God fredag, fine! Har dere noen spennende planer for helgen? Jeg skal kanskje til Bergen i morgen for å feire 20-årsdagen til min bestie, Magnus. Men Lene, som vi i så fall skal bo hos, svarer ikke. Haha, er vi virkelig så uvelkomne??? Haha, neida – hun er sikkert bare busy busy med ett eller annet som tydeligvis er viktigere enn oss (…). Hadde vært gøy og dratt til Bergen og festet og feiret favoritt-gutten. I mine øyne har han vært 20 lenge, men helt greit å få det banket inn på papiret også. Kjekkasen kommer seg jo inn over alt, uansett! Nei, jeg satser på at det blir Bergen-tur i morgen. Deilig å komme seg litt vekk fra Oslo i blant, selv om det bare blir for ett døgn.
Her må jeg bare putte inn litt selvskryt (igjen); Siste par dagene har jeg hatt så “flink-pike-syndrom” at det er til å bli kvalm av! Haha. Har sittet så mange timer med matten at jeg faktisk begynner å forstå ting. Jeg mener, jeg forstår faktisk en del matte! Herregud, for en mestringsfølelse! Jeg mestrer til og med mange av de vanskeligste oppgavene – du vet, de på de blå sidene i boka 😉 Skole er faktisk veldig gøy når man får til. Litt stolt av meg selv nå!
Håper dere har det fint ♥ Jeg skal finne frem rødvinsglasset å kooose meg videre med matten. Skikkelig i siget nå! Hahahah. Gøy fredagskveld, det.
I dag har jeg vært flink jente, og fått unnagjort noen viktige gjøremål:
1. Jobbet godt med matematikken. De neste dagene må jeg bruke på å hente meg inn i matten, for nå henger jeg litt etter undervisningen. Til å begynne med trodde jeg helt ærlig at “mattehodet” mitt var sånn nogenlunde OK, men det er tydeligvis blitt for mange hull der i løpet av årene. Er jo faktisk noen år siden jeg gikk på videregående, kanskje ikke så rart likevel at jeg må jobbe mer for å henge med. Den “jobben” har jeg hittil vært for sløv med, så det får jeg kjenne på nå! Men, i dag fikk jeg gjort unna mye og jeg er veldig motivert for å gjøre det bra på skolen videre også dette året. Dette skal jeg klare!!
2. Testet meg for kjønnssykdommer og byttet prevensjon. Ja, det bør alle som har sex gjøre jevnlig, symptomer eller ikke. Jeg testet meg for alle mulige sykdommer, til og med hiv – for å utelukke og være på den sikre siden. Altså.. man vet jo faktisk aldri! Jeg har vært litt hypokonder i det siste m.t.p kjønnssykdommer og kreft og alt som er, så jeg måtte bare ta en skikkelig all around check for å få ro i sjela. Klamydia f.eks. er blitt nokså vanlig og det skumle er at den ofte er symptomfri. Så det er lurt å sjekke seg, folkens! Hvor mange (eller hvor få) du har hatt sex med har lite å si, møter du på “rette fyren” så er det gjort. Han kan se så “ren” og “uskyldig” ut, men en kjønnssykdom kan du sjeldent se eller lukte deg frem til. Og ja, bestemte meg også for å bytte prevensjon. P-piller funker dårlig for surrehøns!
3. Kom meg på trening, og spist godt og sunt. Ikke ei dødsbra økt, den var seig som fææn, men jeg fullførte! Ble sliten i musklene og jeg vil få sove godt i natt, så da er jeg happy. Singellivet gjør meg visst godt på treningsfronten, nå har jeg bare seg selv å tenke på og da får man plutselig masse “dødtid” til trening. Skal jeg fortelle noe litt morsomt? Buksene har ALDRI sittet bedre på meg enn de gjør nå! Samtidig har jeg ALDRI veid så mye som jeg gjør akkurat nå.
For å komme dere i forkjøpet: dette innlegget er ikke for å “syte” over huden min. Jeg vet selvsagt at mange har verre hud enn meg, så dette skriver jeg ikke for å vise dere hvor “forferdelig dårlig” hud jeg har. Enkelt og greit vil jeg bare fortelle at jeg skal begynne og ta bedre vare på min hud, – og kanskje oppfordre andre også til det?
Å poste nærbilder av huden min, helt usminket, er under kategorien “ubehagelig å blogge om”. Men så skulle jeg jo gi mer faen, sant? I løpet av de 22 årene jeg har pustet på denne jorda har jeg aldri tatt vare på, eller i det hele tatt brydd meg, om huden min. Jeg har brukt sånn ca. ingen produkter for å beskytte/bevare den! De siste årene har jeg skjerpet meg litt, men solkrem har det også blitt minimalt av og dessuten med alt, alt for lav faktor. Hver sommer har jeg har hatt intern konkurranse med meg selv om å overgå min egen brunfarge, og har solt på meg både pigmentflekker og soleksem.
Litt innvendig panikk har jeg hatt, men ikke begynt før de siste månedene å innse at: kanskje jeg burde ta litt bedre vare på huden min? Huden har virket tørr og “stram”, og det har ført til at det har dukket opp svært uvelkomne “linjer” i ansiktet, spesielt da under øynene. Ofte kommer såkalte linjer frem hvis man er veldig tørr i huden, og ikke nødvendigvis fordi man begynner å bli gammel. De siste 2 årene har jeg også slitt med en del kviser, spesielt da rundt hakepartiet. Det virker som at huden min plutselig reagerer og klikker vinkel av ALT; mensen, alkohol, endring i lufta, stress, dårlig søvn og usunn mat. Hele tiden har jeg urenheter i ansiktet, blir jeg endelig kvitt ei kvise så spretter det jammen ut to nye samtidig. Mange av disse kvisene har også etterlatt seg arr, og det er ikke alltid like enkelt å sminke over. Det hender at jeg retusjerer vekk arr/kviser på bilder!
Vel vel.. Grunnen til at jeg akkurat NÅ har begynt å ta tak i “hudproblemene” mine, er hovedsakelig fordi jeg har fått meg ei ny klassevenninne. Hun heter Silje, hun jobber som hudpleier på The Skin Frogner og hun har helt perfekt hud. Det er så sykt urettferdig (eller ikke – jeg er bare sjalu) – hun er for faen 29 år gammel og har renere og penere hud, og laangt mindre rynker enn MEG på 22 år!! Jeg kan sitte å glo og beundre huden hennes i evigheter.
Uansett!! Etter all beundring og utspørring ang. hud, lovde Silje at hun skulle hjelpe meg. Jeg er så sykt glad og takknemlig for det! Så i går var jeg i salongen hennes hvor hun gjorde dyprens på meg, og litt andre greier som jeg ikke husker, og så kjøpte jeg med 3 produkter tilpasset huden min.
PRODUKTER TILPASSET MIN HUD:
Jeg kjøpte: rens, fuktighetskrem og øyekrem!
Føler meg sjukt gammel som har brukt 1400 kroner på renseprodukter, og i hvert fall øyekrem! Men faktisk – Silje fortalte at man bør begynne med øyekrem i det man begynner med mascara! Huden under øynene er så tynn og sart. Hun mener også at jeg kjapt vil se resultater/endringer i huden min, i og med at jeg aldri før har gjort huden min godt. Det er jo motiverende å vite! Nå må jeg bare være suuuuperflink å rense hver morgen og kveld, er så spent på å se om huden min blir bedre. Ønsker meg like fin hud som Silje når jeg er 29 år, haha ♥
Jeg sliter med å finne ut “hvilken” blogger jeg ønsker å være, og hva slags “type” blogg jeg ønsker å ha. Jeg vil dele mer personlig og la dere bli bedre kjent med meg, men det gjør meg også stresset. Det er skummelt, og det angår heller ikke alltid bare meg. Følelseslivet mitt er dessuten så uforutsigbart og vinglete at dere hadde blitt svimmel om dere visste hvordan hodet mitt egentlig fungerer.
Jeg interesserer meg mye for trening og vil dele treningen min og tips med dere, men så er jeg ikke faglært og alt jeg skriver om trening blir likevel kritisert. Faktisk så er drømmen min å bli en anerkjent personlig trener, og å leve av og hjelpe andre helsemessig – men det er en annen historie. Mat har også etter hvert blitt et interessefelt hos meg, spesielt sunn mat, for jeg bryr meg om hva jeg putter i kroppen min. Langt i fra fanatisk, men jeg liker å tenke at det jeg putter i meg skal fungere som drivstoff til kroppen min. Men så får man fort en pekefinger på seg om man informerer “feil”, for som dere vet har bloggere nylig fått retningslinjer på hva som bør opplyses om og ikke. Det er fy fy å vise frem middagstallerkenen sin, har jeg forstått.
Blogging (og til med instagram) er blitt så jævla profesjonelt, perfekt og overfladisk at jeg føler meg ikke “bra nok” lengre som blogger. Jeg kommer aldri til å få til de perfekte bildene av meg selv og maten min, for jeg har ikke en egen fotograf eller et kamera til 30 000,-. Mitt kostet vel rundt 6000,- og “før i tiden” var det tipp topp. Alle bloggere brukte kamera til rundt den prisen. Bildet jeg har med i dette innlegget er tatt med iphonen, i SPEILET til og med, og det føles så fy fy at jeg skjemmes. Jeg klarer ikke å levere kvalitetsmessig på lik linje med andre bloggere, uansett hvor mye jeg prøver eller vil.
Det høres så sutrete ut å si, men det føles ikke som at det er nok å bare være “seg selv” lengre i bloggverdenen. Om dere skjønner? Jeg er faen ikke mye perfekt, og å skulle fremstille meg selv som et perfekt produkt av et menneske til en hver tid, ville føltes totalt feil. Hvilken blogger ønsker jeg egentlig å være? Det er så enkelt å si, men jeg må rett og slett lære meg å GI FAEN! Jeg må slutte og si til meg selv at jeg ikke klarer og at jeg ikke er bra nok. Jeg har blogget i så mange år nå at jeg bør da klare og være litt mer selvsikker enn som så.
Hvorfor leser DU blogg? Er det slik at du ønsker å kunne relatere deg og kjenne deg igjen i bloggeren? Eller tiltrekkes du av de materialistiske og perfekte bloggerne?
Hola, mine venner! Som jeg skrev, var forrige uke min “bli-ny-uke”. Da var det hår og bryn som stod på prioriteringslisten. Det trengs etter en sommer med mye sol – hår og sånt blir i alle fall nedprioritert hos meg på sommeren. Men nå er høsten kommet for å bli, og da er det på tide å ta tak!
Èn av de tingene jeg gledet meg til med å flytte til Oslo, var å besøke Brow Rehab! Haha ja faktisk, jeg gledet meg skikkelig til det. Alle som liker å oppdatere seg på sosiale medier som blogg/Instagram, har vel hørt om Brow Rehab? De er blitt superpopulære på de to årene de har eksistert, og det er ikke så rart – “Brows on fleek” er noe alle vil ha i disse dager. Bryn utgjør så utrolig stor forskjell! Men de bryna er ikke så lett å forstå seg på, jeg har i hvert fall ingen peiling på hva slags form eller farge som passer mitt ansikt. Da er det helt fantastisk digg å få hjelp av en profesjonell. Jeg ble SÅ fornøyd med mitt resultat, og det bare etter èn behandling ♥
Herregud, se den forskjellen da! Mitt utgangspunkt var ganske så bra i følge min behandler, Margrethe (instagrammen hennes), så nå gleder jeg meg til å se hvor flotte brynene mine kan bli etter å ha vokst ut enda mer. Jeg skal tilbake på oppfølgingstime om en liten måned. Behandlingen som ble gjort på meg heter brynsløft. Den innebærer voksing (for å fjerne hår/dun rundt hele brynet, derfor jeg er litt rød på bildet), farging og forming med pinsett for perfekt resultat. Om du ikke har spesifikke ønsker, finner jentene på Brow Rehab den perfekte fasongen til ditt ansikt. Selv hadde jeg ingen peiling, så Margrethe ordnet brynene etter hva hun mente passet mitt ansikt. Jeg ble overraskende fornøyd, hadde ikke forventet så bra resultatet på første behandling! Behandlingen tar ca. 45-60 minutter, og personlig synes jeg den var behagelig og avslappende, haha. Gleder meg til å dra tilbake ♥
Happy news, guys!! Jeg sendte akkurat en melding til hun som har lagd blogg-designene mine tidligere, og spurte om hun har tid/lyst til å lage meg et nytt. Håper hun kan, for nytt design, det trenger vi her, sant!? Jeg blir dårlig selv av å gå inn på bloggen min, og sånn kan det selvfølgelig ikke være. Nytt design/header gir alltid en ny blogg-boost, og det er ikke feil det heller. Selv om blogg-motivasjonen faktisk er på topp om dagen, og tenker at jeg skal dele enda mer med dere i fremtiden. Angrer litt på at jeg ikke har vært mer aktiv de siste årene, for det har egentlig foregått mye i livet mitt som kunne ha vært blogget om og vært “arkivert”.
Bildet over er det jeg tenker å bruke i min nye header, så om du har lyst til å prøve deg på å lage header må du GJERNE gjøre det ♥ Send det til meg på mail: [email protected]. De beste forslagene vil bli postet her på bloggen med credz og link og alt.
Jeg har hatt veldig hjemlengsel til Tromsø en stund nå. Ikke rart, da jeg faktisk ikke har vært hjemme siden påsken. Da Therese inviterte til bursdagsfeiring denne helgen var det bare å bestille flybillett, jeg måtte selvfølgelig være med å feire snuppa mi! Therese og jeg har et unikt vennskap. Selv om vi møtes alt for sjeldent, vet jeg at hun alltid vil være en av mine nærmeste venner. Jeg savner henne masse, vi var jo med hverandre hver eneste dag gjennom ungdomsårene. Man så oss alltid sammen! Fun fact: jeg hadde aldri startet opp bloggen hadde det ikke vært for Therese. Vi gjorde hverandres blogger populære, og det hadde aldri vært like gøy uten henne. Hadde nok heller ikke orket… haha!
Ellers var det SÅ godt å være en liten tur hjemme i Tromsø! Bare det å se høye fjell, skog og sjø samtidig, gjorde godt for sjela mi. Møte familien, venner og å spise god, hjemmelaget mat er gleder man setter sånn pris på når man har flyttet langt hjemmefra. Oslo er spennende, gøy og sjarmerende på sin måte, men Nord-Norge er helt spesielt. Jeg synes faktisk synd på dere som ikke har opplevd Nord-Norge! Det er skremmende mange nordmenn som ikke har vært nord for Trøndelag, og vet dere? – Den mest fantastiske naturen finner du der. Vi er heldige som bor i Norge, herregud for et vakkert land vi lever i.
Jeg blir litt sentimental av å være hjemme, det vekker både gode og onde følelser og minner. Jeg kunne ikke tenkt meg og bodd der akkurat nå, men veldig fint å komme på besøk, for så å dra igjen. De fleste føler det kanskje litt slik om hjemplassen, når man har flyttet derfra?
Takk for snille og oppløftende tilbakemeldinger på forrige bloggpost ♥ Det gjør meg gladere enn dere sikkert tror! Det er godt å ha kommet til det punktet hvor man endelig innser at man ikke kan fortsette å håpe på at et forhold kan reddes. Man har egentlig skjønt det lenge, men så er det ikke så lett å innse og akseptere at sånn er det faktisk blitt. Nå er det bare meg! Jeg må bli min egen sjef og jeg må bli glad i å være “bare” meg.
Jeg er bra nok på egenhånd. Jeg klarer alt på egenhånd!
Hvordan har jeg så langt taklet kjærlighetssorgen? Hittil har jeg vært gjennom to “faser”, vil jeg si. I første fase var jeg helt gæren – jeg drakk og festet mange dager i uken rett etter at jeg kom til Oslo. Mye alkohol, jeg var ute på byen, moret meg, ble kjent med nye mennesker og flørtet litt. Bare fordi jeg kunne! Det var godt og det trengtes der og da, men nå kjenner jeg meg litt ferdig med all den festingen. Alkohol og festing gjør meg utslitt, og det er ikke en livsstil jeg trives med i store mengder. Den fasen jeg er inne i nå, er å ta vare på meg selv ♥ Både innvendig og utvendig.
Jeg har trent mye de siste ukene. Spist sunt. Stått opp tidlig. Vært på skolen. Trening er for meg den mest effektive måten for å føle meg bra, og ikke minst for å få tankene over på noe annet. Huden, håret, neglene og generelt hele meg har vært preget av alt som har vært, både følelsesmessig og all festingen jeg har bedrevet med. Men nå er det nok!! Så denne uken har vært min “bli ny-uke”, og guriii så deilig det er.
Uken min begynte i frisørstolen hos Hendrix Hair på Frogner, og en bedre start på uken kunne jeg umulig fått! Jeg gliser enda over det “nye” håret mitt, det er så deilig å føle seg litt fresh igjen. Alle screenshotene jeg fikk på snapchat(tuvaw) av håret mitt, tyder på at flere også likte det ♥
Håret mitt… var en katastrofe! Flaut å si, men sist jeg gjorde noe med fargen var i desember. En solid ettervekst hadde grodd frem og håret var mildt sagt solbleket og gult etter sommeren. Ikke særlig flatterende, og jeg har lenge gått med håret oppsatt konstant på grunn av det. Heldige meg har inngått samarbeid med Hendrix Hair (behandlingen er da altså sponset ja), og på mandag var det Anita som behandlet håret mitt. Sprudlende og søt dame som tok utfordringen med et smil! Jeg har ekstremt mye hår, og jeg vet at frisører blir litt slitne bare av å se på det, haha.
⋅ HÅRET MITT FØR ⋅
Irriterende kunde som jeg er, visste jeg ikke egentlig hva jeg ville når jeg kom inn i salongen. Tviholde på det lyse og friske det opp, eller gå tilbake til mørkt hår?? Jeg tror jeg savner litt mørkere hår, men så har jeg jobbet så lenge med å få det lyst at jeg må jo bare kjøre på litt til! Det er ikke “bare” å gå fra mørk til lys – i hvert fall ikke hvis du bryr deg om håret ditt. Men Anita tok vel egentlig avgjørelsen for meg, og det passet meg ypperlig – ubesluttsom og vanskelig som jeg er.. Jeg valgte bare å stole på henne, og det gjorde jeg heldigvis rett i. Hun tynnet først ut håret masse, før hun satte i gang med striping i både lyse og litt mørkere farger.
Jeg elsker håret mitt nå ♥ Nå har jeg oppnådd den blondfargen jeg har ønsket meg lenge. Jeg er liksom skikkelig blond, men samtidig ikke. Håret ser så “naturlig” blondt ut som det går an, altså med tanke på hvor mørk jeg faktisk er naturlig. Anita klarte å få til en fantastisk fin overgang fra den mørke etterveksten og til det lyse. Det var rene luksusen å dusje i dag, håret føltes så lett og deilig ut etter og fått tynnet det ut også. Nei assa.. jeg er så fornøyd!
PS: Anita skal åpne Hendrix Hair i Drammen! Regner med noen ble glade nå? Etter planen skal dørene åpnes 1. november. Gøy, gøy!!
Nå bør jeg egentlig spise før jeg skriver til dere. Blodsukkeret er så lavt, i tillegg har det vært en dag med mange rare følelser. Jeg har fått bekreftet det jeg trengte å få bekreftet for å komme meg videre i livet. Sånn på ordentlig. Det har vært mye spekulasjoner, spørsmål og antagelser rundt hvorfor jeg flyttet til Oslo, og om jeg er singel. Som dere vet har jeg vært i et forhold i snart 4 år, og denne personen har betydd alt for meg. Jeg trodde faktisk at han var den rette, jeg ga han hjertet mitt og tenkte at jeg en dag skulle få barn med han. Har du noen gang følt deg avhengig av et annet menneske? Så avhengig at du tror at du ikke klarer å leve uten han/henne? Så avhengig at humøret ditt avhenger av en annen person? Har du elsket noen så høyt at du ikke kan forestille deg at det går an og elske noen andre på samme måte?
Jeg har vært, og er fortsatt, i en sårbar situasjon. Kald og tøff på utsiden, men på innsiden fryktelig sårbar. Jeg gikk med tårer i øynene som en idiot gjennom Bogstadvegen i stad. Øynene mine glinset mot bakken mens jeg prøvde å tørke tårene ubemerket, og håpet på at ingen forbipasserende skulle legge merke til meg. Jeg sliter med å skrive om det fordi det enda er sårt, og jeg opplever hele tiden ups and downs. Det er vanskelig, men det går bedre! Som dere skjønner så kan jeg bekrefte at jeg er singel, og det er også derfor jeg flyttet til Oslo.
SÅNN! Det var deilig å få ut. Nå kan jeg komme meg videre på ordentlig. Oslo har tatt meg bra i mot, men føler meg samtidig litt lost og ensom her i verden. Prøver å finne meg selv igjen og en ny lykke i hverdagen, hva enn det betyr.. ♥
(Den countoringen var obviously ikke ment for blits… Whatevah!!)
Enja og jeg har kjent hverandre siden vi var 7 år gamle, da vi begynte omtrent samtidig på turn. Vi fant hverandre fort og ble straks uadskillelige. Vi var bestevenner! Gutter var (og er fortsatt) selvfølgelig hovedtemaet og største fokus når vi var sammen, og i en periode når vi var 14 år, var vi forelsket i samme gutt samtidig. Ingen av oss fikk han, og det var kanskje like greit 😉 Enja var den venninnen jeg var på første ordentlige fest sammen med, hvor vi drakk oss fulle på to øl og hang med gutter som var 5-6 år eldre. Ekstremt shady tenker jeg i dag, men for to fjortiser var det stor stas og som den største selvfølge i verden. Vi var jo så voksne og modne for alderen, vet dere. På festen var det andre jenter, men de var også en del år eldre enn oss. De mislikte (selvfølgelig, tenker jeg nå) at vi var der, og ga stygge blikk – og vi forstod selvsagt ikke hvorfor, haha. Ikke særlig populært blant de eldre jentene da guttene “deres” var mer opptatt av to fjorten år gamle jenter, enn hva de var av dem. Men vi elsket oppmerksomheten! Heller ikke så merkelig at våre foreldrene grøsset seg i fortvilelse hver gang vi var sammen. He-he.
Enja og jeg hadde lite kontakt gjennom videregående og årene etter. Det bare ble sånn, vi bodde langt fra hverandre og fant hver våre venner. Møttes nå og da, og det var superhyggelig de gangene vi møttes. Litt som bekjente, egentlig. Vi har vel strengt tatt ikke “kjent” hverandre på en del år nå, men det viser seg at ekte vennskap aldri falmer. Enja strakte ut en hånd i sommer da jeg trengte det, og det endte opp med at vi, ganske så pussig, ble samboere. – Og bestevenner på ny! Det er som om vi aldri har vært “borte” fra hverandre, for alt bare klaffer. Mest sannsynlig hadde jeg aldri flyttet til Oslo om det ikke var for henne, jeg hadde nok blitt igjen i Trondheim.. Nå merker jeg at dette høres ut som en love story, men fader så glad jeg er i Enja. Hun har stilt sånn opp for meg i denne vanskelige perioden at.. Jeg tror ikke hun vet selv hvor mye det faktisk har hjulpet meg! Jeg mener, bare det å ha henne rundt meg ♥
Det er nå jeg skal avslutte med; gleder meg til mange fine år sammen i fremtiden, Enja. Hahaha <3<3<3
