Silikon: før og etter-bilder

Jeg elsker responsen på forrige innlegg. Det er rett og slett veldig koselig å lese om flere som har hatt et avstandsforhold – og kommet sterkere ut av det. Så ser jeg også at det er flere som er i ferd med å gå inn i et avstandsforhold, enten at kjæresten skal i militæret, eller flytte bort for å studere/jobbe. Kanskje jeg skal skrive et innlegg om tips til hvordan man kan få et avstandsforhold til å fungere? Ut ifra min og V sin erfaring. Hadde det vært interessant?

Ikke overraskende, var det flere spørsmål om silikon under spørsmålsrunden. Jeg skrev en del om operasjonen rett etter at jeg hadde operert – som forresten er over 3 år siden nå, litt gøy å tenke over. Er det noen av dere som har fulgt meg hele veien som husker det? Da var jeg akkurat fylt 18 år, opererte faktisk bare 23 dager etter bursdagen min. Jeg fikk ingen støtte hjemmefra i forkant av operasjonen – men bestemt som jeg var, gjennomførte jeg alikevel. Heldigvis fikk jeg hjelp og støtte i etterkant, selv om de ikke var så begeistret over valget mitt. For å vise hensyn går jeg aldri med utringet topp når jeg er hjemme på besøk, for de trenger ikke en påminnelse om at de er der, haha. Jeg var vel sengeliggende i to dager, dag fire var jeg på skolen og hadde tentamen. MEN, smerter og alt det der er veldig individuelt.

I senere tid har det vært veldig lite spørsmål og fokus rundt brystene mine her på bloggen. Jeg ønsker heller ikke den oppmerksomheten, fordi for å være helt ærlig så tenker jeg svært lite over det selv. Det er blitt en del av “meg”, jeg kan nesten ikke huske hvordan brystene mine så ut før. Jeg ble litt overrasket når jeg så gjennom bildene mine for å finne disse før-bildene:


Dette var like før jeg skulle operere. Her hadde jeg fylt brødposer med ris, for å se hvor mange gram jeg ønsket å legge inn. 

Hvordan går det med silikonen? Fornøyd/anger? –
Det går veldig fint med implantatene mine og jeg har aldri angret på valget mitt. Helt ærlig kan jeg ikke finne noen ulemper med brystene mine. Jeg lever som normalt, trener som normalt og kan bruke nesten alle plagg uten noe problem. Okei, da. To ulemper kommer jeg på: Jeg kan ikke finne riktig BH-størrelse på f.eks. H&M uten at de blir for stor rundt, og jeg kan ikke ligge komfortabelt på magen på et hardt underlag over lengre tid. Om jeg hadde tatt det samme valget idag? Ja.

Da du tok silikon, hvor lang tid tok det før du kunne jobbe/fungere normalt igjen? – Jeg var som sagt på skolen og tok tentamen 4 dager etter operasjonen. Selvfølgelig, jeg kunne kjenne smerter og jeg måtte bevege meg veldig rolig, men det gikk veldig greit. Jeg tok silikon rett før sommerferien, så de kommende skoledagene etter operasjonen var heldigvis veldig avslappende.

Hvor lang pause måtte du ta fra trening etter du tok silikon? Det er noe jeg vurderer sterkt selv, men det som holder meg igjen er at jeg ikke vil sette treningen min på pause i en for lang tidsperiode og miste mye av det jeg har jobbet for.. – Mener å huske jeg hadde min første treningsøkt etter 5-6 uker. Da tok jeg det heeelt rolig. Syklet litt og trente litt ben med lette vekter. Man må bare være tålmodig å lytte til kroppen, kroppen/puppene sier fort ifra hvis noe føles ubehagelig.

Har du ingen komplikasjoner nå? – Når jeg var på mitt tynneste hadde jeg litt rippling på innsiden av den ene puppen. Jeg dro på kontrolltime hos kiruren min og han ga meg tre alternativer: 1. Legge på meg, 2. Bli gravid 3. Ta ut implantatene, gå uten i ett år, for så å legge inn mindre. Jeg gikk for alternativ èn.


Like etter at jeg våknet fra operasjonen. Høy på morfin! Søsteren min var med meg og hun filmet faktisk litt rett etter jeg våknet. Hadde det ikke vært for at jeg tok av meg sports-bhen for å se på de nye puppene mine, kunne jeg lagt filmen ut, haha.


Her var jeg kommet hjem, på operasjonsdagen. Fortsatt høy på morfin og smertene var ikke å kjenne. Ser ut som at jeg var veldig fornøyd.


Mine første innkjøp av BHer etter operasjonen.

– Og slik ser brystene mine ut idag:

Det har aldri vært en hemmelighet at jeg har silikon og jeg er stolt over puppene mine. Enkelte mennesker har kanskje fortsatt fordommer mot jenter som har silikon? Jeg vet ikke – men folk får bare mene hva de vil, jeg opererte nemlig kun for at jeg skulle bli fornøyd.

Vi klarte det

Jeg føler for å skrive litt. Det kan fort bli litt langt og rotete, men håper dere henger med for det.

Jeg reiste til Den Dominkanske Republikk 7. august i fjor. Tre dager før det flyttet kjæresten min til Trondheim, sammen med en venn, for å studere. Valget ble tatt om å ikke flytte til Trondheim sammen fordi det siste halve året hadde vært ekstremt turbulent. Da hadde vi bodd sammen det siste halve året, og når jeg ser tilbake på det i ettertid, ser jeg at ingen av oss var modne nok for å ta det skrittet. Grunnen for at vi flyttet sammen var hovedsaklig for at jeg ikke hadde noen plass å bo – og selvfølgelig hadde vi og lyst til å ha en plass for oss selv. Vi ble kanskje nærmere hverandre fysisk, men psykisk ble det mer et hat/elsk-forhold.

Begynnelsen av sommeren i fjor solgte kjæresten min leiligheten vi bodde i, han flyttet hjem for sommeren før han skulle flytte til Trondheim, og jeg flyttet inn hos min storebror. På det tidspunktet hadde vi vel egentlig gjort det slutt og prøvde veldig hardt å innstille oss på at sånn måtte det bli.  Vi klarte ikke å behandle hverandre bra, og nå skulle han uansett bo i en annen by for å studere i 3 år. Det var i det øyeblikket det ble avgjort at han skulle flytte uten meg, at jeg bestemte meg for å dra tre måneder til Cabarete. Jeg trengte virkelig en opptur i livet, og vet dere hva? – Det er den beste avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv. Jeg trengte å komme meg langt bort, for jeg var så psykisk ustabil at det bare var et tidsspørsmål før jeg ville få en skikkelig knekk. Det sies at man ikke kan rømme fra hodet og følelsene sine, men det var akkurat det jeg gjorde. Alle bekymringene jeg hadde hjemme i Norge, klarte jeg å legge igjen i det jeg satt meg på flyet. Det var en lettet Tuva som satt på det flyet. Jeg var ikke redd i det hele tatt, bare veldig, veldig klar for å ta vare på meg selv.

Bekymringer, depresjon, følelser og Norge fantes ikke når jeg var i Den Dominkanske Republikk. Nå hadde jeg bare meg selv å tenke på, og jeg klarte endelig å finne overskudd til og stable meg opp på beina igjen. Jeg følte en indre ro og en genuin lykkefølelse som jeg ikke hadde følt på lang, lang tid. Jeg fikk møte så mange fantastiske mennesker, jeg fikk venner for livet, jeg lærte meg å danse som de innfødte (kanskje ikke like bra som dem, men..), jeg fikk oppleve en fascinerende kultur, og jeg fikk se betydningen av FATTIGDOM. Jeg er så lykkelig over at jeg valgte å dra.

Selv om jeg befant meg på andre siden av Atlanterhavet og hadde the time of my life, så hadde jeg fremdeles en person hjemme som jeg hadde følelser for. Selv om det ikke påvirket det fantastiske oppholdet mitt i Cabarete, så var savnet der, for begge to. Vi hadde mye kontakt, og ble enige om at jeg skulle komme og besøke han i Trondheim på hjemturen. Det var sommerfugler i magen til tusen på hjemreisen. Jeg fikk ikke til å sove på flyet, og når jeg da ankom Trondheim hadde jeg vært våken langt over ett døgn. Da jeg så han, knakk jeg helt sammen. Jeg var så sliten, og når alle følelsene kom oppå det hele, klarte jeg ikke å holde tårene tilbake. Vi lå bare og holdt rundt hverandre hele natten. Rart, men så trygt og godt.

Jeg var hos han i to uker. Det føltes veldig bra, alt stemte. Ikke bare gjorde oppholdet i Cabarete (og avstanden nå i ettertid) meg til en sterkere person, men det var alfa omega for forholdet vårt. Vi fikk alt på avstand og et veldig nødvendig pusterom. Vi ble to mer selvstendige personer hver for oss, men alikevel var vi begge sikre på om at vi ville holde sammen.

Ingen av oss hadde vel troen på at vi skulle klare og holde sammen, forutsetninge var ikke på vår side. Vi har vokst så mye hver for oss dette året og vi føler oss sterkere enn noensinne, både hver for oss og sammen. I over ti måneder har vi nå hatt avstandsforhold og det er avstanden som har gjort oss mer reflektert og sterk. Førstkommende fredag har jeg min siste arbeidsdag, og da står jeg fritt fram til å kunne flytte til Trondhiem. Endelig skal vi være sammen igjen. Tenk det, vi klarte det!

Flere som har overlevd et avstandsforhold? Vil gjerne høre om deres historier

Hugos & forsvaret

                                                                                                                                                                                                  Sponset tur

Hei mine kjære, tålmodige lesere ♥ Det har regnet non-stop i snart en uke og jeg ligger i sengen og hører på regndråpene as we speak. Føles ut som at jeg ikke har gjort noe annet enn å jobbe og sove de siste dagene, men det er vel fordi det er akkurat det jeg har gjort.

I morgen skal jeg til Harstad på sesjon, oppmøte klokken 10.15 som betyr at jeg må ta hurtigbåten j*vlig tidlig – har faktisk ikke sjekket enda når den går og heller ikke funnet ut hvordan jeg skal komme meg til båten, så flink er jeg til å planlegge altså. Treningstøy har jeg heller ikke funnet fram. Føler jeg må velge noe som ikke er for sexy og tettsittende så jeg kan bli tatt seriøst. Skulle ønske jeg var litt mer som fotballfrue og hadde litt mer kontroll i hverdagen.. – Men når det er sagt så er jeg faktisk veldig spent på selve sesjonen. Blir gøy å se hvordan jeg ligger ann i forhold til de fysiske testene, konkurransemennesket i meg vil helt klart kicke inn. Jeg er i grei fysisk form, men nesten alt handler faktisk om viljestyrke. På ungdomsskolen og videregående var jeg alltid blant de beste på styrketest i gymtimene, slo både guttene og jentene. Jeg elsker å utfordre meg selv fysisk og jo mer jeg tenker over det å dra i forsvaret ikke helt utelukket. Det gjenstår å se om morgendagen gir mersmak eller om jeg blir vettskremt. Har jeg noen lesere som har vært i forsvaret som har lyst å dele erfaringer?

På mandag, før det begynte å regne så inn i granskauen så var jeg, Emma, Charlotte og Magnus på Hugo´s tivoli. De skal være i Tromsø fram til 21. juni, så det er bare å ta turen så snart regnet gir seg. Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg merker at til og med jeg blir litt mer skeptisk med årene. Fader og, så sykt kjedelig og tørr jeg høres ut – men seriøst, ingen ønsker å bli smelt i bakken fordi sikringen på karusellen svikter. Okey, tror ikke Hugo’s tivoli inviterte meg dit for å skremme dere bort. Tivoli er GØY og vi koste oss veldig! Deilig å sette livet litt på spill, kjenne at det kiler i magen og at man lever. Selv om jeg ikke klarte å holde kjeften borte fra sukkerspinnet og spiste en hel boks FØR karusellene og ble superkvalm etterpå, så var det verdt det. Tivoli er livet <3

Vi gikk rett på den nye karusellen som heter Swing Out, som var den beste karusellen. Magnus ble så dårlig etterpå at han tok på seg jobben som kameramann resten av tiden. Han tok jobben blodseriøst og det var så sykt gøy å se han løpe rundt for å fange de beste vinklene, haha! Så her har dere en rekke med bilder:


Elsker dette bildet!! ♥


Hugo’s tivoli ligger i småbåthavna i Tromsdalen – de åpner kl 17 på hverdager, kl 12 på lørdager og kl 13 på søndager ♥

Ønsk meg lykke til på sesjon i morgen, da! Håper jeg kommer meg opp.

For samvittigheten sin skyld

Hei jenter ♥ Det ble ingen oppdatering i går siden jeg sov gjennom nesten hele dagen. Det er ikke alltid jeg skjønner hvor full jeg egentlig er og så lenge jeg ikke blir kvalm så drikker jeg selvfølgelig bare enda mer, heh.. Det er typisk meg å drikke både mer og lengre når det er sommer, absolutt alt er så mye gøyere på sommeren. Man kan pynte seg i lettere klær uten å føle seg som en nedsnødd huleboer og man slipper å fryse på seg blærekatarr. På vinteren bruker jeg nesten kun å ha på bukse ute på byen, så det er deilig å kunne vise frem sol(ariums)brune ben igjen.

Skal begynne og svare på spørsmålene deres ikveld. Er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det, tenkte å kanskje skrive noen litt mer forklarende innlegg om enkelte av spørsmålene? Men før det skal jeg på tivoli med Charlotte og Emma, ville bare innom å hilse på først for samvittigheten sin del, hehe.. Har begynt å føle en trang til å oppdatere hver dag, selv om jeg ofte føler det blir halvhjertet, men som sagt: Alt er gøyere på sommeren.

Følg meg på snapchat (tuvaw), instagram og facebook for flere oppdateringer ♥

Trekløveret fra ungdomsskolen

Hola! Det uslåelige trekløveret fra ungdomsskolen er samlet igjen since last century. Vi skal ut på byen å kose oss og jeg kjenner på meg at dette kommer til å bli en fantastisk kveld. Husker dere Marte? Hun var ofte å se på bloggen før. Selv om det er åresvis siden vi tre var samlet så føles det ut som at ingenting er forandret. Det er slik det er med gode venner, de vil alltid være der selv om man kanskje ikke har så mye kontakt. Over halve flaska er allerede nede og jeg blogger nå i stigende rus, så jeg må bare runde av her, haha ♥
 

Ønsker alle en fiiiin lørdagskveld, love you! 

Når man ikke har noe valg

Idag har vært en bra dag. Fartet litt rundt med venninner etter jobb, var på Jekta og kikket i butikker, men flinke meg holdt bankkortet unna alle bankterminaler. Timene raste avgårde og jeg måtte hjem å lufte bikkja. Samboeren min er ute og reiser så da må jeg passe på at Tina får gått på do i løpet av dagen. Det er altså hans hund, men jeg tar selvfølgelig på meg litt ansvar jeg og, ikke bare når han er på reise. Da pleier vi ofte å gå på kirkegården som er rett ved her jeg bor, og det gjorde vi i kveld og. Det er egentlig veldig fint. Der ligger min kjære mamma og pappa gravlagt og det er fint å gå forbi, stoppe opp litt og hilse på. Det er underlig hvordan man kan klarer å vende seg til alt her i verden – når man ikke har noe valg. Mennesker er veldig tilpasningsdyktige. Jeg får høre ofte “du må være bra sterk”, men har man virkelig noe annet valg? Jeg kan ikke akkurat grave meg ned i graven sammen med dem. Det hørtes litt ekkelt ut, men veldig sant. Tiden leger kanskje alle sår, men innerst inne vil det alltid være et gråtende hjertet som sliter.


Snart 14 år. Så sinnsykt merkelig.


Goose i Juni, velkommen til Nord-Norge!

Grå mus, jeg?

Blogg er gøy, men det tar faktisk mye tid. – Og når jeg da kommer hjem fra jobb og er ihjelsulten, lager middag, spiser, og maten såvidt har rukket og sunket ned i magen – da er det ikke blogg som står høyest på “ting jeg vil gjøre nå-lista”. Det er liksom da jeg skal ha min fritid. Klarer ikke å bestemme meg for om jeg gruer eller gleder meg til sommerferie. Gleder meg fordi jeg da kan flytte når som helst og jeg har masse tid til overs, som jeg kan bruke på blogg. Gruer meg fordi det faktisk er litt trist. Jeg trives veldig godt i jobben min ♥ Jeg jobber med utviklingshemmede elever på en videregående skole, for dere som ikke har fått det med dere 🙂

Lager som regel en veldig kjapp middag etter jobb, slik blir det når man bare er en person. Lompepizza av forskjellige slag er en stor favoritt, men det blir veldig ofte en taco-variant. Skal bli fint å dele måltidene med andre enn bare meg selv.

Det er mange ting jeg skulle ønske jeg hadde men som jeg ikke orker å bruke penger på. En symaskin, er en av de tingene. Men halleluja; alle skulle hatt en symaskin i hus! Vet ikke hvor mange plagg jeg har liggende i skapet som jeg ikke bruker fordi de har noen irriterende “småfeil” som gjør at jeg ikke klarer å bruke dem, men som en symaskin lett kunne ha fikset opp i. Jeg jobber sammen med noen drevne sydamer, hun ene holder på å sy seg samekofte – så jeg, som ikke har brukt en symaskin siden ungsomsskolen har masse å lære av dem. De pleier i ny og ne å bli igjen på jobb for å sy, og denne gangen slang jeg meg med. Jeg dro fram et par nedstøvede bukser fra skapet som jeg aldri har brukt, kun fordi jeg synes de er for vid i anklene – og vips, på et par timer sitter de perfekt over anklene. Utrolig fornøyd, altså! Neste tirsdag skal vi sy igjen, og da skal jeg sy inn en nydelig kjole som jeg enda ikke har fått brukt. 

Buksa som jeg sydde inn anklene på i går. Har jeg noen lesere som er flinke til å sy? Jeg ble veldig giret på å sy mer, og kanskje etterhvert skaffe meg en symaskin. Hoho!

Okei, da.. Jeg begynner å bli en grå mus. Dette blogginnlegget handlet faktisk om mat og sying…..

Bli bedre kjent?

Kofferten har ankommet – selvfølgelig med en eksplodert såpeflaske som en hyggelig surprise utover alle klærne. Slikt må man vel bare regne med når man ser hvordan bagasjen blir behandlet på vei inn og ut av flyet? Tromsø har badet i sol idag og livet kjennes litt lettere ut enn på lenge. Endelig begynner jeg å føle en slags framgang, en slags indre lykke som jeg ikke har følt på lenge.

Jeg har lyst til å ha en spørsmålsrunde. Jeg liker å svare på spørsmål og jeg tror dere liker å lese svarene? Vil at dere skal bli bedre kjent med meg. Er jeg veldig vågal så svarer jeg kanskje på video? Jeg tviler, men lov å håpe. Såååå hva lurer dere på? Hvordan man takler et avstandsforhold? Eller kanskje du lurer på noe angående studieturen til Cabarete? Jeg vil ha masse, masse spørsmål, så spør om hva som helst! Setter også stor pris på forslag om hva dere vil lese om på bloggen. Føler at jeg i løpet av 4-5 år som blogger har brukt opp all kreativiteten min, hehe. Så brainstorm litt med meg, da. Please ♥


Missing this..