Ting gikk ikke etter planen og jeg ble rastløs, så da bestilte jeg en one way ticket. Det betyr vel at jeg er flytta til Oslo da? HJELP! Venter bare på sengen min og alle klærne mine som forhåpentligvis kommer på mandag – først da kommer vel følelsen av at jeg faktisk skal bo her. Nå sover jeg på sovesofa i stuen og er mest bare totalt forvirret og forstår ingenting. For meg som kun har vært turist i Oslo tidligere, er Karl Johan, Slottet og Aker brygge alt jeg kjenner til – men slapp av Oslo-borgere, jeg har allerede skjønt at Oslo har mye annet fint å by på. Men kommer ikke foruten at jeg føler meg helt “lost” og vettskremt, for jeg har jo “ingenting” her i Oslo. I Tromsø har jeg familie og venner, i Trondheim hadde jeg V å støtte meg på. I Oslo er jeg er kun meg. Hvilken skole skal jeg gå på og hvor skal jeg jobbe – de to store spørsmålene jeg må konsentrere meg om først og fremst.
Ut i fra bildene kan det se ut til at det bare var meg og Karen på ferie, men vi var totalt 12 stykk som reiste sammen. Jeg og Karen er bare veldig glade i å ta bilder av oss selv, og da blir det sånn, haha. Men vi var der – som sagt – med hele min fosterfamilie, alle “barna” og barnebarn, hvor minste snuppa knapt var 6 måneder gammel, som jeg er tante til ♥ Familieferie er så fint og koselig, skulle helst hatt en slik tur årlig! Når fostermoren min blir 60 år (om 5,5 år) har hun lovet feiring i Australia, og det tar jeg henne på ordet på ♥ Jeg er klar!
Denne helgen blir passelig hektisk! I tillegg til jobb i dag og i morgen må jeg pakke alt som skal være med meg nedover til Oslo, for på mandagen sendes flyttelasset mitt. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å flytte allerede denne helgen, men på grunn av dårlig planlegging har jeg ikke rukket å sende ned flyttelasset. Lite vits å dra nedover uten tingene mine. Heldigvis er det for det meste bare klær som skal pakkes, resten av tingene, som litt møbler, kjøkkenutstyr osv. blir igjen hos V inntil videre. Jeg flytter inn i et fullt møblert kollektiv med to andre jenter, så trenger ikke så mye mer enn klær, seng og meg selv. V og jeg skal kjøre nedover, slik at det blir enklere å dra på IKEA, og så får jeg hjelp med bæring og alt det praktiske rundt flyttingen. Jeg er glad for at jeg har han i livet mitt.
En uke i Kroatia er alt for lite og går alt for fort! Det blir nesten mer stress enn ferie, fordi man prøver å rekke mest mulig på den tiden man har. Og så er jo jeg en av dem som vil ha den dypeste brunfargen, så mye av tiden blir tilbringt på stranden. Men jeg rakk å dykke for første gang og HERREGUD så gøy det var! Sånn utenom at jeg holdt på å tisse på meg, da jeg ikke turte å slippe ut strålen i våtdrakten. Ganske slitsomt å være pissetrengt under vann når man prøver å nyte øyeblikket, men en fantastisk opplevelse var det likevel. Neste gang må jeg sørge for at blæra mi ikke ødelegger for meg.
Jeg er alt hjemme igjen i Trondheim og har vært her i to dager allerede. Jeg er ikke helt i form, slapp i kroppen og tung i hodet, men sa likevel ja til å ta på meg ei ekstravakt på jobb.. Må bare jobbe litt nå mens jeg har muligheten før jeg flytter til Oslo, vet jo ikke hvor lang tid det går før jeg finner ny jobb der nede. Sånn som det ser ut nå flytter jeg faktisk allerede til helgen. Sykt. Jeg er livredd!
Og dere.. Det er bare jeg som klarer å dra på ferie med to kameraer fri for strøm og ingen lader!! Haha. Derfor har jeg så og si kun iphonebilder fra ferien, men jeg kan lage et lite blogginnlegg med oppsummering fra ferien om noen ønsker det da? ♥ Har selvfølgelig shoppet litt også, det tenker jeg å vise dere i løpet av uken.
Håper dere synes det er koselig at jeg gir litt lyd fra meg av og til ♥ Ser for meg at det blir mer action her inne framover.
For en deilig ferie dette har vært så langt! Så langt elsker jeg alt jeg har sett av Kroatia, og tenker at èn uke ikke er nok for min del av dette fine landet. Angrer på at jeg ikke leste meg litt opp på historien bak Kroatia før jeg reiste (noen er visst blitt glad i historie..), så jeg hadde forstått mer av bakgrunnen til de flotte, fredet bygningene i byen, f.eks.
Jeg er her med hele fosterfamilien+Karen for å feire min kjære fosterfar sin 60-årsdag ♥ Jeg bruker sjeldent ordet “foster” først når jeg snakker om fosterfamilien min, men folk skjønner ikke alltid hvem jeg snakker om hvis jeg sier “jeg skal reise med familien”. “Fosterfamilie” høres så kaldt ut, så jeg liker egentlig ikke ordet. Uansett! Jeg koser meg sammen med hele gjengen, dagene går i ett med sol, bading, kos, mat og vin. Både store, mellomstore og små koser seg, og for meg er det veldig koselig å med Karen. Jeg er helt ferdig på kveldene, så utrolig utslitt, sovner av uten å tenke. Det er så godt. Jeg må nyte de siste dagene på ferie med familien, for store omveltninger skjer når jeg kommer hjem. Da flytter jeg til Oslo!
– FEIRING AV SNORRE SIN 60-ÅRSDAG –
Relationship goals! Å være så forelsket etter snart 30 års ekteskap er det fader ikke mange som er.
Tar gjerne i mot tips om Kroatia, om du har! Er det noe jeg MÅ se eller gjøre mens jeg er her?
Hei fra flyplassen! For en stressa morgen dette har vært. I kjent stil pakket jeg i siste liten, og allerede nå kommer jeg på at kameraladeren ligger igjen hjemme. Ja ja, jeg har da med pass og penger, alt annet kan man faktisk kjøpe! Ikke bare jeg som har med kamera heller på ferie, så det løser seg nok uansett. Har lyst til å oppdatere dere i løpet av uken <3
Kan straks sette meg på flyet å puste ut, forhåpentligvis med søsteren min ved min side. Det kvinnemenneske der er faen mer håpløst enn jeg trodde var mulig, as we speak sitter hun på sin TREDJE flybillett fra Tromsø til Trondheim (hvor vi begge skal fly til Kroatia fra). Det skal faktisk ikke gå an å miste to fly.. Ante meg at noe var galt da hun ikke turte å ta telefonen i morges! Hun lander i Trondheim 50 minutter før avgang til Kroatia, og det er ikke helt heldig når man bør være på flyplassen to timer før utenlandsreise Men heldigvis fikk hun ordnet slik i Tromsø at hun fikk flybillett og bagasjen sendt helt fram, hvis ikke hadde hun aldri rukket det. Satser på at alt går fint, ville vært max kjedelig for henne å bli stuck her i Trondheim etter å ha kjøpt tre flybilletter hit hahahaha. Blogges fra Kroatia <3
Jeg er sliten. Ordentlig sliten. Hodet mitt har fått kjørt seg hardt de siste ukene, jeg trenger virkelig den ferien til Kroatia på lørdag. Ingen slitsom fyllatur, bare avkobling og mye god mat (og litt vin da) sammen med familien. Karen skal også være med, så det gleder jeg meg til. Satser på å vende tilbake med ny giv. Og nytt bosted rett rundt hjørnet! Jeg har nemlig tatt et enormt stort valg for meg personlig, og etter mye om og men har jeg bestemt meg for å flytte til Oslo. Trodde jeg hadde bestemt meg for flere uker siden, men i dag ble den endelige avgjørelsen tatt. Takket nei til tilbudet om å få bo i et hyggelig jente-kollektiv på Solsiden, og da ser jeg nå på det som “ingen vei tilbake”. Jeg vet ikke om det er det rette valget for meg, men akkurat nå føles ingenting rett uansett fra og til.
En sliten Tuva, som ikke har tatt så godt vare på seg selv den siste tiden. Oslo, håper du gjør meg godt ♥
Jeg står ovenfor noen vanskelige valg om dagen som kan påvirke fremtiden min. Hvor skal jeg bo, og hva skal jeg gjøre videre med livet mitt egentlig. Jeg vurderer nemlig å flytte til Oslo! Jeg har flere venner der som ser ut til og trives, og som jeg kan støtte meg på – men selv har jeg ingen forhold til byen. Vet ikke om jeg liker den en gang. Virker som at folk enten hater eller elsker Oslo-livet. Likevel har jeg alltid sett for meg at jeg en dag skal oppleve hvordan det er å bo i hovedstaden, og når muligheten plutselig har dukket opp bør jeg kanskje gripe den?
Boplass i Oslo har jeg allerede fått tilbud om, det er bare for meg å takke ja og sette meg på flyet om en måneds tid. Men kommer jeg til å klare og fokusere videre på skolen hvis jeg bor i Oslo? Hvilke privatskoler er bra i Oslo for å ta opp fag fra videregående? Blir jeg å finne meg jobb så jeg overlever? Kommer jeg til å trives i den store anonyme hovedstaden? Føler meg allerede godt etablert i Trondheim, jeg liker Trondheim og jeg føler meg ikke ferdig med byen. Langt ifra! Jeg kan da alltids flytte tilbake hit, og jeg ser faktisk for meg å slå meg til ro her en dag. Men så er jeg enda bare 22 år, og muligheten til å bo i Oslo føler jeg er NÅ. Ikke når jeg er 30 år og bør tenke på giftemål i stedet for å utforske alt som er.
Har jeg noen lesere som har bosatt seg i byen og som kan fortelle hvordan det er å være ny i byen? Positive og negative erfaringer?
Hei, og tusen takk for utrolig fine kommentarer på mitt siste blogginnlegg ♥ Fikk langt flere gratulasjoner og fine ord enn forventet, og det betyr faktisk veldig mye for meg at dere fortsatt heier på meg. Takk!
Store endringer vil skje fremover, og foreløpig vet jeg ikke om det blir mest positivt eller negativt. På sikt vil det nok ordne seg uansett, men ting tar tid og forskjellige følelser spiller inn. Jeg vil ikke si så mye om det nå, men har på følelsen at dere skal bli mer inkludert i fremtiden. Èn av de store endringene er at vi nå skal selge leiligheten vi bor i! Spennende og litt skummelt og trist på samme tid, for jeg elsker leiligheten og trives så godt her. Samtidig som beliggenheten er perfekt etter min mening. Kort vei til både skole, jobb, trening, sentrum og matbutikk – alt man (jeg) trenger. En perfekt leilighet med topp standard for flere studenter å bo sammen i, eller en liten familie.
Kanskje nettopp en av mine blogglesere kjøper leiligheten? Det hadde vært litt kult. Eller kanskje du kjenner noen som er på utkikk etter leilighet i Trondheim? Førstkommende torsdag kl. 19:00 er det visning, og du er selvfølgelig hjertelig velkommen for å se om leiligheten er noe for deg. Legger ved flere bilder under, men er du interessert i å se og lese mer om leiligheten, finner du den her på finn.no.
Noen lurer (kanskje) på hvordan det gikk på eksamen min? Ja, den historie-eksamen jeg hadde 18. april som jeg var så uhyre stresset over. Det vil jeg gjerne fortelle dere nå! Noen blogger om operasjoner annenhver måned, og så kommer jeg her og bare heeei takk for sist, jeg har bare hatt eksamen jeg.
Om jeg skal fortelle dere om en av mine største usikkerheter i livet, så er det skole. Derfor betydde denne eksamenen alt for meg. Faktisk så tror jeg utfallet av den var avgjørende for hvordan min vei videre mot en utdannelse ville gått. Jeg har så utrolig lite selvtillit når det kommer til prestasjon i forbindelse med skole og karakterer. Har følt meg totalt mislykket og udugelig, som ikke har klart å fullføre videregående en gang. “Som alle andre”. Livet mitt har ikke vært så jævla enkelt bestandig, og det førte blant annet til at jeg mistet helt grepet på ungdomsskolen. Med store hull i flere fag sier det seg selv at videregående ble alt annet enn enkelt, for det er ikke lett å hente seg inn når livet svinger så kraftig oppi det hele. To 4´ere var jeg heldig å få på vitnemålet, noen 3´ere og resten stryk. Hvor faen skal man begynne da, liksom? I løpet av de 4 årene jeg gikk på videregående fikk jeg aldri en karakter høyere enn 4, så hvordan skulle jeg klare det på egenhånd som privatist? I dag må man faktisk ha bortimot 5 i snitt for å bli politi eller sykepleier, som er det eneste jeg ser for meg at jeg kan utdanne meg til. Troen på meg selv var lik null da jeg kontaktet Sonans i desember i fjor.
Jeg har ikke kjent min egen kropp gjennom eksamensperioden. Kroppen har bare gått på autopilot, og den har ikke kjent eller gitt signaler om sultfølelse. Det resulterte i at jeg gikk ned 3 kg, mistet type 1 kg med muskler på en uke (ja det stemmer, har tatt kroppsscanning) og hjernecellene mine har aldri jobbet så hardt for noe før, noen sinne. Historie er det eneste som har florert rundt i topplokket, jeg har vært så oppslukt at jeg til og med har drømt om historie-eksamen sikkert førti ganger. Likevel var jeg PISSnervøs under selve eksamenen. Så nervøs at sensor faktisk trodde at jeg skulle begynne og grine. “Det hadde vært litt ubehagelig for oss alle”, sa hun. Eh ja.. Sier du det! Gråt heldigvis ikke under presentasjonen, men når jeg fikk karakteren, da gråt jeg.
For majoriteten er ikke videregående og èn eksamen så vanskelig eller big deal. Men så vet jeg samtidig at det er mange som sitter i samme båt som meg, og om dette kan gi inspirasjon til deg som kjenner deg igjen, så er det verdt det å berette om mine svakheter. Andre bruker èn uke på å lære seg det samme som jeg må bruke to uker på å lære meg – jeg har virkelig måtte jobbe hardt for karakteren jeg fikk. I skolesammenheng, har jeg aldri noen sinne før vært så stolt over meg selv som nå. Såå la oss endelig komme til poenget.. Hvordan gikk det på eksamenen min?
Jeg fikk faen meg 5! FEM!!! I fuckings historie. Muntlig!!! Selvtilliten min trengte sårt den karakteren.
22 år, jeg? Kanskje på papiret, men fortsatt like shameless (nesten) som jeg var da jeg dro ut på byen for første gang som 18-åring for fire år siden. Derfor disse nyyydelige, totalt shameless fyllabildene av meg og Hege, som jeg egentlig blir litt flau over, men pytt pytt! Vi kaller det bare for litt selvironi. Jeg har mine moments hvor jeg liker å tro at jeg er en classy dame som nipper forsiktig øverst på rødvinsglasset, men etter to glass skjer det ting inne i meg. Jeg får den sykeste selvtilliten! Jeg digger musikken, meg selv og absolutt ALLE rundt meg. Danser rundt og elsker livet, og innbiller meg at alle jeg møter på min vei er like gira på å danse som det jeg er. Noen digger det, men kan også tenke meg til at noen synes det er sjukt irriterende med ei sånn kjerring som står og skal ha med alle ut på dansegulvet. Nettopp det er èn av veldig mange grunner til at jeg aldri skal melde meg på Paradise hotel. Haha!
Som dere skjønner var det en veldig vellykket bursdagsfeiring på lørdag! Jeg koste meg rett og slett glugg ihjel, drakk rødvin, minglet, danset og drakk enda mer. I Trondheim har jeg ikke så veldig mange venner, men de vennene jeg har, har jeg blitt kjent med litt her og der. Så bursdagsvorset var i grunn en utrolig random sammensetting av folk, og akkurat dèt synes jeg er sykt gøy. Jeg mener, når man setter sammen en hyggelig gjeng med folk hvor ikke alle kjenner alle, det er da man utvider kretsen sin og får nye bekjentskap. Man blir tvungen til å prate med folk man vanligvis ikke ville pratet med. Jeg elsker det!
Over til den mer flaue biten.. Så lenge man hadde det gøy, tenker jeg :):)
♥ Jeg er klar!
Men heldigvis fikk hun ordnet slik i Tromsø at hun fikk flybillett og bagasjen sendt helt fram, hvis ikke hadde hun aldri rukket det. Satser på at alt går fint, ville vært max kjedelig for henne å bli stuck her i Trondheim etter å ha kjøpt tre flybilletter hit hahahaha. Blogges fra Kroatia <3
