårsdagen. I dag klarer jeg bare en ting av gangen, så her får dere piratantrekket mitt:
Det er så trivelig å se at dere fortsatt er der ute. Får masse motivasjon til å oppdatere da, til tross for at hele denne regnfulle dagen har gått til å hente seg inn igjen etter gårsdagen som forresten var SÅ GØY! Folk her er så kule og utadvendte, og noen ekstra glad i alkoholfylt drikke enn andre. Gamla sjæl stod over festen idag, vil jo helst komme levende ut av dette oppholdet med helsa i nogenlunde behold. Drinkene her er ikke som i Norge, hvor halve glasset er fylt med isbiter, et lite hint av alkohol og resten av blandevann. Det er alt for fort gjort å havne på ei skikkelig fyllekule, så man må være litt ekstra påpasselig over inntaket – selv om 15 kroner for drinken fort fører til flere drinker enn man vanligvis ville tatt seg råd til. Her kan enhver nordmann føle seg rik!
Kriminalitet har noen av de andre studentene allerede fått oppleve, det er ikke til å unngå i slike uland som Den Dominikanske Republikk. Både voldtekt og ran har skjedd mer enn én gang på studietur med studyaway. Nå høres det bare skremmende ut, men hvis man tar visse forhåndsregler skal det gå bra. Jeg tok ikke med meg diamantringene og Louis Vuitton-veska for å si det sånn.
Jeg er jo først og fremst her for å ta opp fag, det er jeg veldig innstilt på. Om ikke kunne jeg heller brukt over 50 tusen kroner på en awesome ferie. Hvem hadde forresten trodd at jeg skulle synes skole er gøy? Spesielt matte? Lærerne her er alt annet enn tørre og kjedelige som 90% av de kommunale lærerne er, og det er alfa omega for at jeg i allefall skal klare og følge med i timen. Dette er ikke videregående, vi tar opp fagene som privatist gjennom Sonans. Vi er “voksne” folk som er her for å gå skole, så det vil si at vi velger helt selv hvordan vi vil eksponere fritiden vår. Akkurat som om vi skulle tatt opp fag hjemme i Norge, bare at her får man oppleve så mye mer.
Det ble mye prat om både det ene og det andre, og nå får dere et dryss av randome bilder jeg har tatt siden jeg kom uten. Rotete innlegg, men la gå!
#selfie
Vi var på en to timers lang gåtur gjennom “slummen” (som faktisk bare er ei gate oppfør selve sentrum i Cabarete) og skogen, hvor fattigdom fikk en helt annen betydning. Store familier bodde sammen i små, falleferdige hus – om man i det hele tatt kan kalle det for hus. Man så både barn og dyr rundt omkring som var så radmagre at man fikk lyst til å adoptere alle sammen. Mat, vann og aircondition er ingen hverdagskost her. Familier her har ikke råd til å sende barna på skolen, for det koster 170 norske kroner for skoleutstyr. For oss vil det si nattmat natt til søndag . At det er mange turister som blir ranet her har jeg faktisk forståelse for. De vil ikke skade deg, de vil bare ha verdisakene dine så de kan få råd til mat.
Motorsykler, mopeder og scootere er det som er det mest vanlige fremkomstmiddelet her. Til og med som taxi, koster sånn 4-7 kroner hver vei. Siden vi skal være her så lenge er det mange av studentene som har leid seg mopeder/sykler, inkludert meg.
Thor Martin spanderte mat på denne 12 år gamle gutten som jobber som skopusser på stranden. Aldri har jeg sett noen nyte maten så utrolig mye!
Forrige helg hadde vi velkomstfest gjennom studyaway. Da hadde flere dominikanske stelt i stand fest i en “hage”, hvor de serverte typisk dominikansk mat, spansk musikk og en haug med dominikanske barn var også der. De var så fascinerte over telefonene våre at jeg ble usikker på om jeg ville å få den tilbake, haha. Jeg satt hele kvelden med ei lita nydelig jente som het Sessilia på fanget. Hun var så unormalt sjenert i forhold til de andre barna, så jeg følte jeg måtte ta meg litt ekstra av henne. Der og da skulle jeg så sykt ønske jeg kunne spansk så jeg forsto de få tingene hun sa. Det var faktisk ordentlig trist å måtte si hade til henne..
Hadde egentlig tenkt til å vise dere noen strandbilder også, men det føltes bare helt feil kombinert med bildene over!! Vi er så utrolig heldige.
Jeg er begynt å flasse! Over hele brystet, det ser ikke ut. Hadde dette vært slutten av en to ukers sydenferie hadde jeg nektet og dratt hjem, haha. Gudskjelov er dette langt ifra slutten av oppholdet, så ingen grunn til stress over noe så viktig og overfladisk, som brunfargen. Returbilletten er 8. november – enn så lenge. Føles så godt å være borte fra Norge, Tromsø og fra alt som minner om hjemme egentlig. Det er sant som folk har fortalt meg at slike studieturer i utlandet kan minne om paradise hotel, for man lever liksom i en boble her nede, hvor det eneste man kan relatere til Norge er de 80 andre norske studentene jeg reiser med. Det har allerede oppstått litt smådrama, folk som har hatt sex med hverandre, sladder osv. Det eneste som mangler er sjalusi, jeg venter bare i spenning. Det er gøøøy så lenge man ikke er innblandet i det selv, hehe!
Flere av oss har fri i morgen, så da er det innafor med et par mojitos ++! Det var allerede begynt å bli mørkt før jeg tok bildene og jeg har helt glemt av hvordan man bruker et kamera, så beklager den ræva kvaliteten. Se så lyst håret mitt er blitt forresten! Og ikke minst krusete.. Vanskelig å være pen her nede. Om noen lurer på noe uansett hva så er det bare å spørre, jeg skal som sagt skrive et utfyllende innlegg om hva jeg egentlig gjør her i Cabarete etterhvert, utenom å feste (litt) 🙂
Plutselig begynner det å nærme seg slutten av august, og jeg ser at mitt siste blogginnlegg var i mai. Hva skjedde denne gang da. Hva slags tåpelig unnskyldning skal hun bruke nå da, tenker dere. Livet mitt har fått en liten helomvending, både på godt og vondt. Veldig mye har skjedd, avgjørelser har blitt tatt, og det hele endte med at jeg 8. august satt meg på flyet i retning mot Cabarete/Den Dominikanske Republikk. Dere lesere har gått glipp av “mye”, men jeg skal være ærlig med dere uten å gå inn på detaljer – kanskje det kommer litt senere, men jeg lover ingenting jeg ikke vet om jeg kan holde – men kort fortalt er det utrolig vanskelig å drive en aktiv blogg når man ikke har det helt bra med seg selv. Sånn er det bare, selv om jeg kanskje skylder mange av dere som har fulgt meg i mange år en ordentlig forklaring.. Jeg har hatt store bekymringer som har gjort meg helt psykisk utmattet, og det har vært mange dager jeg har gått rundt med hovne øyne på grunn av tårer dagen før. Noe mer inn på det ønsker jeg ikke å gå, men det viktigste er at jeg har det veldig bra nå. Om det er fordi jeg lever i en slags “boble” her nede, hvor alt av bekymringer ligger hjemme i Norge, er det en stor sannsynlighet for. Men jeg føler på mange måter at jeg har fått en ny gnist av livsmotivasjon. Det dumme er bare at alle bekymringene angår ikke bare meg personlig, men dessverre er det slik at noen ganger må man ta vare på seg selv i første rekke.
Dere som følger meg på instagram vet allerede hvorfor jeg befinner meg på andre siden av Atlanterhavet, men for dere som ikke vet det så er det fordi jeg skal gå på skole her i 3 måneder for å ta opp fag fra videregående. Jeg skal fortelle mye mer utfyllende om det senere i et eget innlegg når jeg er kommet enda bedre inn i systemet, sånn at jeg vet om det kan anbefales videre eller ikke. Enn så lenge stortrives jeg både i Cabarate, med skoleopplegget, lærerne og alle de andre studentene som er her.
Der ser dere hvor jeg er. Tok bildet av kartet på flyet som vi tok fra Frankfurt (flyet på kartet er feil vei fordi det måtte snu for å lande, haha).
Jeg har vært i Cabarete i allerede 12 dager, men det har vært et evig stress (og mye kos også, selvfølgelig) siden jeg kom. Flytting hit og dit, tilpasning både tids- og skolemessig, og lite søvn. Jeg bor med 5 andre, og vi flyttet inn i leiligheten vi skal bo i resten av oppholdet først av i går, så nå begynner endelig “hverdagen” å gå seg til. Da har jeg mer tid til å slappe av, så bloggen skal også få være med på mitt nye liv her nede. Jeg har allerede rukket og opplevd en del og mye av det har jeg fotografert også, så masse bilder kommer også etterhvert. Dette er en såkalt “once in a lifetime experience” som jeg gleder meg til å dele med alle dere hjemme. Vi ligger 6 timer bak dere, så klokken er altså 01:28 her nå. Det betyr at det er sovetid for meg så snart dette er publisert.
Hils på den nye familien/samboerne mine! Edwin, Herman, Thor Martin, Henning og Synne.
En svett hei fra meg! Fyfader så man svetter her nede, det er så høy luftfuktighet at dusjing er helt bortkastet. GOD NATT <3
