Sommeren er kommet tilbake for å hilse på, så jeg dro rett hjem etter jobb og skiftet til noe mer sommerlig. Strømpebuksen må man enda tviholde litt til på – nei, SÅ heldig er vi ikke enda. Lillesøsteren min kom på besøk i dag, Vegard kommer i morgen og det er også siste jobbdag. Det betyr at jeg er arbeidsløs fra og med i morgen, men den bekymringen orker jeg ikke å fokusere på før i neste uke, heh.. Mye nytt og spennende i vente, tror dere det er noen som gleder seg? JEG!
Jeg elsker kjolen og cardigan jeg har på, men PS; Jeg har kjolen i XS, men den er litt liten på størrelse så jeg ville ha gått opp en. Ellers kan jeg informere om at Junkyard har stort sommersalg med salgsvarer opp til 70%. Ser at cardiganen jeg har på meg er på tilbud blant annet. Shop til u drop, ladies 🙂
Det ringte et ukjent nummer når jeg satt i bilen på vei hjem fra jobb. Det var min nest eldste bror på 34 år som ringte. Jeg har ikke hørt eller sett noe livstegn fra han siden i fjor sommer, så det var et veldig uforventet anrop jeg fikk i dag. Den naturlige forklaringen på mangelen på kontakt med min kjære bror, er at han er rusmisbruker og har vært det i veldig mange år nå.
Jeg og mine tre andre jevnaldrende søsken var ofte på overnattingsbesøk hos han når vi var mindre – etter at mamma døde, da tok han litt ekstra vare på oss. Jeg har mange gode minner fra den tiden. Det rare å tenke på er at han faktisk var på min alder da, og det synes jeg er ufattelig beundringsverdig. Jeg klarer ikke å sette meg inn i situasjonen – 20 år gammel, miste mammaen sin, og ha fire små søsken som man føler et stort ansvar for.
Meg og mine tre jevnaldrende søsken <3 Bildet er fire år gammelt.
Men, det var før han “flyktet” fra livet. Fordi det ble for hardt? Jeg vet ikke, det er litt uforståelig for meg så jeg skal ikke spekulere i hvorfor. Jeg ble i allefall veldig overrasket og glad når han ringte i dag! Han ringte egentlig bare for at han ville prate. Jeg hørte på stemmen hans hvordan ståa var, han mumlet mye og fortalte om de helt virkelighetsfjerne framtidsplanene han hadde – med andre ord, veldig normalt for en rusavhengig. Jeg “jattet” bare med og foreslo at jeg kunne komme til byen og møte han. Det ville han. Jeg ba han om å ringe meg opp etter 10 minutter, for jeg skulle bare hjem å hente lader først da jeg kun hadde 2% strøm.
Jeg hørte aldri noe mer fra han. Slik er det dessverre med rusavhengige mennesker – det går ikke ann å forholde seg til dem. De som har rusavhengige nær i familien vet hva jeg snakker om. Det er så utrolig frustrerende og ikke kunne strekke til..
Hei mine venner! På fredag har jeg min siste arbeidsdag. Det blir faktisk litt vemodig – jeg trives veldig godt i jobben min og jeg har blitt så utrolig godt tatt i mot av mine kollegaer. Jeg har bare jobbet der siden januar, men for det om så føler jeg meg som “en av dem”, og flere av de har jobbet der i årevis. Men på den andre siden skal det bli godt å starte et nytt kapittel i livet mitt, i en helt ny by. Ikke minst får jeg mye mer tid og overskudd til bloggen, som jeg nå må bruke tid på etter min orginale arbeidstid.
I dag var det tredje tirsdagen på rad hvor jeg har blitt igjen på jobb sammen med en liten gjeng av mine kreative kollegaer. De er noen kreative damer som syr, scrapbooker osv. Jeg har ikke sydd siden ungdomsskolen så det var svært lite jeg kunne, men jeg har lært mye på kort tid. Alle har vel en del klær liggende i skapet som de ikke tar i bruk, kanskje fordi du synes buksen er litt for vid i leggene, eller kjolen ikke sitter helt som du ønsker? Det hadde jeg. Nå har jeg fått sydd og fikset på disse plaggene som bare har blitt liggende – og jeg er så fornøyd med restultatet av arbeidet at jeg har lyst til å vise to av kjolene jeg har sydd på.
Veldig enkel, men fantastisk fin kjole! Elsker de tynne stroppene, ryggen og brystpartiet. Jeg sydde inn midjen på denne, fordi den satt veldig løst rundt magen/midjen. Jeg har faktisk ikke fått brukt denne kjolen enda siden jeg ikke synes at den satt noe fint på – men nå, derimot! Kjolen er kjøpt på en billig butikk i Cabarete.
Den her må kanskje være en av mine favorittkjoler for øyeblikket. Se så fin da! Denne har jeg heller ikke fått brukt enda, selv om den har hengt i skapet i over ett halvt år. Denne har jeg sydd opp, før nådde den meg helt ned til knærne – noe jeg ikke følte at denne kjolen kledde. Kjolen er kjøpt på Mango.
Så utrolig praktisk å kunne sy! Jeg skal i allefall gå til innkjøp av symaskin. Hva synes dere om kjolene? Er jeg ikke flink, hehe??
Jeg elsker responsen på forrige innlegg. Det er rett og slett veldig koselig å lese om flere som har hatt et avstandsforhold – og kommet sterkere ut av det. Så ser jeg også at det er flere som er i ferd med å gå inn i et avstandsforhold, enten at kjæresten skal i militæret, eller flytte bort for å studere/jobbe. Kanskje jeg skal skrive et innlegg om tips til hvordan man kan få et avstandsforhold til å fungere? Ut ifra min og V sin erfaring. Hadde det vært interessant?
Ikke overraskende, var det flere spørsmål om silikon under spørsmålsrunden. Jeg skrev en del om operasjonen rett etter at jeg hadde operert – som forresten er over 3 år siden nå, litt gøy å tenke over. Er det noen av dere som har fulgt meg hele veien som husker det? Da var jeg akkurat fylt 18 år, opererte faktisk bare 23 dager etter bursdagen min. Jeg fikk ingen støtte hjemmefra i forkant av operasjonen – men bestemt som jeg var, gjennomførte jeg alikevel. Heldigvis fikk jeg hjelp og støtte i etterkant, selv om de ikke var så begeistret over valget mitt. For å vise hensyn går jeg aldri med utringet topp når jeg er hjemme på besøk, for de trenger ikke en påminnelse om at de er der, haha. Jeg var vel sengeliggende i to dager, dag fire var jeg på skolen og hadde tentamen. MEN, smerter og alt det der er veldig individuelt.
I senere tid har det vært veldig lite spørsmål og fokus rundt brystene mine her på bloggen. Jeg ønsker heller ikke den oppmerksomheten, fordi for å være helt ærlig så tenker jeg svært lite over det selv. Det er blitt en del av “meg”, jeg kan nesten ikke huske hvordan brystene mine så ut før. Jeg ble litt overrasket når jeg så gjennom bildene mine for å finne disse før-bildene:
Dette var like før jeg skulle operere. Her hadde jeg fylt brødposer med ris, for å se hvor mange gram jeg ønsket å legge inn. Hvordan går det med silikonen? Fornøyd/anger? – Det går veldig fint med implantatene mine og jeg har aldri angret på valget mitt. Helt ærlig kan jeg ikke finne noen ulemper med brystene mine. Jeg lever som normalt, trener som normalt og kan bruke nesten alle plagg uten noe problem. Okei, da. To ulemper kommer jeg på: Jeg kan ikke finne riktig BH-størrelse på f.eks. H&M uten at de blir for stor rundt, og jeg kan ikke ligge komfortabelt på magen på et hardt underlag over lengre tid. Om jeg hadde tatt det samme valget idag? Ja.
Da du tok silikon, hvor lang tid tok det før du kunne jobbe/fungere normalt igjen? – Jeg var som sagt på skolen og tok tentamen 4 dager etter operasjonen. Selvfølgelig, jeg kunne kjenne smerter og jeg måtte bevege meg veldig rolig, men det gikk veldig greit. Jeg tok silikon rett før sommerferien, så de kommende skoledagene etter operasjonen var heldigvis veldig avslappende.
Hvor lang pause måtte du ta fra trening etter du tok silikon? Det er noe jeg vurderer sterkt selv, men det som holder meg igjen er at jeg ikke vil sette treningen min på pause i en for lang tidsperiode og miste mye av det jeg har jobbet for.. – Mener å huske jeg hadde min første treningsøkt etter 5-6 uker. Da tok jeg det heeelt rolig. Syklet litt og trente litt ben med lette vekter. Man må bare være tålmodig å lytte til kroppen, kroppen/puppene sier fort ifra hvis noe føles ubehagelig.
Har du ingen komplikasjoner nå? – Når jeg var på mitt tynneste hadde jeg litt rippling på innsiden av den ene puppen. Jeg dro på kontrolltime hos kiruren min og han ga meg tre alternativer: 1. Legge på meg, 2. Bli gravid 3. Ta ut implantatene, gå uten i ett år, for så å legge inn mindre. Jeg gikk for alternativ èn.
Like etter at jeg våknet fra operasjonen. Høy på morfin! Søsteren min var med meg og hun filmet faktisk litt rett etter jeg våknet. Hadde det ikke vært for at jeg tok av meg sports-bhen for å se på de nye puppene mine, kunne jeg lagt filmen ut, haha.
Her var jeg kommet hjem, på operasjonsdagen. Fortsatt høy på morfin og smertene var ikke å kjenne. Ser ut som at jeg var veldig fornøyd.
Mine første innkjøp av BHer etter operasjonen.
– Og slik ser brystene mine ut idag:
Det har aldri vært en hemmelighet at jeg har silikon og jeg er stolt over puppene mine. Enkelte mennesker har kanskje fortsatt fordommer mot jenter som har silikon? Jeg vet ikke – men folk får bare mene hva de vil, jeg opererte nemlig kun for at jeg skulle bli fornøyd.
Jeg føler for å skrive litt. Det kan fort bli litt langt og rotete, men håper dere henger med for det.
Jeg reiste til Den Dominkanske Republikk 7. august i fjor. Tre dager før det flyttet kjæresten min til Trondheim, sammen med en venn, for å studere. Valget ble tatt om å ikke flytte til Trondheim sammen fordi det siste halve året hadde vært ekstremt turbulent. Da hadde vi bodd sammen det siste halve året, og når jeg ser tilbake på det i ettertid, ser jeg at ingen av oss var modne nok for å ta det skrittet. Grunnen for at vi flyttet sammen var hovedsaklig for at jeg ikke hadde noen plass å bo – og selvfølgelig hadde vi og lyst til å ha en plass for oss selv. Vi ble kanskje nærmere hverandre fysisk, men psykisk ble det mer et hat/elsk-forhold.
Begynnelsen av sommeren i fjor solgte kjæresten min leiligheten vi bodde i, han flyttet hjem for sommeren før han skulle flytte til Trondheim, og jeg flyttet inn hos min storebror. På det tidspunktet hadde vi vel egentlig gjort det slutt og prøvde veldig hardt å innstille oss på at sånn måtte det bli. Vi klarte ikke å behandle hverandre bra, og nå skulle han uansett bo i en annen by for å studere i 3 år. Det var i det øyeblikket det ble avgjort at han skulle flytte uten meg, at jeg bestemte meg for å dra tre måneder til Cabarete. Jeg trengte virkelig en opptur i livet, og vet dere hva? – Det er den beste avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv. Jeg trengte å komme meg langt bort, for jeg var så psykisk ustabil at det bare var et tidsspørsmål før jeg ville få en skikkelig knekk. Det sies at man ikke kan rømme fra hodet og følelsene sine, men det var akkurat det jeg gjorde. Alle bekymringene jeg hadde hjemme i Norge, klarte jeg å legge igjen i det jeg satt meg på flyet. Det var en lettet Tuva som satt på det flyet. Jeg var ikke redd i det hele tatt, bare veldig, veldig klar for å ta vare på meg selv.
Bekymringer, depresjon, følelser og Norge fantes ikke når jeg var i Den Dominkanske Republikk. Nå hadde jeg bare meg selv å tenke på, og jeg klarte endelig å finne overskudd til og stable meg opp på beina igjen. Jeg følte en indre ro og en genuin lykkefølelse som jeg ikke hadde følt på lang, lang tid. Jeg fikk møte så mange fantastiske mennesker, jeg fikk venner for livet, jeg lærte meg å danse som de innfødte (kanskje ikke like bra som dem, men..), jeg fikk oppleve en fascinerende kultur, og jeg fikk se betydningen av FATTIGDOM. Jeg er så lykkelig over at jeg valgte å dra. Selv om jeg befant meg på andre siden av Atlanterhavet og hadde the time of my life, så hadde jeg fremdeles en person hjemme som jeg hadde følelser for. Selv om det ikke påvirket det fantastiske oppholdet mitt i Cabarete, så var savnet der, for begge to. Vi hadde mye kontakt, og ble enige om at jeg skulle komme og besøke han i Trondheim på hjemturen. Det var sommerfugler i magen til tusen på hjemreisen. Jeg fikk ikke til å sove på flyet, og når jeg da ankom Trondheim hadde jeg vært våken langt over ett døgn. Da jeg så han, knakk jeg helt sammen. Jeg var så sliten, og når alle følelsene kom oppå det hele, klarte jeg ikke å holde tårene tilbake. Vi lå bare og holdt rundt hverandre hele natten. Rart, men så trygt og godt.
Jeg var hos han i to uker. Det føltes veldig bra, alt stemte. Ikke bare gjorde oppholdet i Cabarete (og avstanden nå i ettertid) meg til en sterkere person, men det var alfa omega for forholdet vårt. Vi fikk alt på avstand og et veldig nødvendig pusterom. Vi ble to mer selvstendige personer hver for oss, men alikevel var vi begge sikre på om at vi ville holde sammen.
Ingen av oss hadde vel troen på at vi skulle klare og holde sammen, forutsetninge var ikke på vår side. Vi har vokst så mye hver for oss dette året og vi føler oss sterkere enn noensinne, både hver for oss og sammen. I over ti måneder har vi nå hatt avstandsforhold og det er avstanden som har gjort oss mer reflektert og sterk. Førstkommende fredag har jeg min siste arbeidsdag, og da står jeg fritt fram til å kunne flytte til Trondhiem. Endelig skal vi være sammen igjen. Tenk det, vi klarte det!
Flere som har overlevd et avstandsforhold? Vil gjerne høre om deres historier ♥
Hei mine kjære, tålmodige lesere ♥ Det har regnet non-stop i snart en uke og jeg ligger i sengen og hører på regndråpene as we speak. Føles ut som at jeg ikke har gjort noe annet enn å jobbe og sove de siste dagene, men det er vel fordi det er akkurat det jeg har gjort.
I morgen skal jeg til Harstad på sesjon, oppmøte klokken 10.15 som betyr at jeg må ta hurtigbåten j*vlig tidlig – har faktisk ikke sjekket enda når den går og heller ikke funnet ut hvordan jeg skal komme meg til båten, så flink er jeg til å planlegge altså. Treningstøy har jeg heller ikke funnet fram. Føler jeg må velge noe som ikke er for sexy og tettsittende så jeg kan bli tatt seriøst. Skulle ønske jeg var litt mer som fotballfrue og hadde litt mer kontroll i hverdagen.. – Men når det er sagt så er jeg faktisk veldig spent på selve sesjonen. Blir gøy å se hvordan jeg ligger ann i forhold til de fysiske testene, konkurransemennesket i meg vil helt klart kicke inn. Jeg er i grei fysisk form, men nesten alt handler faktisk om viljestyrke. På ungdomsskolen og videregående var jeg alltid blant de beste på styrketest i gymtimene, slo både guttene og jentene. Jeg elsker å utfordre meg selv fysisk og jo mer jeg tenker over det å dra i forsvaret ikke helt utelukket. Det gjenstår å se om morgendagen gir mersmak eller om jeg blir vettskremt. Har jeg noen lesere som har vært i forsvaret som har lyst å dele erfaringer?
På mandag, før det begynte å regne så inn i granskauen så var jeg, Emma, Charlotte og Magnus på Hugo´s tivoli. De skal være i Tromsø fram til 21. juni, så det er bare å ta turen så snart regnet gir seg. Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg merker at til og med jeg blir litt mer skeptisk med årene. Fader og, så sykt kjedelig og tørr jeg høres ut – men seriøst, ingen ønsker å bli smelt i bakken fordi sikringen på karusellen svikter. Okey, tror ikke Hugo’s tivoli inviterte meg dit for å skremme dere bort. Tivoli er GØY og vi koste oss veldig! Deilig å sette livet litt på spill, kjenne at det kiler i magen og at man lever. Selv om jeg ikke klarte å holde kjeften borte fra sukkerspinnet og spiste en hel boks FØR karusellene og ble superkvalm etterpå, så var det verdt det. Tivoli er livet <3
Vi gikk rett på den nye karusellen som heter Swing Out, som var den beste karusellen. Magnus ble så dårlig etterpå at han tok på seg jobben som kameramann resten av tiden. Han tok jobben blodseriøst og det var så sykt gøy å se han løpe rundt for å fange de beste vinklene, haha! Så her har dere en rekke med bilder:
Elsker dette bildet!! ♥
Hugo’s tivoli ligger i småbåthavna i Tromsdalen – de åpner kl 17 på hverdager, kl 12 på lørdager og kl 13 på søndager ♥
Ønsk meg lykke til på sesjon i morgen, da! Håper jeg kommer meg opp.
Hei jenter ♥ Det ble ingen oppdatering i går siden jeg sov gjennom nesten hele dagen. Det er ikke alltid jeg skjønner hvor full jeg egentlig er og så lenge jeg ikke blir kvalm så drikker jeg selvfølgelig bare enda mer, heh.. Det er typisk meg å drikke både mer og lengre når det er sommer, absolutt alt er så mye gøyere på sommeren. Man kan pynte seg i lettere klær uten å føle seg som en nedsnødd huleboer og man slipper å fryse på seg blærekatarr. På vinteren bruker jeg nesten kun å ha på bukse ute på byen, så det er deilig å kunne vise frem sol(ariums)brune ben igjen.
Skal begynne og svare på spørsmålene deres ikveld. Er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det, tenkte å kanskje skrive noen litt mer forklarende innlegg om enkelte av spørsmålene? Men før det skal jeg på tivoli med Charlotte og Emma, ville bare innom å hilse på først for samvittigheten sin del, hehe.. Har begynt å føle en trang til å oppdatere hver dag, selv om jeg ofte føler det blir halvhjertet, men som sagt: Alt er gøyere på sommeren.
Hola! Det uslåelige trekløveret fra ungdomsskolen er samlet igjen since last century. Vi skal ut på byen å kose oss og jeg kjenner på meg at dette kommer til å bli en fantastisk kveld. Husker dere Marte? Hun var ofte å se på bloggen før. Selv om det er åresvis siden vi tre var samlet så føles det ut som at ingenting er forandret. Det er slik det er med gode venner, de vil alltid være der selv om man kanskje ikke har så mye kontakt. Over halve flaska er allerede nede og jeg blogger nå i stigende rus, så jeg må bare runde av her, haha ♥
Idag har vært en bra dag. Fartet litt rundt med venninner etter jobb, var på Jekta og kikket i butikker, men flinke meg holdt bankkortet unna alle bankterminaler. Timene raste avgårde og jeg måtte hjem å lufte bikkja. Samboeren min er ute og reiser så da må jeg passe på at Tina får gått på do i løpet av dagen. Det er altså hans hund, men jeg tar selvfølgelig på meg litt ansvar jeg og, ikke bare når han er på reise. Da pleier vi ofte å gå på kirkegården som er rett ved her jeg bor, og det gjorde vi i kveld og. Det er egentlig veldig fint. Der ligger min kjære mamma og pappa gravlagt og det er fint å gå forbi, stoppe opp litt og hilse på. Det er underlig hvordan man kan klarer å vende seg til alt her i verden – når man ikke har noe valg. Mennesker er veldig tilpasningsdyktige. Jeg får høre ofte “du må være bra sterk”, men har man virkelig noe annet valg? Jeg kan ikke akkurat grave meg ned i graven sammen med dem. Det hørtes litt ekkelt ut, men veldig sant. Tiden leger kanskje alle sår, men innerst inne vil det alltid være et gråtende hjertet som sliter.
Blogg er gøy, men det tar faktisk mye tid. – Og når jeg da kommer hjem fra jobb og er ihjelsulten, lager middag, spiser, og maten såvidt har rukket og sunket ned i magen – da er det ikke blogg som står høyest på “ting jeg vil gjøre nå-lista”. Det er liksom da jeg skal ha min fritid. Klarer ikke å bestemme meg for om jeg gruer eller gleder meg til sommerferie. Gleder meg fordi jeg da kan flytte når som helst og jeg har masse tid til overs, som jeg kan bruke på blogg. Gruer meg fordi det faktisk er litt trist. Jeg trives veldig godt i jobben min ♥ Jeg jobber med utviklingshemmede elever på en videregående skole, for dere som ikke har fått det med dere 🙂
Lager som regel en veldig kjapp middag etter jobb, slik blir det når man bare er en person. Lompepizza av forskjellige slag er en stor favoritt, men det blir veldig ofte en taco-variant. Skal bli fint å dele måltidene med andre enn bare meg selv.
Det er mange ting jeg skulle ønske jeg hadde men som jeg ikke orker å bruke penger på. En symaskin, er en av de tingene. Men halleluja; alle skulle hatt en symaskin i hus! Vet ikke hvor mange plagg jeg har liggende i skapet som jeg ikke bruker fordi de har noen irriterende “småfeil” som gjør at jeg ikke klarer å bruke dem, men som en symaskin lett kunne ha fikset opp i. Jeg jobber sammen med noen drevne sydamer, hun ene holder på å sy seg samekofte – så jeg, som ikke har brukt en symaskin siden ungsomsskolen har masse å lære av dem. De pleier i ny og ne å bli igjen på jobb for å sy, og denne gangen slang jeg meg med. Jeg dro fram et par nedstøvede bukser fra skapet som jeg aldri har brukt, kun fordi jeg synes de er for vid i anklene – og vips, på et par timer sitter de perfekt over anklene. Utrolig fornøyd, altså! Neste tirsdag skal vi sy igjen, og da skal jeg sy inn en nydelig kjole som jeg enda ikke har fått brukt. Buksa som jeg sydde inn anklene på i går. Har jeg noen lesere som er flinke til å sy? Jeg ble veldig giret på å sy mer, og kanskje etterhvert skaffe meg en symaskin. Hoho!
Okei, da.. Jeg begynner å bli en grå mus. Dette blogginnlegget handlet faktisk om mat og sying…..
