Gøy at forrige innlegg slo godt an hos mange, og at dere fortsatt ønsker videre oppdateringer om prosessen! Ser at mange vurderer laser selv, og da kan jeg tenke meg at det er veldig greit å lese om min erfaring underveis, og om det faktisk funker før man selv betaler flere tusen for noe som kanskje ikke funker så bra. Og jeg kan jo svare på noen spørsmål med en gang: Ja, det er permanent hårfjerning. Kan likevel ikke garantere at området blir 100% hårfritt, men LITT hår i stedet for mye hår er jo en luksus. Det varierer fra person til person hvor mange behandlinger som trengs, men alt ifra 3-8 har jeg lest. Med årene må man regne med å ta noen etterbehandlinger. Prisen hvor jeg gjorde det i dag (Hudspesialisten i Trondheim) ligger på 1600-2000 kr for en behandling.
Her kommer et aldri så lite bildedryss fra klessalget! Snille Nandita tilbydde seg å komme innom å ta litt bilder for oss – og det er jeg veldig glad for at hun gjorde! Å ta bilder var det siste jeg rakk å tenke på i går, hadde nok med å håndtere hoderegning kjapt nok og passe på at jeg hadde nok vekslepenger. Igjen; Tusen takk til alle som kom innom ♥ Vi var fire jenter som kunne senke skuldrene når vi så køen utenfor allerede kl. 10, da vi ankom lokalet. Vi (eller noen av oss) var livredde for at det ikke skulle møte opp noen, haha.
Emilie søta fikk være julenisse og levere ut goodiebagsene til de første i køen ♥ Stooor takk til H2 som var så snille og sponset oss med goodiebag-poser og dødsbra Ten-in-One hårprodukt, Coverbrands for sminkeprodukter og rabattkuponger, Junkyard som alltid stiller opp og denne gangen med hele 30 luer til goodiebagsene, og sist men ikke minst Gina Tricot for fine poser vi kunne bruke til salget.
Ser du noen du kjenner? Eller kanskje deg selv? Hihi.Jeg har fortsatt klær igjen, noe tenker jeg å selge på bloggen (eller lage nettbutikk?), og resten gir jeg til Fretex. Eller.. Har dere forslag til andre organisasjoner som “trenger” klær mer enn Fretex?? Vil gjerne gi det til noen som trenger klærne, nekter å hive fullt brukbare klær rett i søpla.
Hei på dere! Her kommer en oppdatering om laserbehandlingen jeg er i ferd med å gjennomføre, som mange av dere ønsket. I dag gjorde jeg min første behandling! Til dere som måtte lure så får jeg det IKKE sponset, så dette er ikke et “kjøpt og betalt” innlegg på noen som helst måte. Jeg velger å skrive åpent om prosessen slik at flere som vurderer det samme kan lese om min erfaring underveis, og forhåpentligvis kan det hjelpe noen som er i tvil. Skal, skal ikke? Er det verdt pengene? – Spørsmål jeg stiller meg selv. Men det gjenstår bare å se.
Etter vurdering over lang tid og oppfordring fra en fornøyd venninne, har jeg konkludert med at laser er verdt å gi et forsøk. På grunn av irriterende mye hårvekst nedentil har jeg i over to år tatt brasiliansk voksing omtrent månedlig. 500 kr har jeg betalt hver gang, og det har etterhvert utgjort en ganske stor sum. Nærmere 15 000 kroner har jeg brukt(!), og det er penger jeg nå i ettertid ser på som delvis bortkastet.. For meg har voksing vært en midlertidig og kortvarig løsning som har funket greit der og da, perfekt hvis man skal noe spesielt, som en sydentur for eksempel. Men langt ifra en optimal løsning på sikt – for MEG. Jeg opplever å få nupper og mange inngrodde hår av voksing, men ved bruk av laser skal ikke det være et problem. De 15 000 kronene jeg har brukt på voksing kunne jeg faktisk heller brukt på og fullført en hel laserbehandling! Nå er jeg omsider i gang med prosessen, og heretter skal jeg mest sannsynlig aldri “kaste bort” flere penger på å vokse.
Klokka 9 i morgest møtte jeg spent opp hos Hudspesialisten, klar for første time! Der møtte jeg på en “godt voksen” dame som tok meg i mot med et varmt smil. Vi fikk med en gang en god tone følte jeg, og hun fortalte at hun hadde jobbet med dette i 16 år. Lang erfaring på området er alltid betryggende! Hun hadde også jobbet på sykehjem tidligere og da visste jeg med det samme at hun var godt herdet for å jobbe med underliv, haha. I og med at jeg har tatt brasiliansk i over to år var det ikke et problem for meg å legge seg truseløs på benken med bena spredt – men kan forstå at andre tenker at det er ubehagelig. Om personen som utfører behandlingen opptrer profesjonelt (som jeg opplever at de fleste gjør), så skal “kleinheten” gå over ganske kjapt. Folk som jobber med hårfjerning har sett det aller meste skal jeg si dere, og hun som gjorde behandlingen på meg i dag fortalte at mine “hårproblemer” bare var bagateller i forhold til veldig mange andre. Det overrasket meg faktisk litt, men litt “godt” å vite også.
Først fikk jeg beskyttelsesbriller på for å beskytte øynene hvis laseren i tilfelle skulle komme i kontakt med øynene, så la jeg meg på benken klar for behandling. I forkant fikk jeg beskjed om å barbere meg 1-2 dager før jeg kom, slik at det skulle være lett å se hvor hårene gror. Likevel gikk hun over med høvel før hun forsiktig startet behandlingen helt ytterst. Der var ikke vondt i det hele tatt. Mindre hår=Mindre smertefullt. Men en gang hun kom lengre inn kjente jeg støtet bedre – og det var langt verre! Det føltes ut som korte varmestikk i huden som gjorde sabla vondt på de verste områdene, men smerten var heldigvis kortvarig og varte vel ikke i ett sekund engang. Behandlingen var faktisk ganske mye vondere enn jeg først trodde, jeg som har vokset i 2 år trodde at jeg var herdet som bare pokker, haha. Men altså.. HELT grusomt var det ikke, jeg fikk ikke lyst til å slå til henne liksom – men vondt? Ja!
På grunn av mye solarium tidligere har huden min fått en dyp farge som sitter godt, derfor kunne hun ikke ha for høy styrke på laseren i dag. Laseren søker etter mørke pigmenter (mørke hår), og derfor er blek hud og mørke hår det optimale for å få best mulig resultat. Jeg kan fint sole meg fikk jeg beskjed om, men da må jeg ha på meg shorts for å beskytte. Fjooh! Det var litt deilig å høre – litt solarium i ny og ne (type 1-2 ganger i måneden) er faktisk bare sunt. Og deilig!!
Nå er jeg sånn smått rød og litt øm, men ellers ingenting å klage over! Gleder meg faktisk til å komme tilbake for ny runde, men blir ikke før om 2 måneder.. 2-3 måneder mellom hver behandling i følge henne. Jeg har lest 6 uker? Jaja.. I mellomtiden kan jeg sole meg hvis jeg vil (med beskyttelse) og barbere helt som normalt. Etterhvert vil jeg merke at hårene vil falle av – og om ikke det skjer, skulle jeg ta kontakt! Da får jeg en ny behandling, helt gratis. Det kommer sikkert enda en oppdatering etterhvert, om dere ønsker det? Viktig for meg å vite om dere synes dette er interessant å lese om, so let me know!
Hei, fra en mildt sagt sliten Tuva! FOR en dag dette har vært!! Jeg er så overlykkelig over at alt gikk så bra i dag, og det var utrolig koselig at så mange tok turen innom! Vi har mange fine blogglesere, det er det i hvertfall ingen tvil om. Det ble mye mindre “kaotisk” enn hva jeg først hadde sett for meg, folk oppførte seg pent og hang pent på plass klærne etter seg, stort sett. Det er jo ingen selvfølge på slike klessalg! Utrolig flotte jenter, hele gjengen ♥
Nå er vi fire slitne bloggere som jeg tipper ligger helt utmattet i hver vår sofa, men som også er utrolig fornøyde etter et vellykket klessalg!! Herlighet.. De som stod fremst i køen hadde stått der siden kl. 07 i morgest – GALSKAP! Jeg måtte si til dem at de var gal, haha. De var så kalde etter å ha stått ute så lenge at jeg fikk helt vondt i meg, så som vi skal ha klessalg igjen blir det i såfall i sommerhalvåret. Å ha klessalg var supergøy og vi blir garantert til å ha det igjen en gang, men også VELDIG deilig at det er over for denne gang, hihi!
Nei guuuuri, nå er jeg sliten! Jeg har masse bilder å vise fra salget, men nå må jeg bare koble av hjernen for et par timer. Har såvidt spist de siste par dagene, så at Vegard overrasket med pinnekjøtt til middag (om et par timer) kunne ikke passet meg bedre. Need some food! Runder av her med å si tuuuusen takk til alle dere som kom innom i dag ♥
Hei på dere, mine vakre blogglesere! Beklager all maset om klessalg og om hvor stress det er – MEN DET ER DET VIRKELIG! Jeg rekker ikke å tenke på noe annet. Har holdt på med forberedelser stort sett hele dagen, og kan endelig føle meg klar for morgendagen – da skal alt rigges på plass. Ikke at det blir en mindre hektisk dag, snarere tvert i mot. Tipper jeg må kjøre 4-5 turer med lass av søppelsekker ned på lokalet, i tillegg må jeg huske på å dra på IKEA og kjøpe flere stativ. Hjelp.. I morgen (og på søndag) skulle jeg hatt fire hender! Eller ti.
Gleder meg sånn til å hilse på alle sammen som møter opp ♥ Og jeg skal ikke legge skjul på at det skal bli ekstremt deilig å bli kvitt alle søppelsekkene med klær også. Vegard blir minst like gal (om ikke mer..) av alle klærne som ligger rundt omkring i leiligheten, så søndagen kan ikke komme fort nok for noen av oss, haha. Når søndagen er forbi lover jeg mer interessant og variert lesning her inne, klessalget er det eneste fokuset jeg har om dagen.
Se på rotet rundt meg, skulle tro jeg aldri kom i mål! Finner hele tiden nye klær å putte i søppelsekkene.
Å være modell og fotograf samtidig er ikke bestandig like lett.. Jævlig frustrerende, for å si det rett ut! Tenker bare på de stakkars naboene som kan titte rett inn vinduet, å se meg løpe rundt i leiligheten og leke supermodell med et kamerastativ på slep. Ikke at jeg egentlig bryr meg, men sikkert et ekstremt komisk syn. Av de 156 bildene som nettopp ble tatt var det en lang rekke av dem som ble mindre heldige, de bildene som jeg vanligvis klikker rett i papirkurven. Men ikke i dag! I dag skal dere få se et mindre heldig resultat av fotoshooten jeg nettopp hadde med meg selv.
Okei, dette var bare et testbilde! Her fant jeg ut at det kunne være en idè å rydde bort ryggsekkene som lå slengt på gulvet.
Langt ifra mitt aller verste bildet, men jeg så jo helt DESPERAT ut?? Hahaha.
Hei på dere! Tok meg en bloggfri dag i går som dere forhåpentligvis merket, men med litt dårlig samvittighet da.. Ting forandrer seg – nå føles det helt unaturlig og ikke bra i det hele tatt å ikke oppdatere bloggen i løpet av en dag. Før kunne det gå flere uker, til og med flere måneder mellom oppdateringene. Stolt og fornøyd med meg selv som har kommet så godt inn i bloggrutinene, og ikke minst at jeg elsker å blogge ♥
Hadde fri fra jobben i dag på Dagsenteret, men har for det om vært veldig produktiv og fått unnagjort en god del praktiske ting. Rumpehaken min er borte (… mer om det senere) og har hentet to spennende pakker på posten.
Pakken til venstre fra Junkyard er faktisk til DERE! Eller.. Til 30 stykk av dere i allefall. Pakken inneholder noe av det vi skal fylle goodiebagsene med, som de 30 første på klessalget på søndag skal få. Goodiebagsene vil inneholde fine ting, så det kan med andre ord lønne seg å være tidlig ute! Pakken til høyre er til meg selv, hehe – og den inneholder noe som vil gjøre blogghverdagen min betraktelig lysere nå i mørketiden. En ekstern blits! Gleder meg sånn til å teste den ut når jeg har fått kjøpt batterier.
I dag har jeg også tatt bilder av bilen min, så nå er endelig bildene som skal brukes i salgsannonsen i boks. Jeg har utsatt og utsatt hele salgsprosessen i flere måneder, har nok gjort et forsøk på å fortrenge at jeg faktisk skal selge den. Jeg elsker bilen min, virkelig! Min aller beste venn gjennom tykt og tynt i over to år, og det er med blytungt hjerte at jeg nå skal selge den. Personen som kjøper den er heldig, og vil garantert få se meg gråte litt også i samme slengen, haha! Men jeg må bli voksen en gang jeg også, Vegard har bil og vi trenger ikke to biler. En slik luksus har vi ikke råd til, og vi drømmer jo også om å kjøpe en fin leilighet sammen etterhvert. Og da må bilen min ofres </3
Når finn-annonsen er lagt ut skal jeg linke til den på bloggen, men dere kan jo få se noen bilder allerede nå! Jeg tror faktisk aldri dere har sett bilen min skikkelig?? På høy tid at dere får sett den, før den blir borte..
Er den ikke utrolig fin? Bilen min heter BMW 118 Coupe M-sport, er veldig trofast og helt rå å kjøre. 2010 modell, gått 106.000km og 6-trinns manuell gir.Interessert i mer info? Ta kontakt på mail: [email protected].
Hello! I dag har jeg bestilt min første time for laser – wihuuu! På mandag skjer det, første steg mot en mindre bekymringsfull bikinisesong. Når den dagen kommer at jeg kan dra på meg den minste bikinitrusa uten å tenke over om bikinilinja er klargjort for offentligheten, den dagen er jeg lykkelig. #girlproblems.
Har også fått gjort unna noen ærend i forbindelse med klessalget, vært på jobb og trent full body med Anna og Ingrid. Anna inviterte meg med på trening og jeg sa bare ja på automatikk for å lure hjernen min til og ville trene. Den sofaen altså, den var pinadø så deilig å ligge på når klokken nærmet seg treningstid at det var like før jeg meldte pass. Måtte virkelig krige med stå-på-viljen min for å ikke feige ut å sende message til Anna om fravær. Men, heldigvis hater jeg å være en “ditcher” så staheten min vant denne gangen, og ingenting føles bedre etterpå! THAT feeling, sier jeg bare! Kan med glede krysse av ukas første økt, så da var det bare to igjen.. Jeg er inne i en skikkelig dårlig treningsperiode og har derfor satt meg et realistisk mål om å trene tre ganger i uken. Må dusje og legge meg, jobb i morgen 08:00 venter.
Straks skal jeg ut døren for å hente Anna og få unnagjort et par småting som må gjøres før klessalget på søndag. Men først vil jeg vise dere de siste bildene fra shooten:
Jeg kommer mest sannsynlig aldri i mitt liv til å se bedre ut utseendemessig enn hva jeg gjør i dag. Naturen går sin gang, kroppsdeler kommer etterhvert til å begynne og henge og rynkene blir bare flere for hvert år som går – haha, en smålig deprimerende tanke.. Derfor har jeg faktisk lenge hatt lyst til å ta noen kule lettkledde bilder av meg selv, aller mest for minnene sin del. Da kan jeg en dag vise fram bildene til barnebarna mine, og fortelle at “Bestemor har vært sexy en gang i tiden hun også – bare se her!”. Så helt på slutten av fotoshooten jeg hadde med Nandita for noen uker siden, tok vi noen toppløse bilder just for fun. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet av bildene! Selv synes jeg bildene ble smakfulle og fine, og ikke for vulgære. Likte du bildene?
De første bildene fra shooten kan dere se her og her, om dere vil.
For ett år siden, akkurat i dag, satt jeg på flyet på vei hjem fra Cabarete. Min beste opplevelse så langt i livet, tre måneder i Den Dominikanske Republikk var over, og jeg skulle reise hjem til kjæresten min som ventet på meg. Man kan trygt si at vi ikke hadde oddsene på vår side da jeg reiste fra Norge. Den sommeren tok han valget om å flytte uten meg til Trondheim for å studere, og det var i det øyeblikket avgjørelsen ble et faktum at jeg bestemte meg for å reise til Cabarete i tre måneder. For å ta opp fag, men aller mest for å ta vare på meg selv. På det tidspunktet var det like før jeg møtte veggen, det holdt på å klikke for meg, jeg var utslitt og alt jeg trengte var å komme meg vekk. Å reise bort over en lengre periode er virkelig terapi for sjela – det anbefales, til deg som trenger det!
Det var starten på et avstandsforhold som skulle vare i ett år. Vet ikke om man fortsatt kunne kalle det for et “forhold”, for forholdet var så syltynt at jeg tvilte sterkt på at “vi” fortsatt ville eksistere når jeg kom tilbake. Heldigvis klarte jeg for første gang å gi helt faen i alt som føltes ut som en endeløs motgang i livet mitt, og jeg klarte endelig å tenke klare tanker igjen. Alt av bekymringer lot jeg ligge igjen i Norge – og det beste av alt: Det funket! Det funket som bare pokker, faktisk. Disse månedene skulle jeg nyte og “finne meg selv”, og jeg skulle kun tenke på MEG! For en befriende følelse jeg hadde i kroppen, jeg følte meg så selvstendig og totalt uovervinnelig. Alt dette høres helt sikkert superteit ut for mange, men jeg klarte å finne en indre ro som jeg aldri før har følt på. Og den roen har jeg enda.
“Man kan ikke ha det bra med andre, om man ikke har det bra med seg selv” – et utsagn som er så ufattelig sant. Det jeg tror jeg vil fram til er at man må virkelig gripe alle mulighetene man får her i livet, uansett om man har en kjæreste som “holder deg igjen”. I dag er jeg faktisk overlykkelig og takknemlig for at Vegard valgte å flytte fra meg, for det var nettopp det som gjorde at jeg ga faen i alt og reiste bort i tre måneder. En stor avstand over lengre tid var akkurat hva vi trengte på det tidspunktet, og avstanden fortsatte (heldigvis) når jeg kom hjem til Norge også. Ett år gikk før vi flyttet sammen igjen og aldri, og da mener jeg aldri, har vi hatt det bedre enn nå.
Det var egentlig ikke dette jeg hadde i planene å skrive om (…), men så ble det plutselig bare slik da. Hadde først tenkt å lage et skikkelig “throwback”-innlegg om Cabarete med masse bilder, for selv om det er ett år siden får jeg stadig spørsmål om studieturen. Spør i vei om du lurer på noe om Cabarete/Studyaway, så tar jeg med spørsmålene i innlegget.
PS: Under kategorien “Cabarete” finner du alle bloggpostene mine derfra, der kan dere finne svar på mye.
Jeg skal fortelle en liten og veldig teit “hemmelighet”.. Jeg hater close up-bilder av ansiktet mitt! Virkelig. Et uproporsjonert ansikt er alt jeg ser. Jeg kan stirre i en evighet, og alle “feilene” er ikke vanskelig å finne. Jeg kan kjenne en panikk strømme inne i meg om noen kommer for nært med et kamera – ingen hadde vel trodd det om ei som kaller seg for “blogger”, haha? Nærbilder er så blottet og nakent, ett ansikt som ikke har noe å gjemme seg bak. Som en kropp, for eksempel. Det er lett å spille på kropp, om man ikke er helt komfortabel med ansiktet. Så utrolig teit tankegang? Jeg vet. Det er ikke ofte jeg tar slike close up-bilder.
