For ett år siden, akkurat i dag, satt jeg på flyet på vei hjem fra Cabarete. Min beste opplevelse så langt i livet, tre måneder i Den Dominikanske Republikk var over, og jeg skulle reise hjem til kjæresten min som ventet på meg. Man kan trygt si at vi ikke hadde oddsene på vår side da jeg reiste fra Norge. Den sommeren tok han valget om å flytte uten meg til Trondheim for å studere, og det var i det øyeblikket avgjørelsen ble et faktum at jeg bestemte meg for å reise til Cabarete i tre måneder. For å ta opp fag, men aller mest for å ta vare på meg selv. På det tidspunktet var det like før jeg møtte veggen, det holdt på å klikke for meg, jeg var utslitt og alt jeg trengte var å komme meg vekk. Å reise bort over en lengre periode er virkelig terapi for sjela – det anbefales, til deg som trenger det!
Det var starten på et avstandsforhold som skulle vare i ett år. Vet ikke om man fortsatt kunne kalle det for et “forhold”, for forholdet var så syltynt at jeg tvilte sterkt på at “vi” fortsatt ville eksistere når jeg kom tilbake. Heldigvis klarte jeg for første gang å gi helt faen i alt som føltes ut som en endeløs motgang i livet mitt, og jeg klarte endelig å tenke klare tanker igjen. Alt av bekymringer lot jeg ligge igjen i Norge – og det beste av alt: Det funket! Det funket som bare pokker, faktisk. Disse månedene skulle jeg nyte og “finne meg selv”, og jeg skulle kun tenke på MEG! For en befriende følelse jeg hadde i kroppen, jeg følte meg så selvstendig og totalt uovervinnelig. Alt dette høres helt sikkert superteit ut for mange, men jeg klarte å finne en indre ro som jeg aldri før har følt på. Og den roen har jeg enda.
“Man kan ikke ha det bra med andre, om man ikke har det bra med seg selv” – et utsagn som er så ufattelig sant. Det jeg tror jeg vil fram til er at man må virkelig gripe alle mulighetene man får her i livet, uansett om man har en kjæreste som “holder deg igjen”. I dag er jeg faktisk overlykkelig og takknemlig for at Vegard valgte å flytte fra meg, for det var nettopp det som gjorde at jeg ga faen i alt og reiste bort i tre måneder. En stor avstand over lengre tid var akkurat hva vi trengte på det tidspunktet, og avstanden fortsatte (heldigvis) når jeg kom hjem til Norge også. Ett år gikk før vi flyttet sammen igjen og aldri, og da mener jeg aldri, har vi hatt det bedre enn nå.
Det var egentlig ikke dette jeg hadde i planene å skrive om (…), men så ble det plutselig bare slik da. Hadde først tenkt å lage et skikkelig “throwback”-innlegg om Cabarete med masse bilder, for selv om det er ett år siden får jeg stadig spørsmål om studieturen. Spør i vei om du lurer på noe om Cabarete/Studyaway, så tar jeg med spørsmålene i innlegget.
PS: Under kategorien “Cabarete” finner du alle bloggpostene mine derfra, der kan dere finne svar på mye.
















































