Hello! I dag har jeg bestilt min første time for laser – wihuuu! På mandag skjer det, første steg mot en mindre bekymringsfull bikinisesong. Når den dagen kommer at jeg kan dra på meg den minste bikinitrusa uten å tenke over om bikinilinja er klargjort for offentligheten, den dagen er jeg lykkelig. #girlproblems.
Har også fått gjort unna noen ærend i forbindelse med klessalget, vært på jobb og trent full body med Anna og Ingrid. Anna inviterte meg med på trening og jeg sa bare ja på automatikk for å lure hjernen min til og ville trene. Den sofaen altså, den var pinadø så deilig å ligge på når klokken nærmet seg treningstid at det var like før jeg meldte pass. Måtte virkelig krige med stå-på-viljen min for å ikke feige ut å sende message til Anna om fravær. Men, heldigvis hater jeg å være en “ditcher” så staheten min vant denne gangen, og ingenting føles bedre etterpå! THAT feeling, sier jeg bare! Kan med glede krysse av ukas første økt, så da var det bare to igjen.. Jeg er inne i en skikkelig dårlig treningsperiode og har derfor satt meg et realistisk mål om å trene tre ganger i uken. Må dusje og legge meg, jobb i morgen 08:00 venter.
Straks skal jeg ut døren for å hente Anna og få unnagjort et par småting som må gjøres før klessalget på søndag. Men først vil jeg vise dere de siste bildene fra shooten:
Jeg kommer mest sannsynlig aldri i mitt liv til å se bedre ut utseendemessig enn hva jeg gjør i dag. Naturen går sin gang, kroppsdeler kommer etterhvert til å begynne og henge og rynkene blir bare flere for hvert år som går – haha, en smålig deprimerende tanke.. Derfor har jeg faktisk lenge hatt lyst til å ta noen kule lettkledde bilder av meg selv, aller mest for minnene sin del. Da kan jeg en dag vise fram bildene til barnebarna mine, og fortelle at “Bestemor har vært sexy en gang i tiden hun også – bare se her!”. Så helt på slutten av fotoshooten jeg hadde med Nandita for noen uker siden, tok vi noen toppløse bilder just for fun. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet av bildene! Selv synes jeg bildene ble smakfulle og fine, og ikke for vulgære. Likte du bildene?
De første bildene fra shooten kan dere se her og her, om dere vil.
For ett år siden, akkurat i dag, satt jeg på flyet på vei hjem fra Cabarete. Min beste opplevelse så langt i livet, tre måneder i Den Dominikanske Republikk var over, og jeg skulle reise hjem til kjæresten min som ventet på meg. Man kan trygt si at vi ikke hadde oddsene på vår side da jeg reiste fra Norge. Den sommeren tok han valget om å flytte uten meg til Trondheim for å studere, og det var i det øyeblikket avgjørelsen ble et faktum at jeg bestemte meg for å reise til Cabarete i tre måneder. For å ta opp fag, men aller mest for å ta vare på meg selv. På det tidspunktet var det like før jeg møtte veggen, det holdt på å klikke for meg, jeg var utslitt og alt jeg trengte var å komme meg vekk. Å reise bort over en lengre periode er virkelig terapi for sjela – det anbefales, til deg som trenger det!
Det var starten på et avstandsforhold som skulle vare i ett år. Vet ikke om man fortsatt kunne kalle det for et “forhold”, for forholdet var så syltynt at jeg tvilte sterkt på at “vi” fortsatt ville eksistere når jeg kom tilbake. Heldigvis klarte jeg for første gang å gi helt faen i alt som føltes ut som en endeløs motgang i livet mitt, og jeg klarte endelig å tenke klare tanker igjen. Alt av bekymringer lot jeg ligge igjen i Norge – og det beste av alt: Det funket! Det funket som bare pokker, faktisk. Disse månedene skulle jeg nyte og “finne meg selv”, og jeg skulle kun tenke på MEG! For en befriende følelse jeg hadde i kroppen, jeg følte meg så selvstendig og totalt uovervinnelig. Alt dette høres helt sikkert superteit ut for mange, men jeg klarte å finne en indre ro som jeg aldri før har følt på. Og den roen har jeg enda.
“Man kan ikke ha det bra med andre, om man ikke har det bra med seg selv” – et utsagn som er så ufattelig sant. Det jeg tror jeg vil fram til er at man må virkelig gripe alle mulighetene man får her i livet, uansett om man har en kjæreste som “holder deg igjen”. I dag er jeg faktisk overlykkelig og takknemlig for at Vegard valgte å flytte fra meg, for det var nettopp det som gjorde at jeg ga faen i alt og reiste bort i tre måneder. En stor avstand over lengre tid var akkurat hva vi trengte på det tidspunktet, og avstanden fortsatte (heldigvis) når jeg kom hjem til Norge også. Ett år gikk før vi flyttet sammen igjen og aldri, og da mener jeg aldri, har vi hatt det bedre enn nå.
Det var egentlig ikke dette jeg hadde i planene å skrive om (…), men så ble det plutselig bare slik da. Hadde først tenkt å lage et skikkelig “throwback”-innlegg om Cabarete med masse bilder, for selv om det er ett år siden får jeg stadig spørsmål om studieturen. Spør i vei om du lurer på noe om Cabarete/Studyaway, så tar jeg med spørsmålene i innlegget.
PS: Under kategorien “Cabarete” finner du alle bloggpostene mine derfra, der kan dere finne svar på mye.
Jeg skal fortelle en liten og veldig teit “hemmelighet”.. Jeg hater close up-bilder av ansiktet mitt! Virkelig. Et uproporsjonert ansikt er alt jeg ser. Jeg kan stirre i en evighet, og alle “feilene” er ikke vanskelig å finne. Jeg kan kjenne en panikk strømme inne i meg om noen kommer for nært med et kamera – ingen hadde vel trodd det om ei som kaller seg for “blogger”, haha? Nærbilder er så blottet og nakent, ett ansikt som ikke har noe å gjemme seg bak. Som en kropp, for eksempel. Det er lett å spille på kropp, om man ikke er helt komfortabel med ansiktet. Så utrolig teit tankegang? Jeg vet. Det er ikke ofte jeg tar slike close up-bilder.
Gratulerer til alle pappaer i verden, med farsdagen ♥ I dag skal man sette litt ekstra pris på pappaen sin, og det markerer jeg med å tenne ett lys for pappaen min. Ett lys for min pappa, og ett for Vegard sin pappa – som jeg liker å tenke er englevenner i himmelen, hehe.
Farsdag (og morsdag..) er for meg en litt trist dag, innerst inne. Dagen blir for meg bare en påminnelse om hva man ikke lengre har. Jeg savner pappaen min så mye at det kan gjøre vondt, og jeg har felt en liten tåre i dag. Utenom det blir jeg ikke oversentimental, selv om det er farsdag. Det er blitt en del av hverdagen, å leve uten mine biologiske foreldre. Man klarer virkelig det mest utrolige og kommer seg gjennom de mest jævlige ting her i livet, når man ikke har annet valg. Om bare noen uker er det hele syv år siden pappa tapte kampen mot kreften, årene går så skremmende fort. Men ærlig skal jeg være, jeg kan kjenne det stikke litt ekstra av facebook og sosiale medier på fars- og morsdag. Alle de fine hilsningene og bildene som dukker opp i feeden er ikke til å unngå – derfor holder jeg meg heller litt unna facebook/Instagram, akkurat i dag. Jeg blir faktisk sjalu. Sjalu på de som er så “heldige” å ha en pappa og mamma som lever. Det skulle ha vært en selvfølge, i en alder av 21 år.
Sett litt ekstra pris på pappaen din i dag (og egentlig hver dag) ♥
Jeg er glad for at så mange leste innlegget mitt i går, og satt pris på ærligheten min! At dere deler deres erfaringer, hjelper meg også, vet dere. Nå har jeg fått litt å gruble på! Det er viktig for meg som har påvirket så mange, å informere om hvilke komplikasjoner som faktisk kan oppstå, og at silikon ikke bare kan være fint og flott. Når det er sagt kan jeg ikke si at jeg direkte angrer, men så var det heller ikke et slikt resultat jeg ønsket meg.. Det koster penger, muligens også en ny operasjon, men NOE må det da gå an å gjøre. Kanskje blir jeg nødt til å operere under muskelen, som flere foreslo. Jeg skal som sagt bestille kontrolltime når jeg drar hjem til Tromsø i julen, men før det tenkte jeg å kontakte andre kirurger her i Trondheim, for å høre deres synspunkter også.
Bare èn uke igjen til klessalget, folkens!! Jeg stresser som en gal, men gleder meg også utrolig mye! Boden er allerede full av søppelsekker med klær som skal selges (som jeg dessverre ikke orker å dra opp for og ta bilder av), men for det om har jeg gått utallige runder gjennom klærne mine for å finne flere plagg å selge. Senest i dag – under kan dere se noe av det jeg fant fram! Klessalget blir STORT – jeg blir å selge det meste av klærne mine, og mange av plaggene har blitt vist fram på bloggen tidligere. Tingene mine blir å koste fra 10kr og oppover – så billig blir det!
Beklager til dere som ikke kan komme og sikkert synes det blir irriterende mye snakk om klessalget den kommende uken, men det er det eneste jeg tenker på om dagen, haha. Fikk en kommentar om at en jentegjeng fra Oslo kommer til Trondheim kun på grunn av klessalget – wow..!! Gleder meg til å treffe dere, og dere skal selvfølgelig få slippe og stå ute og fryse ♥ Les mer om klessalget her!
Noe av det jeg fant fram i dag: Treningsklær fra Nike (neongule treningstightsen mange har spurt om, blant annet), VS-clutch, Skjørt fra Lene Orvik sin kolleksjon, kjoler, ullgensere og jakker ++
Noen som husker denne kjolen?? Forelsket meg i den på nytt i dag – har den faktisk på meg just nu.. Det ble plutselig veldig tungt å skulle selge den, hmm 🙁
En liiiten smakebit på hva jeg skal selge neste søndag ♥ Hååper så mange som mulig kommer, så jeg slipper å dra med meg alle klærne hjem igjen, haha :):)
Jeg hadde akkurat fylt 18 år, det var i mai måned og sommeren var rett rundt hjørnet, puppene mine var små og jeg hadde akkurat fått tilgang til sparekontoen min. Veien til operasjonsbordet var kort, og redselen for kapsel og rippling fantes ikke! Ung og naiv jente med litt for mye penger, det var meg. “Det skjer ikke med meg” og “den tid, den sorg”, er det man overbevisende sier til seg selv. I dag har jeg dessverre utviklet et ekstremt hat/elsk-forhold til silikonpuppene mine..
Jeg ønsker verken å anbefale eller fraråde noen om å ta silikon, men tenk dere i det minste veldig godt om! Fordelene vet vi jo alle om, men hva med komplikasjonene som kan oppstå? Hater du virkelig puppene dine så mye at du er villig til å putte inn fremmede elementer i kroppen din for å få større pupper? Kan du fint leve med dem, og kanskje til og med være fornøyd? Uansett, så har det ingenting å si hva jeg eller andre sier eller mener, for når man først har bestemt seg for å gjennomføre operasjonen, så gjør man det uansett. Koste hva det koste vil!
Snart er det 3 1/2 år siden jeg lå på operasjonsbordet, og siden da har jeg hele veien vært åpen om operasjonen jeg gjorde 22. mai 2012. Dessverre, kan jeg med 100% sikkerhet påstå at jeg vet at jeg har påvirket andre til å vurdere, og kanskje til og med påvirket noen til å ta silikon selv. Det er nok skremmende mange som har blitt påvirket av akkurat meg, og det gjør meg helt ærlig ganske trist.. Siden ærligheten min rundt operasjonen mest sannsynlig har påvirket så mange, ser jeg på det som min plikt og ikke bare vise hvor fantastisk bra det er å ha silikon.
Jeg HATER å se på disse bildene! Som dere ser, har jeg tydelig rippling i venstre bryst! Nå har jeg også fått det i høyre bryst, og dere kan jo se tydelig selv at det ikke ser særlig pent ut.. Rippling har jeg hatt ganske lenge. I starten var det ikke så “ille”, men så har det bare blitt verre. Det er mer synlig om jeg har gått litt ned i vekt (som nå) og/eller på morgenen når jeg har mindre vann i kroppen. Da ser det rett og slett helt jævlig ut!
For 1 års tid siden var jeg hos kirurgen som opererte meg, og han hadde tre råd å gi meg angående ripplingen. Tre råd som var ganske kjipe å få!
1. Legge på meg (få mer fett i brystene, I think) 2. Bli gravid (Det var vel delvis en spøk, men funker sikkert det også) 3. Ta ut protesene, gå ett år eller mer uten, for så å legge inn mindre proteser
Så ja.. Jævlig kjipe og ganske uaktuelle råd! Kan jo legge på meg noen kilo, men noen kilo tror jeg ikke akkurat vil løse problemet helt heller. Bli gravid? Ja, om 5 år kanskje. Ta ut protesene å gå rundt med lefser ett helt år?? Vil ikke tenke på det en gang. Hell no! Men, jeg skal bestille ny kontrolltime hos kirurgen i desember for å høre om det er noe som kan gjøres, så jeg slipper å bli gravid for å få fine pupper igjen.
En liten “advarsel” til unge jenter (som meg selv) som tenker at silikonpupper er livet og den beste løsningen. Tenk dere godt om! Det var IKKE slik jeg så for meg at det skulle bli å få silikon! Jeg kan ikke gå rundt sånn her, så om kirurgen helt bestemt mener at jeg er nødt til å ta ut protesene for og legge inn mindre om ett års tid – da må jeg virkelig ta en grundig vurdering på det. Håper noen setter pris på ærligheten min, for jeg synes ikke akkurat at dette er kult.
Den aller første headeren her på www.tuvaw.blogg.no så slik ut, og jeg elsket den, virkelig!
.. Og så kom header nummer 2! Se på fashionisten selv 😉 Og jeg var ikke mindre fornøyd med denne, altså.
Åååå, haha ♥ Dette vekker minner. Syv år siden er det, kan det virkelig stemme???? Har jeg blogget SÅ lenge? Om tiden fortsetter å gå like fort er det ikke lenge til jeg er 30 år og mammeblogger. HJELPES! 14 år gammel var jeg i hvertfall, nettopp farget håret for første gang og helt ny i bloggverdenen. Header nummer to ble faktisk fotografert i dusjen i jentegarderoben på ungdomsskolen. Tenk det! I dag hadde nok aldri funnet på og stilt meg opp i en dusj på en nedslitt skole for å ta headerbilder, eller bilder generelt til bloggen – haha. Dere kan tro jeg var fornøyd med headerene, synes de var sinnsykt kule og fikk masse komplimenter for dem, haha.
Nå er jeg veeldig nysgjerrig! Noen av dere som har fulgt meg helt siden jeg var 14 år og kan huske når jeg hadde disse to headerene??
Hei, og god torsdag ♥ Jeg har hele tiden hundre ting som gnager oppe i hodet mitt som jeg hele tiden utsetter, som jobb, blogg, regninger, trening, økonomi osv. For at jeg skal kunne gå helgen i møte med litt lettere skuldre måtte jeg ta noen grep i dag. Endelig har jeg fått unnagjort en del bloggjobb som å svare på flere sider med ubesvarte mail, og det tar fort noen timer. Jeg er langt ifra ferdig (blir vel aldri “ferdig” heller), men må jo selvfølgelig også oppdatere bloggen som er grunnen til at jeg får så mange mails. Blant mailene fant jeg et tips om at Nelly har en kampanje på masse kjoler til bare 99 kr, som gjelder kun i dag og morgendagen.
Under har jeg plukket ut mine favoritter, alle koster bare 99kr. Hele salget finner dere her.
Skal gjøre et forsøk på å komme meg på trening i dag selv om lysten er helt borte. Jeg må virkelig tvinge meg selv på trening om dagen, kroppen skriker “NEI NEI NEI” mens hodet sier “JOOOO KOM IGJEN NÅ, DITT LATE SVIN”. Hvorfor skal det være så forbanna vanskelig å ofre noen timer i uken til trening, når det kun er for mitt eget beste? Jeg må ta meg sammen og komme meg på trening i dag. Jeg må love meg selv det.
Hei på dere! Jeg har savnet å blogge de siste dagene og det er jo et godt tegn på at jeg trives med bloggingen. Tidligere når jeg har hatt de lange bloggpausene har det stort sett føltes bare godt og ikke savnet bloggen særlig, men nå får jeg helt abstinenser om det går noen dager. Hurra for det! Det gjør meg faktisk glad innvendig.
Typisk meg å starte på 10 prosjekter samtidig, og ikke fullføre det jeg først startet på. Og aller helst sent på kvelden! Så nå er hele soverommet (og leiligheten forsåvidt) bombardert med klær og ting. Tipper kjæresten blir happy når han kommer trøtt hjem om litt, klar for sengen, og ser hvordan soverommet ser ut…. Fikk nemlig litt panikk i dag når jeg innså at det bare er 11 dager til klessalget, og heiv meg rundt med rydding og sortering av alle klærne jeg skal selge. Tenker det kan være lurt å gjøre litt forarbeid så jeg slipper å stå der på dagen som en idiot og ikke rekke over alt. 11 dager er jo lenge til, tenker kanskje du – men HALLELUJA SÅ MYE KLÆR JEG SKAL SELGE! Mange av klærne pakket jeg bort i boden for flere måneder siden, som jeg hadde glemt helt av eksisterte. Nesten som julaften å pakke det opp igjen, og jeg kjenner litt på den bitre følelsen av at jeg har lyst til å beholde en del av det – men nei, jeg kan ikke det altså. Det her kommer til å bli et STORT klessalg, folkens! Jeg vet de andre jentene også har alt, alt, alt for mye klær.
Dette er bare litt av klærne altså, må sortere en søppelsekk av gangen for å prøve og holde oversikt.
Meg i nuet! Hvis vi skal ha en plass å sove i natt er jeg nødt til å fortsette ryddingen.. Herlighet – klessalget har føltes og føles fortsatt ut som et endeløst prosjekt! Men skal bli så godt å få det unnagjort. Håper alle har fått en fin start på november, så snakkes vi mer i morgen ♥
